En uvanlig kvinnes dagbok

Igjen har jeg vært totalt oppslukt av en av bøkene til Margaret Forster; "Diary of an ordinary woman" Oppsummert i ett ord kan jeg bare si: Fantastisk! Om boka handler om en "vanlig kvinne", demonstrerer den fullt ut at Forster er en alt annet enn "vanlig" forfatter. Jeg er blitt avhengig!

Som jeg har skrevet før, kan jeg ikke finne norske oversettelser av Forsters bøker, så jeg fortsetter å lese dem på engelsk. Nå begynner jeg å sette veldig pris på at hun ikke er oversatt, for det gir meg en ekstra dimensjon å lese på engelsk. Jeg har alltid vært veldig glad i og fascinert av språk, og jeg blir stadig påminnet om hvorfor når jeg luller meg inn i engelske formuleringer. Nå ser jeg bare fram til neste leseopplevelse av og med Forster.

Det nytter nesten ikke å beskrive denne boka med få ord, men jeg skal forsøke. Historien som fortelles er rett og slett kvinnen Millicent Kings dagbok, fra hun er en 13 år gammel selvopptatt jente rett før utbruddet av første verdenskrig til hun er en gammel kvinne på over 90. I forordet får leseren vite at Margaret Forster ble kontaktet av King, og tilbudt å lese, redigere og utgi dagbøkene hennes. Noe skeptisk gikk Forster med på å møte King, forberedt på at dagbøkene ville være uinteressante for andre enn King selv og hennes familie - men det viste seg å være feil.

Fra første dagboknotat var jeg fengslet av Millicent; hennes måte å skrive på og hvordan hun betraktet verden. Etter hvert som hun ble eldre, skildres hennes oppvekst og modning, parallelt med utviklingen i verden gjennom to verdenskriger, koreakrigen, kvinners frigjøringskamp og den kalde krigen - i tillegg til mange andre hendelser gjennom nesten et helt århundre. Millicent er overhodet ikke en "ordinary woman" etter min mening, tvert imot synes jeg hun er veldig frigjort og nytenkende sett i lys av tida hun levde i.

Da jeg motstrebende måtte innse at siste dagboknotat var lest, etter å ha levd med Millicent i med- og motgang gjennom 80 skildrede år, avslører forfatteren en hemmelighet: Hun har diktet opp alle dagbøkene! Grunnen er at hun aldri hørte mer fra Millicent King etter å ha møtt henne én gang. Da var hun imidlertid blitt så tent på ideen om et helt liv i dagbokform, at hun bestemte seg for å dikte det fram. Jeg må bare si: takk og lov for det!

Og takk og lov til M som er den som fikk meg interessert i å lese Margaret Forsters bøker, det er jeg veldig glad for! Hvilken bør jeg lese nå?