Jeg har garantert lest denne overskrifta før, og skal på ingen måte ta æren for ordspillet - men det passer så glitrende (he he) til dagens innlegg at jeg velger å bruke det.
NB: innlegget inneholder sterke bilder som kan støte sarte juletre-nostalgikere!!
For i dag tok jeg altså farvel med juletreet. Det er ikke veldig trist, egentlig bare veldig deilig å få det ut. Når jula er over, så er den over. Men merkelig er det at det er så utrolig koselig å pynte til jul i adventstida, og samtidig så befriende å fjerne pynten så fort nyttårsaften er passert.
Først fjerna jeg all pynten og lysene. Ikke noe merkverdig med det. Så gjelder det å bli kvitt selve treet.
Grønne greiner. Men skinnet kan bedra. Kanskje du alt har sett at treet er for jevnt og fint til å være ekte?
Neste skritt var å brette inn greinene.
En liten, ganske så potent, grein nekta først å la seg temme.
Ned med deg!
Sånn ja!
Og så (og nå begynner de virkelig sterke bildene, jeg
har advart deg!) foldes treet sammen som en paraply...
... plukkes fra hverandre...
... og legges tilbake i esken sin. Klart til gjenbruk neste år.
Juletre i plast er jo blitt ganske vanlig etter hvert, så det er mange flere enn meg som pakker sammen treet på denne måten. For meg var det ikke noe valg da JE ble skikkelig allergisk av treet da han var liten. Første gang han ble syk, måtte treet kastes ut dagen etter at det var pynta, så den jula hadde vi ikke noe tre. Selve julaften var vi ikke hjemme, men jeg savnet tre i romjula. Året etter gikk jeg til innkjøp av dette treet, som jeg nå har hatt i snart 15 år.
Jeg synes det ser fint ut når det er pynta jeg!
