Jeg har vært på seniorkino igjen. Midt på dagen. I dag var det bare meg i salen - ja, også godteposen min, da. Småsjokolader, nam nam! Litt rart var det å være helt alene i salen, men når filmen var i gang tenkte jeg ikke på det.
Jeg så den danske filmen Superclásico. I korte trekk handler den om Christian som reiser til Buenos Aires for å ta en alvorprat med sin kone Anna som har funnet seg en ung elsker og vil ha skilsmisse. Her er både alvor, humor og sterke, ildfulle følelser.
Filmtittelen henviser også til fotballkampen mellom Buenos Aires-rivalene Boca Juniors og River Plate. Anna er fotballagent, og hennes nye kjæreste er stjernespiller på Boca Juniors, så litt fotball byr filmen også på. En helt ok film.
Jeg liker å gå på kino midt på dagen! I går var jeg på seniorkino i Lillestrøm og så "Ekstremt høyt og utrolig nært". Foruten meg, var publikumet stort sett pensjonister. Kinobilletten var til halv pris, og en kaffekopp var inkludert. Kvikklunsjen var nettopp det - altså en kvikk lunsj - siden det var noen timer siden frokost.
Nå må du ikke tro at seniorkino er for dem som er gamle eller har honnørbevis (som jeg har fordi jeg i sin tid fikk tidsbegrenset uførestønad, det var før Nav innførte begrepet arbeidsavklaringspenger som erstattet det meste av tidligere stønader). Neida, seniorkino er for alle.
Filmen var veldig , veldig trist - men også fin og tidvis morsom. Den handler om en gutt som mistet faren sin i 9/11, og hvordan han prøver å holde minnet om faren levende. Trailer kan du se her:
Joda, det var selvfølgelig Hodejegerne jeg så i går, som både Tove og Helen tippet. Men jenter, dere får ingen premie for det - det var nok for åpenbart at det var den som sto på planen.
Før jeg sier hva jeg synes om filmen, vil jeg sutre enda mer over denne forkjølelsen min. Den blir ikke bedre, og i natt våknet jeg klokka 4 av et voldsomt trykk i panna og sår hals. Sto opp og tok paracet + ibux, og så litt på tv for å prøve å bli trøtt. Det er veldig mye rart på tv midt på natta, altså. For eksempel Svisj, som er en speeda programleder som sitter og tar imot sms fra andre folk som heller ikke får sove (kanskje de også er forkjøla), spiller musikk og gir quiz-oppgaver som er så enkle at spillet Ludo virker komplisert i forhold.
Vel, jeg ble ikke trøttere, fikk bare enda mer vondt i hodet av tv-lyden, så jeg gikk og la meg igjen og hørte på pusten til HP i stedet. Etter hvert virket dopet jeg hadde tatt, og jeg sovnet igjen. Nå er dessverre virkningen over, og dermed er det en usynlig person som står og presser noe hardt mot panna mi igjen... Tid for en ny dose tabletter rett etter dette.
Så til filmen: Med beklagelse til alle som mener at dette er årets norske film, må jeg innrømme at jeg ikke synes den var så god. Den var ikke dårlig heller, men ganske intetsigende. Joda; gode actionscener og tidvis spennende - men jeg synes den hadde brent kruttet midtveis. Selv om jeg ikke er noen fan av actionfilmer, må jeg si at jeg likte actionscenene bedre enn de mer følelsesmessige dialogene som overtok etter hvert. Dem trodde jeg ikke på i det hele tatt, det ble for overfladisk. Jeg har ikke lest boka, men det er mulig at den inneholder flere detaljer som gjør historien mer troverdig - slik jeg har sett i andre filmatiseringer av bøker.
Så sånn er det med den saken. Her er uansett traileren; jeg går til medisinskapet!
Jeg går altfor sjelden på kino. Derfor er jeg veldig fornøyd med at jeg nå har vært på kino for andre gang på en uke! Denne gang på en skikkelig latterbombe, nemlig "Bridesmaids" - som jo betyr brudepiker. Jeg trodde filmen skulle være litt tragisk ut ifra det jeg hadde lest om den - nemlig at hovedpersonens venninne skal gifte seg, hun velger sin beste venninne (hovedpersonen) som forlover, men forloveren er utrolig mislykket i livet og går på den ene smellen etter den andre til hun holder på å ødelegge alt både for seg selv og andre. Slik var det - men det jeg ikke hadde fått med meg var at historien fortelles med enorme porsjoner galgenhumor og selvironi på den stakkars hovedpersonens vegne. Hun setter seg selv i så mange håpløst ydmykende situasjoner at seeren normalt sett ville krympe seg i stolen på hennes vegne. Men humoren vinner - og jeg for min del lo mesteparten av tida. Og jeg lo ikke alene, for å si det sånn.
Selvfølgelig byr filmen på litt romantikk også, Hollywood fornekter seg ikke. Vil du se en koselig film som får deg i godt humør, er denne et godt valg!
I går så jeg filmen "Midnight in Paris" på kino. Sukk, den var så nydelig at jeg ikke ville at den skulle være slutt... Løp og se!
Handlingen kort fortalt: Gil Pender er i Paris med sin forlovede og foreldrene hennes. Ikke skjønner jeg hvorfor han vil gifte seg med den dama, for det er klart for meg (og antagelig de fleste som ser filmen) at de er så forskjellige som salt og sukker. Men bra er det, for det får Gil til å utforske Paris på egen hånd. Han er en uforbederlig romantiker, og besatt av 1920-tallets Paris som han drømmer om og regner for å være den beste tidsepoken noensinne. Og - jammenmei - havner han i en tidsreise og befinner seg plutselig i Paris på 1920-tallet, sammen med berømtheter som Cole Porter, Ernest Hemingway, Pablo Picasso, Salvador Dali og mange, mange andre.
Det er alt du får vite. Eller nei, to ting til: Det ene er at filmen får deg til å lengte etter å reise til Paris, snarest mulig - helst i natt. Det andre er at den er regissert av ikoniske Woody Allen. Men ikke la det skremme deg, den er overhodet ikke spesielt dyp, sær eller vanskelig tilgjengelig.
er familiens yngste medlem. Han er en Alaskan Malamute, og ble født 18. mai 2012.
Instagram
Jeg er også på instagram. Der heter jeg kjerstivic. Følg meg gjerne!
Bildene mine...
... er mine egne, hvis ikke jeg har skrevet noe annet. Du må gjerne låne dem til ikke-kommersiell bruk. Vær i så fall snill og oppgi hvor du har lånt fra. (Dette bildet er fra Lærdal, tatt sommeren 2008.)
