Klippe eller ikke klippe?

Å, jeg er så lei hår! Mitt eget hår, altså - ditt hår er sikkert helt ok. Men mitt...!? Du kan få kjøpt det billig nå.

 

Jeg blir liksom aldri fornøyd med det. Eller vent - noen dager er jeg ganske fornøyd. Da tenker jeg: Jo, slett ikke verst. Men andre dager. Da er det definitivt verst. I dag er det en av de andre dagene, og det var det i går også, og dagen før det. Noe må gjøres.

Til uka har jeg time hos frisøren. Den er ikke egentlig bestilt for å gjøre noe drastisk, bare for å stusse litt. Men jeg ringte dit i dag for å sjekke at det er satt av nok tid til å kunne gjøre mer enn å stusse. Hvis jeg vil det.
"Men du skal da vel ikke klippe deg kort?" spurte frisøren (som jeg kjenner ganske godt privat også). "Nei, det syns jeg ikke!"

Men så la hun til: "Men du bestemmer jo selv, da!"

Så nå tenker jeg så det knaker helt ut i de grå hårene. Studerer blader for å se etter ideer til en fin klipp... men alle damer i alle blader har jo langt, nydelig hår. Hvor er de lekre, kortere sveisene? Ser du noen så send dem min vei!

Vinnerlykke = hverdagslykke

Jeg er en vinner - igjen! I sommer fikk jeg en hyggelig overraskelse da jeg vant et visakort med 1000 kroner for å ha svart på en leserundersøkelse. Vel - nå har det samme skjedd, men premien er produkter fra Babor - krem, serum og øyekrem. Gjett om jeg ble både overrasket og kjempeglad da pakka lå i postkassa her om dagen, helt uventet!

Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om Babor før... men hva har man internett til? Google, min trofaste venn, kunne raskt informere meg om at Babor er et tysk hudpleiemerke som startet i 1956. Produktene ser ut til å være kostbare, og da er de forhåpentlig bra også!? Det skal bli gøy å teste dem.

Den gavmilde giver var bladet Stella. Innimellom når jeg surfer på nettet og bare fordriver tid, svarer jeg på noen konkurranser her og der. Kan ikke skade, tenker jeg - og noen vinner jo.

Og så var det altså meg - igjen! Blir litt glad av sånt, jeg.

Ventetid

Motstår fristelsen til å spane i alle butikkene som har salg og tar i stedet en latte mens jeg venter på JE som har et ærend i senteret i Lillestrøm. Greit å unngå å bruke penger jeg ikke har på ting jeg ikke trenger...
(Blogget fra mobil.)

Morgenstemning

En rolig morgenstund med kaffekoppen er viktig for meg. På grunn av nakkeskaden min, er jeg ofte ekstra stiv og verkete om morgenen, og da er det godt å kunne begynne dagen i ro og fred.

I dag drakk jeg av rosekoppen jeg har kjøpt på en bruktbutikk. Melk må jeg ha i kaffen, og dagens melkemugge kommer fra HPs side av familien. Det romantiske brettet er en gave fra mamma.

Bamse er også glad i rolige morgener. Han sover ute i hundegården, men får komme inn om morgenen. Da går han rett til senga si for å ta seg en  ekstra blund.

Er han ikke søt? Han er åtte måneder nå, og er fortsatt en liten gutt. Det vil si - liten i hodet, men stor i kroppen. Vi veide ham  nylig... 31 kilo! Forhåpentlig har han snart nådd toppvekta si...

Piknik i det hvite

I dag var det meldt strålende solskinn, så jeg hadde bestemt at jeg skulle ha en liten piknik i skogen. Riktignok varmer ikke sola noe ennå, og dessuten ble det overskya. Men pytt, pytt - tenkte jeg og dro av gårde med sekk på ryggen. 

I sekken hadde jeg blant annet en termos med varm sjokolademelk og sitteplate.

Den faste turkompisen var selvfølgelig med. Bamse er ikke vant til at vi stopper og setter oss ned når vi er på tur, så han skjønte ikke noe av det med en gang. Men da jeg satte fram en vannskål og ga ham et par gulrøtter (han er helt vill etter gulrøtter, snakker om sunn hund!) roet han seg. Vi ble ikke lenge, etter ti-femten minutter kjente jeg godt de 3-4 kuldegradene.

Mye av turen gikk på en tømmervei som en av bøndene i nærheten har kjørt opp. Det er helt supert, da kan vi gå til fots langt inn i skogen selv om det er snø. Etter hvert skal Bamse lære seg å være med på skitur også. Han har prøvd littegrann med HP, men er engstelig for ski og staver og blir for stressa til at det fungerer ennå. Men så er han jo fortsatt en liten valp (selv om størrelsen kan lure oss...) og har mye å lære.

Suppe på Strømmen

I stedet for de vanlig brødskivene ved kjøkkenbordet hjemme, koste jeg meg med lunsj på kafe i dag. Først hadde jeg vært hos fysioterapeuten på smerteklinikken, og jeg hadde bestemt meg for å gjøre en liten utflukt ut av turen for å få litt avveksling.

På Cafe Barista på Strømmen er det koselig å sitte. Jeg fant ut at gulasjsuppe passa perfekt i det tåkete, ugne været - og den var virkelig god! Sterk og kraftig, med en stor klatt rømme som prikken over i-en.

Etterpå tok jeg (selvfølgelig) en latte.

På utsiden så det slik ut. Pass på lårhalsen! Jeg måtte heldigvis ikke krysse denne gårdsplassen for å komme til biblioteket som ligger vegg i vegg med Barista.

Jeg har ikke behov for å låne noen bøker, egentlig, siden jeg har en bunke liggende. I tillegg har jeg nettopp begynt på en murstein på 600 sider av Kate Morton. Men når jeg først var ved biblioteket ville jeg snuse litt rundt og se om jeg kunne finne noe interessant. Det gjorde jeg selvfølgelig... Og siden jeg er litt hekta på selvutvikling for tida (jf. ønsket mitt om å bli flinkere til å være til stede i øyeblikket), lånte jeg en bok av Deborah Borgen som er kjent fra blant annet tv-programmet Åndenes Makt. "Magisk hverdag: fra magefølelse til målrettet selvutvikling" heter boka. Det blir spennende å lese den!

Du grønne, glitrende tre - farvel

Jeg har garantert lest denne overskrifta før, og skal på ingen måte ta æren for ordspillet - men det passer så glitrende (he he) til dagens innlegg at jeg velger å bruke det.

NB: innlegget inneholder sterke bilder som kan støte sarte juletre-nostalgikere!!

For i dag tok jeg altså farvel med juletreet. Det er ikke veldig trist, egentlig bare veldig deilig å få det ut. Når jula er over, så er den over. Men merkelig er det at det er så utrolig koselig å pynte til jul i adventstida, og samtidig så befriende å fjerne pynten så fort nyttårsaften er passert.

Først fjerna jeg all pynten og lysene. Ikke noe merkverdig med det. Så gjelder det å bli kvitt selve treet.

Grønne greiner. Men skinnet kan bedra. Kanskje du alt har sett at treet er for jevnt og fint til å være ekte?

Neste skritt var å brette inn greinene.

En liten, ganske så potent, grein nekta først å la seg temme.

Ned med deg!

Sånn ja!

Og så (og nå begynner de virkelig sterke bildene, jeg har advart deg!) foldes treet sammen som en paraply...

... plukkes fra hverandre...

... og legges tilbake i esken sin. Klart til gjenbruk neste år.

Juletre i plast er jo blitt ganske vanlig etter hvert, så det er mange flere enn meg som pakker sammen treet på denne måten. For meg var det ikke noe valg da JE ble skikkelig allergisk av treet da han var liten. Første gang han ble syk, måtte treet kastes ut dagen etter at det var pynta, så den jula hadde vi ikke noe tre. Selve julaften var vi ikke hjemme, men jeg savnet tre i romjula. Året etter gikk jeg til innkjøp av dette treet, som jeg nå har hatt i snart 15 år.

 Jeg synes det ser fint ut når det er pynta jeg!

Det blir jul allikevel

Jammen var det koselig å finne denne velfylte adventskalenderen da jeg sto opp i dag! Den er bare min! Er ikke jeg heldig?

Brått har det gått en uke siden forrige oppdatering. Jeg skrev jo så kjekt at jeg var på bedringens vei, men det viste seg å være falsk alarm. I stedet ble jeg mye verre. Til slutt måtte jeg tilbake til legen igjen, og han konstaterte raskt at jeg hadde bihulebetennelse.

Da ble det penicillin allikevel, ti dagers kur. Jeg fikk også avsvellende tabletter og spray for slimhinnene og beskjed om å drikke mye vann, spise paracet og ta det rolig. Akkurat det med å ta det rolig hadde han ikke behøvd å si, for jeg har vært helt ute av funksjon i over en uke. Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så dårlig: hodet har gjort så vondt at jeg trodde det skulle sprenges. Au au au...!!!

Og som de sier: en ulykke kommer sjelden alene... En kveld jeg satt i stresslessen og døste, med blikket hvilende ut mot spisestua, syntes jeg at jeg så noe som pilte over gulvet og inn gjennom kjøkkendøra. "Hæ?" tenkte jeg. "En mus?" Jeg karret meg opp av stolen, snek meg bort til kjøkkendøra og tittet forsiktig inn - litt engstelig for hva jeg skulle få se. Men der var det jo ingenting. "Har jeg hallusinert? tenkte jeg (for jeg må innrømme at hjernen har vært ganske sløva både av sykdommen og medisinene).

For å gjøre historien kort: vi fant spor etter mus i spisestua. Vår gamle venn Rapp ble satt opp på kjøkkenet (siden vi antok at musa nå befant seg der) og morgenen etter satt en liten tass i fella. Og jeg var alene hjemme... Jeg må innrømme at jeg var stolt av meg selv da jeg torte å ta den døde musa ut av fella. For sikkerhets skyld har jeg satt opp fella på nytt. I tillegg har vi ringt et skadedyrfirma som kommer på mandag for å se hva som kan gjøres. Nå prøver jeg foreløpig å fortrenge tanken på den vaskejobben som venter for å desinfisere her og der. Vi venter med grovvaskinga til vi er noenlunde sikre på at det ikke kommer flere mus (og for min del må jeg uansett vente til det ikke gjør vondt bare jeg snur på hodet...).

Nå gjelder det bare å prøve å kose seg med første smak av advent. Vanligvis er det litt stress å gjør klar adventskalendere til både JE og HP til 1. desember. Nå som jeg var utmeldt av samfunnet fra 21. november, måtte det bare bli som det ble. Heldigvis hadde jeg forberedt litt før jeg ble syk, så JE sin kalender har i alle fall de tre første pakkene.

HP sin kalender hadde jeg kommet enda lenger med, men den må også suppleres når jeg orker å gå i butikker igjen.

Selv Bamse har kalender! Men den er heldigvis klar til bruk fra dyrematprodusenten Hill's. Bamse kan vinne mat og godbiter! Vi bruker ikke Hill's for vanligvis, men vinner han så er det klart han skal få smake på det. Jeg regner med han synes det er greit at vi skraper en luke for ham hver dag.

Når nettene blir lange...

... og kulda setter inn. Da flytter det en liten mus i kjellerboden inn... 

Joda, det oppdaga vi i går. Musa hadde gnagd hull i sekken med foret til Bamse. Forsåvidt har vi vel vært heldige, som har bodd i et hus som ligger så å si midt utpå et jorde i fem år uten å se spor etter mus i huset. Men uansett; vi vil ikke ha dem her inne!

Gode gamle Rapp musefelle ble innkjøpt på jernia. Det gjelder å være forsiktig når man setter opp denne (det var det HP som gjorde...) eller kan man lett få seg et rapp over fingrene som garantert vil svi.

Lokkematen er ikke ost, men biter av forkulene til Bamse.

Mens vi venta på at musa skulle bite på, tenkte vi på vaskejobben som venter i boden for å fjerne alle spor etter muselort... (vi satt ikke nede i boden og venta, altså...).

Allerede få timer etter at fella var satt opp i går, hadde en liten rakker bøtt med livet. Det var et skikkelig blodbad, som jeg forskåner dere for å vise bilde av. Vi gned hendene sammen og satte opp fella på nytt (ja, HP denne gangen også). Og i morges hadde vi jammen fanga mus nr. to. Men den hadde bare blitt sittende fast med halen og hadde klart å dra med seg fella ned fra en hylle, bortover gulvet og var på vei under en annen hylle.

Det er ikke mulig å skrive det ordet jeg utbrøt da jeg fikk se den sprellende musa i fella. Kort fortalt: HP (min helt!) løftet fella med musa hengende fast, bar den opp kjellertrappa og ut på gårdsplassen hvor han gjorde kål på den. Jeg veit ikke hvordan, for jeg venta inne.

Og nå har HP til og med klart å lokalisere museinngangen og sørga for stengte dører for alle andre pelskledte vesener enn Bamse. Allikevel skal fella få stå framme noen dager til, i tilfelle flere hadde kommet seg inn før inngangen ble stengt. Og hvis alle går i fella, kan vi om en måneds tid feire jul igjen.

Mysteriet med venstrehanskene

Vanligvis er det sokker som blir borte. Men her hos meg er det hansker til venstre hånd som forsvinner. Det oppdaget jeg da jeg begynte på høstens store prosjekt: rydding i klær. Planen er å jobbe meg igjennom alle skap og skuffer, og først ut var garderobeskapet med yttertøy, skjerf, luer, tjukke sokker og altså hansker.

Da hanskene var ferdig sortert, satt jeg igjen med disse fire høyrehåndshanskene. Spørsmålene står i kø:
- hvor er de fire venstrehåndshanskene?
- hvem har tatt dem?
- hvorfor er det akkurat hanskene til venstre hånd som er borte?
- har noen spist dem? (Bamse, er du den skyldige...?)

Jeg kaster ikke høyrehåndshanskene, for da dukker garantert venstrehåndshanskene opp. Og hvem vet; kanskje jeg treffer på en person med kun høyrehånd som fryser. Da kan jeg hjelpe til!

I stedet for å forbanne regnet...

... har jeg kjøpt meg nye støvler!
(Ok, helt ærlig: jeg kommer sikkert til å klage over regn i framtida også, når jeg synes det blir for mye av det - men akkurat i dag gleder jeg meg faktisk til å teste de nye støvlene mine!)

De har solide såler, som ikke skal være så glatte å gå på.

Kule detaljer med de sølvfargede spennene.

Litt morsommere å ta på seg enn de gamle grønne støvlene jeg hadde fra før. Jeg har tenkt på å kjøpe meg nye støvler lenge, og så oppdaget jeg disse i nettbutikken Landlige hjem. Klikk klikk, kode, klikk - kjøpt!

Ellers er jeg veldig glad i dag, fordi jeg slapp å sette injeksjoner i triggerpunkter i nakken i går. Jeg var på Ahus for å gjøre det, da legen konstaterte at vi kunne droppe det fordi jeg ikke har hatt noen effekt av det før. Sist jeg fikk det, var i juni - som du kan lese om her.

Dermed er formen som vanlig i dag, i stedet for at jeg er mørbanka i nakken og ekstra sliten og verkete. Det kommer nok til å bli feira med en aldri så liten lørdagskake om noen timer!

God lørdag!

Dagene surrer av gårde

Nå er det to og et halvt år siden jeg har vært på jobb. 30 måneder siden jeg måtte innse at det ikke nyttet å slite meg gjennom dagene lenger. Smertene tok all energi, jeg var konstant sliten og hadde ofte så vondt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre for å lindre det.

Fortsatt har jeg like vondt, men når jeg ikke trenger å pushe meg selv av gårde på jobb er det lettere å takle hverdagene. Jeg surrer rundt her hjemme og prøver så godt jeg makter å finne ut hvordan jeg kan ha det best mulig. Det er ikke alltid jeg er så flink til å lytte til kroppen min når den forteller meg at jeg trenger å hvile; for ofte "skal jeg bare" gjøre det ene eller det andre før jeg tar en pause. Sånn har det lett for å bli for en flink pike som ikke helt klarer å godta at hun ikke orker det samme som før. Jeg jobber med saken!

Dagene tusler av gårde, den ene dagen går litt inn i den andre når hjemmet er daglig base. Jeg tenker ofte at jeg er glad for at jeg ikke bor aleine, for da hadde dagene gått enda mer i ett. Men med mann og sønn som skal opp og ut om morran, blir det til at jeg også står opp. Det tror jeg er viktig; beholde en normal dagsrytme. Faktisk kjenner jeg også godt på kroppen at den ikke trives hvis jeg forskyver døgnet, sover for lite (eller for mye...) eller spiser (for mye) usunt. En god, jevn rytme er best for meg.

Disse 30 månedene har gått fort. Dagene går i det hele tatt fort. En gang imellom får jeg spørsmål om jeg ikke kjeder meg, når jeg bare går hjemme. Da prøver jeg å forklare den som spør at man får et helt annet utgangspunkt for livet når kroppen ikke fungerer som den skal lenger. At det ikke er spørsmål om å kjede seg eller ei. Men samtidig er jeg glad for at jeg ikke trenger masse action for å ha en god dag. Da hadde det vært enda vanskeligere å avfinne seg med at livet er blitt som det er blitt.

Hvordan livet mitt ser ut om ytterligere 30 måneder, aner jeg ikke. For å være realistisk, er det mest sannsynlig at jeg fortsatt er hjemme. I så fall håper jeg at jeg har blitt enda flinkere til å finne ut hva som skal til for at jeg skal fungere best mulig. I mellomtiden er det bare å la livet surre videre fra dag til dag.

Ett av dagens høydepunkt...

... er blitt en stille stund for meg selv etter å ha gått formiddagstur med Bamse. Som regel spiser jeg litt. I dag ble det blant annet rugsprø med brunost og en kopp te. Dessuten kjøpte jeg siste nummer av det svenske magasinet Drömhem og trädgård her om dagen, og det hadde jeg venta med å lese.

Teen kjøpte jeg i London, på Harrods. Boksen er så fin, og teen smaker veldig godt. Det er viktig å ta vare på sånne små godstunder i hverdagene som fyker forbi!

Frokost med brød av bygg

Frokost er veldig godt! Spesielt godt er det med ferskt brød, masse godt pålegg og flere kopper kaffe. Nå har jeg kommet i gjenge med å bake brød igjen, etter noen uker hvor det ble nedprioritert. Jeg må innrømme at jeg syntes det var et lite nederlag å kjøpe brød...

Da jeg skulle bake for noen dager siden, fant jeg en pose med byggmel i skapet. Den har stått der lenge, jeg husker ikke når jeg kjøpte den. I grunnen var det litt pussig, for jeg hadde tenkt å kjøpe byggmel og prøve å bake med det. Siden melet som sto bakerst i skapet fortsatt var innenfor holdbarhetsdato - ja, så ble det byggbrød!

Jeg fulgte en oppskrift som står på byggmelpakka. Det ble to brød.

Fine!? Av en eller annen grunn blir de veldig lyse. Jeg har bakt dem flere ganger nå, og prøvd å sette dem høyere i ovnen for å få litt mørkere farge, men de blir like lyse. Kanskje er det melet som gjør det?
Uansett; skorpa er knasende sprø, og brødene har fantastisk konsistens. Og - schmaker gooodt!!

Oppskriften (hentet fra byggmelpakka) får du her:

Byggbrød med linfrø
Siktet hvetemel 700 gram (11,6 dl)
Byggmel 300 gram (5 dl)
Linfrø 50 gram (0,8 dl)
Vann 600 gram (6 dl)
Gjær 50 gram (1 pk tørrgjær) (Jeg har også bakt med halv gjærmengde, det går fint! Beregn bare litt lengre tid til heving.)
Matolje 30 gram (2 ss)
Salt 12 gram (2 ts)

Blant hvetemel, byggmel, linfrø og salt. Hold igjen litt av hvetemelet for å tilpasse konsistensen på deigen etter hvert. Varm vannet til maks 37 grader, løs opp gjæren i vannet. Hell gjærvannet og oljen oppi melblandingen og elt det godt sammen. Bruk gjerne kjøkkenmaskin og la den gå en stund på lav hastighet. Tilpass deigens tykkelse med mer hvetemel hvis det trengs.

Nå deigen er passelig fast og fin, strør du litt mel over og setter den til heving. Dekk til bollen med et lokk, plast eller et kjøkkenhåndkle. La deigen heve til dobbelt størrelse. Ta den ut på melet bakebord og elt den godt. Del i to leiver og legg i brødformer som er godt smurt eller dekket med bakepapir. Kan også legges rett på bakeplate hvis du vil ha brød som er rundere i formen.

La brødene heve på nytt, cirka en halv times tid. Stek dem i 200 grader, nederst i ovnen i 40-45 minutter.

Lykke til!