To tette og en badehette

Hvor uttrykket jeg har brukt i tittelen kommer fra, aner jeg ikke - men det poppet opp i hjernen øyeblikkelig da jeg satte meg for å blogge om at jeg har begynt med bassengtrening. Der er det obligatorisk med badehette - altså måtte jeg investere i en frekk liten speedo, veldig rød som du ser!

Direkte kledelig kan man vel ikke påstå at badehette er... men så er ikke treninga noen moteoppvisning heller. Jeg har ventet lenge på å komme med på et treningsparti, og håper at det skal være bra for nakken min.

Nå skal jeg altså boltre meg i 33 grader varmt vann i 40 minutter en gang i uka. Jeg er desidert yngst av damene der. Til gjengjeld er fysioterapeutene som leder det veldig unge og kvikke. Først tenkte jeg at de antagelig så på meg som en liten lekkerbisken blant de eldre, mer robuste damene... men ved nærmere ettertanke forsto jeg at jeg tross alt er nærmere mødrene deres i alder. Akk ja...

God trening er det i alle fall, vannmotstanden gjør at bare det å gå fort er slitsomt. Skånsomt for kroppen skal det også være. Dog; man må være obs på småting som for eksempel å ikke ta knebøyninger mens man står på det dypeste... blobb, blobb...

Nå også som sykkelfantom

Jeg har spandert på meg ny sykkel! Den har fått navnet Kvikki, som er en liten avledning av Victoria. Den er rød og fin, av merket Nakamura et-eller-annet - sannsynligvis japansk - har 24 gir, og viktigst av alt: Har et styre som kan justeres høyt slik at jeg kan sitte ganske oppreist og sykle. Det er kjempebra, for når jeg ligger for langt ned og må støtte meg for mye på armene får jeg så utrolig vondt i nakken og den vonde armen. Nå kjenner jeg ikke stort mer enn vanlig.

Her er jeg i full mundur; bukse med padding, sykkeltrøye, hjelm (veldig viktig!) og hansker. Sykkelsko har jeg ikke kjøpt ennå, jeg ville først teste hvordan sykkelen fungerer for kroppen min. Men det tar nok ikke lang tid før jeg anskaffer det.

Skikkelig fin! I dag har min kjære og jeg vært på tur sammen. Det vil si: de første 12 kilometerne. Da skilte vi lag, og jeg syklet 6 km til for å nå målet mitt om 18 km. Jeg har økt gradvis siden jeg kjøpte Kvikki, og det går bra. HP hadde slitt seg gjennom nesten 4 mil da han kom hjem. Blir nok en stund til jeg kommer så langt. Men jeg er i gang!

Lunsj på Gaustatoppen

Joda, som noen av dere har antydet har de nye fjellskoene nå vært - nettopp - til fjells. Nærmere bestemt på Gaustatoppen. HP og jeg gikk dit sist onsdag. Her koser jeg meg med medbrakt niste: rundstykker og ferdigskivet ost. HP "smurte på" for meg, dvs. rev en åpning i rundstykket og stappa ost inni. Kjempegodt!

Vi var utrolig heldige med været. Her sitter jeg altså i 1883 meter høyde i bare bh-en. Riktignok har jeg langbukse, men det var egentlig altfor varmt. Bare en glipp at shortsen ikke var med i sekken.

Helt der oppe var vi! Ser utrolig flott ut nedenfra, en skikkelig topp!

Gaustatoppen ligger rett ved Rjukan i Tinn kommune, Telemark. Fra toppen kan man på en klar dag se mellom 1/5 og 1/6 av hele Norge. Utrolig å tenke på.

Vi parkerte ved Stavsro og begynte å traske oppover her. Det er ca. 3,5 kilometer å gå - men med en høydestigning på rundt 700 meter. Vi brukte 2 timer, og var veldig fornøyde med det.

Her har vi kommet et stykke oppover, men har fortsatt langt igjen. Herfra og opp er det bare stein; småstein og litt større stein. Jeg var glad jeg hadde fjellstøvlene, det hadde blitt (enda mer) slitsomt for beina å vakle opp i joggesko uten skikkelig støtte for anklene.

Svimlende bratt å se nedover fra toppen.

For den som ikke orker å gå opp, eller av andre grunner ikke ønsker det - er det allikevel muligheter. Inne i fjellet går det nemlig en kabelbane som kan frakte folk til topps - for en god slant penger. Banen ble bygget av Forsvaret , og sto ferdig i 1958. I 2004 åpnet den for prøvedrift med turisttrafikk. Nå er den i utgangspunktet åpen i sommersesongen.

Strengt tatt er nok det absolutte toppunktet ved enden av denne eggen. Dit gikk ikke vi, jeg kjente at jeg ble litt skjelven i kroppen da vi prøvde å gå litt bortover. Det er forholdsvis smalt, og stupbratt ned på begge sider.

Litt av en utsikt!

I år er det faktisk 200 år siden Gaustatoppen ble besteget for første gang. Det visste ikke vi da vi gikk dit, men har hørt om det etterpå. De første på toppen var geolog Jens Esmark og botaniker Christen Smith. Det var i august 1810, og de gikk først og fremst opp for å måle om Gaustatoppen var Norges høyeste fjell. Det fant de jo ut at det ikke var, men det var ikke før lenge etterpå at man fant ut at det var Galdhøpiggen.

Etter en så strabasiøs tur må man ha skikkelig kraftkost! Rett ved der vi parkerte er det en liten kafe som blant annet selger rømmegrøt. Det er jo fjellkost de luxe, nam nam!

(Og med journalistsamvittigheten i behold, oppgir jeg kildene mine: Wikipedia, gaustabanen.no og Hardangervidda nasjonalparkute.no)

Yoga for hjertet

I går var jeg på yoga for andre gang. Egentlig har jeg tenkt lenge at det kunne være spennende å prøve yoga, men først nå har jeg kommet meg til å prøve. Det skyldes mye at massasjeterapeuten min foreslo det som en alternativ treningsform nå som jeg sliter så mye med smerter og stivhet i nakke og arm.

Jeg går på yogatime på Avancia treningssenter, såkalt ashtanga yoga - "en dynamisk og fysisk time for kropp og sinn. Med positiv effekt på bevegelighet, konsentrasjon, kroppsbevissthet, pust og styrke" - det er vaskeseddelen fra timeplanen.

Og hva synes jeg? Jo, positiv så langt! Instruktøren virker dyktig, hun er nok en som "lever" yoga, litt alternativ. Men jeg har sans for alternativ tankegang jeg, så det er helt ok. Hun legger vekt på at yoga også er for hjertet, derfor skal vi tenke på kroppsholdning: Hjertet skal fram! Hvis vi møter verden med hjertet fremst, er det så mye bedre enn å være forknytt, kanskje til og med krum i ryggen med armene over kors. Joda, jeg ser hva hun mener.

Jeg trodde jeg ville bli utålmodig av en treningsform som går så saaakte, men der ble jeg positivt overrasket. 75 minutter går unna, og det er så mye å tenke på med pust, bein og armer hit og dit + diverse kniping i bukmuskulatur. Og på toppen av det hele skal vi velge oss ut en person å sende god energi til. Lillesøster: du bør ha fått et energikick i går kveld - energien formelig spraket fra Skedsmokorset til Nannestad!!

Til min overraskelse blir jeg både svett og sliten, og etter forrige gang var jeg til og med støl! Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle bli av å flytte meg litt sakte rundt mellom forskjellige halsbrekkende posisjoner. For så vidt en lettelse at min treningsgale venninne Anne-Brit skriver på sin blogg Treningsiver at hun også synes yoga er overraskende hardt (når hun synes det er hardt, har jeg lov til å synes det også, he he).

Jeg skal gi det en sjanse noen uker. Kanskje kan litt yoga for hjertet gi meg et hjerte som banker for yoga?

(PS: hadde ikke noe bilde av hjerte. Heller ikke av meg selv som gjør yoga... Så jeg lagde et hjerte i programmet Paint! Flink, hva??)