Festival med vann i sentrum

I går ettermiddag, få timer før ekstremværet Geir var venta her på Østlandet, rusla HP og jeg oppover Sagstien på Strømmen.

Vi skulle på Sagelvafestivalen, som var ved denne fossen. Jeg var ganske sikker på at den heter Sagfossen, men HP mener at den ikke heter noe spesielt. Han vet nok best, for han er jo fra Strømmen, og har lekt masse i denne elva da han var liten gutt. Men elva heter i alle fall Sagelva.

Selvfølgelig heter den Sagelva fordi det i gamle dager var en sag her: Strømmensaga. Og jammen du, den er der fortsatt! Eller, det riktige er at den er bygd opp igjen av noen ivrige sjeler som kaller seg Sagelvas venner. De gjør en stor innsats for å ta vare på miljøet rundt Sagelva, blant annet står de bak festivalen som var i går. Hvis du vil vite mer om dem har de en super hjemmeside som du kan se her.

De har bygd opp en sag som drives med vann på samme måten som i gamle dager. Jeg er litt fascinert av gamle tradisjoner, og syntes det var flott å se demonstrasjonen av saga. Her sages en svær tømmerstokk til planker. Stokken festes godt, og kjøres sakte bortover mens saga jobber med voldsom kraft ovenfra. Alt drives med vannkraft.

Du kan faktisk se på bildet hvor fort saga går!

I underetasjen av bygningen er skovlene som driver saga; den store gir kraft til saga, mens den lille drar tømmerstokken tilbake når saga er ved enden.

For å lede vannet til riktig skovlehjul er det bygd to renner. Lemmer stenger for vannet når skovlene skal stoppe. Den store renna leder vannet til skovlen som driver saga, naturlig nok - det kreves mer kraft for å drive saga enn for å dra stokken tilbake.

Er ikke dette er fantastisk eksempel på hvordan kreftene i vannet kan brukes positivt? (Til sammenligning har jo årets flom vist oss tragiske eksempler på de negative sidene av vannkraft...).

Siden uværet Geir lot vente på seg, var det oppholdsvær og godt og varmt. Mange folk var det også, og det er kjempefint når Sagelvas venner først drar i gang et så stort arrangement. I tillegg til demonstrasjon av saga var det blant annet demonstrasjon av kvern (altså til å kverne korn, på gamlemåten med steinkvern - selvfølgelig også drevet av vann), underholdning med lokale krefter, speiderne hadde stand og fortalte litt om hva de driver med. Og så var det salg av litt mat, kaffe og vafler.

En barnehage hadde pynta området med flotte bilder.

Og jammen fikk vi med oss en kake fra lotteriet til Strømmen damekor! Jippi! Ekstra moro var det fordi vi slett ikke vant i lotteriet. Det gjorde derimot svigermor, som også synger i koret og plutselig dukka opp bak oss. Hun skulle ikke rett hjem, og trengte noen til å ta hånd om kaka. Vi lot oss ikke be to ganger! (Hun skulle ha halvparten selv altså, men resten kunne vi få. Da ble det kakekos i går kveld!)

En tur på barneteater

Fredag kveld var jeg på teater og så elever ved Nannestad kulturskole framføre Huldras sang. Selvfølgelig hadde jeg kjente som var med, nemlig min niese Henriette som spilte budeie. På disse bildene blir hun og to med-budeier kidnappet av huldrene.

Sjefs-huldra hadde en flott stemme, og sang både hulderlokk og en versjon av Alvedansen (sangen som Christine Gulbrandsen deltok med i Melodi grand prix i 2006).

Disse småtassene var et artig innslag. De ligner på blånisser, men oppførte seg nesten som de underjordiske raringene i Ronja Røverdatter - du vet de som sier "vaffør då då!?"

En tur innom trollene ble det også.

 

Og en lykkelig slutt hvor de kidnappede budeiene var trygt hjemme igjen. Da ble det dans og moro, og jammen tro de til med hallingkast.

 

Det var lagt mye arbeid i kulisser, lys og lyd - og det har mye å si for helthetsopplevelsen. I tillegg deltok også mange musikkelever som spilte fele, trekkspill og piano. Her var det mange flinke unger!

Urban og kulturell

Ja, det var jeg i går. For andre gang denne uka spiste jeg lunsj ute (tredje gang hvis man regner med kvikklunsjen jeg spiste på den kalde pikniken i skogen på torsdag). Denne gangen dro jeg til min nærmeste by, Lillestrøm. 

På jernbanestasjonen er det en koselig kafe som heter Garcon. Jeg har aldri spist lunsj der, bare tatt en kaffe eller et glass vin, men i går valgte jeg gresk salat. I den var det rikelig med både fetaost og oliven, nesten litt vel mye rød løk og litt snaut med soltørka tomat. Men god var den!

Rett ved jernbanestasjonen, ligger et av Lillestrøms eldste hus. Doktorgården som sto ferdig i 1884, og som - som navnet sier - var hjemmet til Lillestrøms første doktor. En flott bygning! Nå for tida brukes den til utleie av selskapslokaler, og jeg har vært der flere ganger på diverse selskaper. Men i går skulle jeg ikke dit.

Derimot skulle jeg til huset vegg i vegg. Også dette huset er gammelt, og har vært både lærerbolig og politistasjon. Nå er det Akershus kunstsenter som holder til der, og jeg hadde bestemt meg for å gi meg selv litt kulturelt påfyll.

Akershus kunstsenter bytter utstilling hver måned. Nå i januar vises verkene til fire forskjellige kunstnere. Alle fire er kvinner, men hvorvidt det er tilfeldig glemte jeg faktisk å spørre om. Hmm...

Disse båtene, som ser ut som de svever i løse lufta, er lagd av Heidi Johansen. Hun har bygd dem av balsatre, papp, ståltråd og tau .

Ifølge informasjonen om verkene "representerer de et skråblikk på samfunnets stadige statusjag og økt fokus på selvrealisering". I tillegg vil jeg for egen regning legge til at de er ganske humoristiske (men det er kanskje det som menes med "et skråblikk"...?)

Ser alldeles ikke vondt ut å slange seg på denne flåten!

Det som gjorde mest inntrykk på meg, var videoene og fotografiene til Elna Hagemann. Her er to av fotografiene, som dessverre synes dårlig på grunn av reflekser i glasset.

Hagemann stiller ut tre videoer og fem bilder i utstillingen som har navnet The Last Daze. I informasjonen står det: "Hun har hentet inspirasjon fra livshistorien til den kjente filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche (1844-1900).  ... Nietzsche slet i årevis med sykdom, smerte og ensomhet. 44 år gammel fikk han et sammenbrudd som invalidiserte ham fullstendig og gjorde ham ute av stand til å ta vare på seg selv og kommunisere med omverdenen. Han tilbrakte de ti siste årene av sitt liv sengeliggende, helt avhengig av morens og søsterens pleie."

Etter å ha lest denne informasjonen, var det fritt fram for min fantasi å spinne videre.

Her er et nærmere bilde av mannen som er gjennomgangsfigur i bildene og filmene. Han ser jo ganske gæren ut, ikke sant? Etter å ha sett litt på filmene var i alle fall ikke jeg et sekund i tvil om at denne mannen hadde mistet grepet fullstendig. Ikke fordi han gjør så mye fælt; på en av filmene danser han i en stor seng, på en annen vandrer han hvileløst rundt i et rom. På den tredje - og den eneste med lyd - ligger han som et spebarn i fanget til en kvinne og hulker, sukker høylytt og utstøter noen brøl som høres ganske groteske ut.

Da jeg etterpå kom ut i Storgata i Lillestrøm, var det godt å kjenne på stilheten og roen der. For - som du ser - det er ikke akkurat folkemylder i den nye flotte gågata en fredag ettermiddag. I grunnen er det visst sjelden det er noe særlig folkemylder der i det hele tatt. Men det vet egentlig ikke jeg så mye om, siden jeg stort sett er mest i skogen... når jeg da ikke er urban og kulturell for noen timer.

Hvis du vil lese mer om de gamle husene i Lillestrøm, er det masse informasjon og fine bilder på nettsidene til Gamle Lillestrøm BA.

I stedet for å forbanne regnet...

... har jeg kjøpt meg nye støvler!
(Ok, helt ærlig: jeg kommer sikkert til å klage over regn i framtida også, når jeg synes det blir for mye av det - men akkurat i dag gleder jeg meg faktisk til å teste de nye støvlene mine!)

De har solide såler, som ikke skal være så glatte å gå på.

Kule detaljer med de sølvfargede spennene.

Litt morsommere å ta på seg enn de gamle grønne støvlene jeg hadde fra før. Jeg har tenkt på å kjøpe meg nye støvler lenge, og så oppdaget jeg disse i nettbutikken Landlige hjem. Klikk klikk, kode, klikk - kjøpt!

Ellers er jeg veldig glad i dag, fordi jeg slapp å sette injeksjoner i triggerpunkter i nakken i går. Jeg var på Ahus for å gjøre det, da legen konstaterte at vi kunne droppe det fordi jeg ikke har hatt noen effekt av det før. Sist jeg fikk det, var i juni - som du kan lese om her.

Dermed er formen som vanlig i dag, i stedet for at jeg er mørbanka i nakken og ekstra sliten og verkete. Det kommer nok til å bli feira med en aldri så liten lørdagskake om noen timer!

God lørdag!

Førjulsmoro fra Toten

Je lo og je lo - og det trur je du kommer tell å gjørra å, hvisatte du tæk deg en tur på Julelatter me'n Gustav Nilsen og'n Paul Håvard Østby. Dom har dri inn tell Oslo med mange av go'bitene fra Urbane Totninger sitt sommershow på Kapp. Skrekkelig morosamt!

... jeg klarer ikke å gjennomføre et helt innlegg på totensk, men du har vel forstått budskapet nå. To av Totens morsomste menn har sitt eget førjulsshow på Latter på Aker brygge. HP og jeg var der i går, og fikk trent lattermusklene godt.

Siden Gustav Nilsen og Paul Håvard Østby ikke er rikskjendiser (ennå...), var det mange i salen som tydeligvis ikke visste noe om dem. Det virket som mange i publikum var på showet som en del av julebordet sitt, og at de bare hadde fått billettene i hånda av arbeidsgiveren. Rundt oss kunne jeg høre spredte kommentarer av typen "Jeg veit ikke hva detta er for noe..." og "I salen ved siden av er Thomas Giertsen, dét blir sikkert morsomt i hvert fall...". Men fra øyeblikket totningene entret scenen, kokte latteren i salen, og den varte nesten uavbrutt til applausen på slutten ga seg.

Jeg må ikke glemme å nevne de to fantastiske musikerne som var med på å gjøre det til en musikalsk opplevelse også. Torbjørn Dyrud og Lewi Bergrud er selvfølgelig også fra Toten. De tryller med flere instrumenter, og når samtlige fire også synger godt - ja, da blir det bra, da.

Traktoregg i tåke

Inspirert av et spørsmål om hva de hvite flekkene i bakgrunnen på bildet til forrige innlegg er, bestemte jeg meg for å følge et enkelt journalistisk prinsipp: Don't tell it, show it! Mine damer og herrer, jeg gir dere: traktoregg!

Vi er omringet av dem. Her er egget som er nærmest huset. De andre er (foreløpig) på behørig avstand, men vi skal visst passe oss ifølge Ikkepedia (som jeg aldri har hørt om før jeg googlet traktoregg...). I denne informative artikkelen om traktoregg kan man blant annet lese at det "siden 1999 har vært dokumentert flere tilfeller av traktoregg som sett fra luften danner bokstaver og ord, eller tegninger. Reisende journalister har hatt en tendens til å fremstille dette som kjennetegn på at traktorene har utviklet intelligens og nå prøver å stoppe oss før det er for sent."

Bak huset vårt danner disse eggene fortropp. Mon tro om de får ligge så lenge at de klekkes - altså at det faktisk kommer levende små traktorer ut av dem.

Dette må jo være første tegn på at klekkingen er i gang?

Her, i ly av trærne, er visst selve redet. De andre eggene må ha falt ut, eller blitt utstøtt på et eller annet vis. Man kan visst spise dem (igjen ifølge Ikkepedia) og det anbefales da å koke eller steke dem. I artikkelen hvordan koke eller steke et traktoregg, står følgende oppskrift:
"1.Legg egget i en innsjø.

2.Kok opp hele innsjøen. Den letteste måten å gjøre dette på er å legge store mengder med radioaktivt avfall i sjøen.
3.La egget (og sjøen) småkoke i to til fem dager.
4.Ta ut egget. Pass på at du ikke brenner deg når du gjør dette."

Skulle tro at ett traktoregg er nok til frokost?

Lørdagskake med noe attåt

I går ble lørdagskaka inntatt på Strømmen storsenter.

Vær snill og overse griseriet på kaffekoppen min... Vi ble stående en stund og vente på bord, og det ble litt skvalping på brettet. Lærdom: se etter bord før vi kjøper kake. Min kake er nærmest, det var nesten sjokolademousse med en tynn kake i bunnen. God! Kaka i bakgrunnen er HP sin, med jordbær. Hans dom var: Helt ok kake, men ikke som hjemmebakt. Selvfølgelig - ingenting slår hjemmebakt. Men vi hadde en grunn til å spise kake ute, vi skulle på konsert.

Her er bandet Made in Corea, for anledningen sammen med en strykekvartett. Utydelig bilde - beklager - men sånn blir det uten blitz. Til gjengjeld kommer lyssettingen på scenen godt fram, da.

Dette bandet spiller så å si utelukkende komposisjoner av den amerikanske jazzpianisten Chick Corea. Så gode er de at mister Corea er fan av dem. Chick Corea har 70-års jubileum i år, og han har faktisk invitert Made in Corea til å komme til New York og delta i feiringen hans. Samtidig er Made in Corea 10 år, så de feiret seg selv med en festival i helga. De gjennomførte fire konserter på tre dager. På hver konsert hadde de med seg gjester, for på den måten å vise bredden i Chick Coreas musikk.

Jeg har ikke noe forhold til Chick Corea, egentlig, men har så vidt hørt dette bandet før. Det var spennende å høre dem sammen med strykere. Konserten var fin!

Etter konserten dro vi hit, til restauranten Casa Mia i Lillestrøm. Den er det nyeste italienske tilskuddet på matfronten i vår lille by, og vi har ikke spist der før.

Vi begynte med forrett. Nærmest er min bruschetta med mozzarella, i bakgrunnen HPs parmaskinke, også med mozzarella. Kjempegodt, om enn litt mektig... De hadde vært veldig rause med mozzarellaen, vi klarte rett og slett ikke å spise alt. Dessuten ville vi sørge for å ha appetitt til...

... pizza! Jeg valgte kylling og bacon, mens HP slo til med biff og bacon. Dette skal jeg love er saftige saker! Veldig godt, også så lekkert å se på! Hit kommer vi nok tilbake!

Etter maten dro HP på den siste konserten i Made in Corea-festivalen. Og jeg - jo, jeg dro hjem for å hvile kroppen min og se på Skal vi danse.

Bamsenes brødbakst

Det var en gang en flokk bamser som bodde på Heimtun. Bamsene hadde det godt, og oppførte seg stort sett rolig og greit, men en gang i året brukte de å slå seg løs - og det var på den internasjonale bamsedagen 27. oktober. Kloke av skade etter fjorårets markering av dagen, bestemte de seg for å ta det rolig i år. De ville bake brød!

Alle sammen samlet seg rundt kokeboka for å bestemme hvilken oppskrift de ville prøve.

Noen av de mellomstore bamsene fant fram ingrediensene.

Og høna (som er assosiert medlem av bamsegjengen) meldte seg frivillig til å passe deigen.

Samme hvor mye bamsene maste, fikk de ikke lov å bake ut deigen selv. Matmor nektet å få så mye bamsepels i brødene. Men de passet godt på at deigen kom på plass i formene før siste heving.

Da brødene var ferdig stekt, satte noen av bamsene seg til å vente på at de skulle bli avkjølt.

Og så kunne endelig en utvalgt bamse få skjære den første skiva.

Festen kunne begynne!

Vil du se hva bamsene gjorde på bamsedagen i fjor, kan du ta en titt her.

Den internasjonale bamsedagen markeres hvert år 27. oktober. Det var fødselsdagen til den amerikanske presidenten Theodor "Teddy" Roosevelt. Grunnen til at Roosevelt assosieres så sterkt med bamser (eller teddybjørner - selvfølgelig oppkalt etter Theodore) er at han en gang han var på jakt viste stor omtanke for en bjørn. Ifølge noen historier nektet han å skyte en bjørnunge, mens andre kilder hevder at han i medfølelse avlivet en skadet bjørn. Uansett - presidentens sans for bjørner, inspirerte kjøpmannen Morris Michtom til å begynne å lage lekedyr som han kalte "Teddy's bear". Det var lurt av ham!

Bamsene gikk amok på bamsedagen...

I dag er det den internasjonale bamsedagen. HP og jeg hørte om den på Nitimen i morges, og dessverre - det hørte bamsene som bor her på Heimtun også. Da vi kom hjem fra tur i dag, så det ut som et sjøslag i stua, og på kameraet fant vi disse bildene. Kommentarer er overflødige. Bamsene har for øvrig fått hiarrest på ubestemt tid.