Leke med ord

Jeg kunne ikke dy meg da jeg rydda bort god jul-bokstavene. Bli med på en liten ordlek!

Originalen.

Jaha... kanskje noe man kan ty til i disse svineinfluensatider?

Snakker vi om dorulldamer? Duftlys? Forseggjorte såpedispensere?

Hvis man ikke bruker alle bokstavene, er det mange muligheter. Et veldig aktuelt ord for meg nå for tida!

Nei... jeg er da ikke det...!!!

Tror ikke jeg er det heller...

En oppfordring til mer aktivitet i det nye året!

Ja - lo du?

Du grønne, glitrende tre - farvel

Jeg har garantert lest denne overskrifta før, og skal på ingen måte ta æren for ordspillet - men det passer så glitrende (he he) til dagens innlegg at jeg velger å bruke det.

NB: innlegget inneholder sterke bilder som kan støte sarte juletre-nostalgikere!!

For i dag tok jeg altså farvel med juletreet. Det er ikke veldig trist, egentlig bare veldig deilig å få det ut. Når jula er over, så er den over. Men merkelig er det at det er så utrolig koselig å pynte til jul i adventstida, og samtidig så befriende å fjerne pynten så fort nyttårsaften er passert.

Først fjerna jeg all pynten og lysene. Ikke noe merkverdig med det. Så gjelder det å bli kvitt selve treet.

Grønne greiner. Men skinnet kan bedra. Kanskje du alt har sett at treet er for jevnt og fint til å være ekte?

Neste skritt var å brette inn greinene.

En liten, ganske så potent, grein nekta først å la seg temme.

Ned med deg!

Sånn ja!

Og så (og nå begynner de virkelig sterke bildene, jeg har advart deg!) foldes treet sammen som en paraply...

... plukkes fra hverandre...

... og legges tilbake i esken sin. Klart til gjenbruk neste år.

Juletre i plast er jo blitt ganske vanlig etter hvert, så det er mange flere enn meg som pakker sammen treet på denne måten. For meg var det ikke noe valg da JE ble skikkelig allergisk av treet da han var liten. Første gang han ble syk, måtte treet kastes ut dagen etter at det var pynta, så den jula hadde vi ikke noe tre. Selve julaften var vi ikke hjemme, men jeg savnet tre i romjula. Året etter gikk jeg til innkjøp av dette treet, som jeg nå har hatt i snart 15 år.

 Jeg synes det ser fint ut når det er pynta jeg!

Stille og rolig jul

Julaften var stille og rolig; nydelig mat (ribbe, pølser, medisterkaker, kjøttkaker, surkål og annet tilbehør). Og siden har vi stort sett spist, drukket og tatt det rolig.

Bamse fikk ikke ribbe. I stedet lå han på taket av huset sitt og koste seg med hjortebein. Det har han aldri smakt før, men så fort han kjente vilt-lukta ble han helt - ja, vill. Nam nam!

Bamses første jul

Det er mye rart disse menneskene driver med... Hva er nå dette for noe, da?

Og dette? Mat!!!!?????!!!!????? Hmmm.....

Godt at noe er som før; litt kos på gulvet med mamma er trygt og godt.

Bordets (jule)gleder

Da vi hadde besøk av pappa og kona hans (uff, det høres veldig upersonlig ut... men hun er jo ikke moren min så jeg kan ikke skrive mamma...) for et par dager siden, tro vi til med haugevis av god mat. Vi ber dem alltid en av de siste kveldene før jul, og det har gått sport i å variere menyen.

Inspirert av den fantastiske juleplatta vi spiste i København tidlig i desember (som du kan lese om her) lagde vi vår egen variant, som vi ubeskjedent kalte Heimtunplatte. Den som ikke fant noe som falt i smak på dette bordet, kunne bare gå hjem og legge seg!

Ribbe og sosisser, med surkål, rødkål og sennep...

... panert rødspette med remulade (opps, remuladen sto visst et annet sted på bordet)...

... marinert kalkun med svisker, druer og potetsalat... bortenfor står røkelaks med eggerøre og løksild ...
Selvfølgelig var det godt, hjemmebakt brød til. Selv om vi spiste både lenge og vel, ble det masse mat igjen som vi har kost oss med i dagene derpå.

Godt drikke hører også med; diverse øl og akevitt.

... og hvis du ikke har blitt sulten av å lese dette innlegget, så er det ikke min feil!

Juleblomster - og god service

Juleroser er utrolig vakre! Da jeg fikk se dette prakteksemplaret hos vår lokale blomsterhandler, nølte jeg ikke lenge. En så stor og flott julerose, og til bare 150 kroner!

Nydelige, hvite blomster. Og med så mange knopper kommer jeg til å ha glede av den lenge. Kanskje den klarer seg lenge nok til at jeg kan forsøke å plante den ut til våren? Det skal visst være mulig å få blomstrende juleroser utendørs mens snøen fortsatt ligger. Hmmm... mon tro om jeg vil få oppleve det?

Oppglødd tok jeg også med meg to buketter tulipaner. De var ikke like billige, en hundrelapp for ti stykker er kanskje i overkant... Enkelt regnestykke: to hundre kroner for denne favnen.

"Men" - tenkte jeg - "jeg har jo et klippekort som jeg kan bruke når jeg kjøper ferdige buketter!"
Lete lete i lommeboka, skal vi se - nei, det var Lindex-kort - men her kanskje? Nei... klippekort på Indiska... Dette da? Nei, kaffemakeriet...

"Der har du det!" sa dama bak disken, og jeg ga henne kortet mens jeg fortalte at det kanskje var litt lenge siden forrige klipp...
Hun så på kortet, og at hun klarte å holde maska er inponerende, for uten å bryte ut i latteranfall kunne hun fortelle at klippene jeg hadde fra før var fra 2010.
"Men to år går jo veldig fort, da!" sa hun.

Selv klarte jeg ikke å holde maska, jeg måtte bare le, og sa "...jaaa, det er ikke så ofte jeg kjøper ferdige buketter..." (for jeg har handla i butikken siden 2010, altså...)
"Men jeg bare endrer årstallet, jeg!" sa hun. Og jammen gjorde hun det! Hvilken service!

Så nå mangler jeg bare ett klipp på å få en gratis bukett! Du skal ikke se bort fra at det blir innkjøpt to nye tulipanbuketter rett før julaften.

Tid for den røde duken

Jeg får virkelig julefølelsen når vi dekker bordet med den røde juleduken. Den har jeg hatt i - tja, ca 20 år tenker jeg - og bare synet av den gir meg julestemning. I går kom den fram, fordi vi fikk besøk av  pappa og Grete (kona hans). Faktisk var det dem som ga meg duken, så det passer fint at den legges på når de kommer. Vi serverte pinnekjøtt, mandelpoteter og kålrotstappe - og selvfølgelig masse øl og akevitt.

Etter en kort synkepause for magen, fylte vi bordet med kaker (he he, hvem skulle tro det, kaker her i huset...?).

Juletreet er ferdig pynta...

... og nissene har årsmøte på framskapet. Nå kan jula komme!

Jeg må ha vært snill i år

Ikke spør meg hvorfor dette bildet av det nye kameraet mitt står på høykant... det ligger riktig vei i  bilderedigeringsprogrammet... Du får bikke hodet over mot høyre - så ser du det riktig.

Uansett: det er altså nytt! Det vil si at jeg fikk det i gave av min kjære i går. Og dermed fikk jeg oppfylt mitt største ønske til jul ( i hvert fall på den materielle fronten). Det er veldig greit å ha et lite kompaktkamera i lomma for å knipse bilder i alle mulige situasjoner. I høst sluttet det gamle kameraet å fungere innendørs, og vel er jeg en del utendørs men jeg så absolutt behovet for å ha et hendig lite kamera til innendørs bruk også. Og nå har jeg det - jippi!

Jeg fikk mye annet også! Her er mesteparten: et par bøker, filmer, godlukt, håndkremer (jeg er fullstendig avhengig av håndkrem...), dagkrem, sjokolade og marsipan. Dessuten ullsokker, et par lekre strømper, vin og håndklær (til det nye badet). Jeg var helt utslitt etter pakkeåpningen i går...

Dette må jeg vise fram spesielt: Søsteren min Eirin ga oss en eske med hjemmebakst som smaker utrolig godt; sjokoladekjeks, kakestenger dyppet i sjokolade og en pose med marsipan blandet med bourbon og kaffe - som så er dyppet i 70 prosent sjokolade.... La meg bare si at lunsjen i dag besto av kaker, kaker og atter kaker.

God jul!

Bamser, nisser, nissebamser, bamsenisser, folk og fe på Heimtun setter seg snart til bords for å nyte julemiddagen. Noen av dere som jeg vet leser dette, har hatt en ekstra stri høst. Jeg tenker spesielt på dere nå, og vet at dere kanskje synes julen er litt tøff å komme igjennom. Jeg håper dere klarer å kose dere allikevel.

God jul!

Årets pepperkake(grise)hus

Her er resultatet av kreativiteten jeg nevnte i gårdsdagens innlegg om dompapene som hadde slått seg ned i syrinen vår. Rett og slett et pepperkakegrisehus. Ganske morsomt å lage!

Jeg bakte husvegger og -tak av pepperkakedeig fra Ikea, som jeg kjevlet tjukkere enn normalt så det skal tåle en støyt. Noen trær og griser bakte jeg også, de som ikke ble brukt ble god kveldskos. Så dekket jeg et stort fat med aluminiumsfolie og satte i gang.

Grisehuset ligger ute i naturen, så her er det et høydedrag med noen trær på. En av grisene er ute på rusletur.

Inne i huset koser smågrisene seg mens grisemor kuler'n helt. Huset er limt sammen med smeltet sukker... noe skikkelig griseri å holde på med spør du meg. Jeg trodde panna jeg smeltet det i, skulle bli umulig å få ren, men det gikk ganske greit.

På baksiden av huset er et lite skogholt. Ser du nissen som gjemmer seg mellom trærne? Mon tro om han har noen pakker på lager til snille små griser?

Vi tenner fire lys i kveld

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned.
For lengsel, glede, håp og fred
men mest av alt allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Inger Hagerup

Førjulstur

Hvis noen lurer: Jo, jeg driver fortsatt og går turer. (Og det rimte jammen, gitt!) Turene blir riktignok ikke fullt så lange som når det ikke er snø. Det skyldes både at det er ganske kaldt for tida og at det er kjedelig å gå tur på gangveier - som er alternativet når det er kjørt opp skiløype i skogen. Og der det ikke er kjørt opp skiløype i skogen, er det rett og slett for mye snø nå. Bare sprengkulda gir seg, skal jeg nok bruke skiene litt mer, men jeg synes det er for kaldt når gradestokken viser 14-15 minus og mer enn det. Fryser av meg nesa...

Innimellom turgåingen er det juleforberedelser som gjelder. I den anledning må jeg få skryte voldsomt av min konditor-kjæreste som lagde denne flotte kransekaka i går. Kan dere tro at det er første gang han baker kransekake? Ikke jeg heller, jeg tror han tuller med meg... Der kjenner vel igjen Pipp Dom som øyeblikkelig satte seg på toppen av kaka? Vi fikk ham bort før han gjorde noe annet enn å bare sitte der, for å si det sånn...

Luciamorgen med lussekatter

I dag er det Luciadagen. Det er ikke en typisk norsk tradisjon, men i min familie har vi markert Luciadagen så lenge jeg kan huske. Mamma sto opp ekstra tidlig og gjorde forberedelser. Når søsknene mine og jeg sto opp fikk vi kakao og varme lussekatter til frokost mens vi så på Luciamorgon på svensk tv. Jenter kledt i hvitt med glitter og lys i håret sang mens de gikk i prosesjon. Noen gutter var også med; stjernegutter med spisse, hvite hatter - selvfølgelig også med glitter på.

Etter at jeg ble voksen og fikk barn selv, er det jeg som står opp tidlig og steller i stand. Lussekattene har jeg bakt for flere dager siden. De er fryst ned, men blir som nystekte når de varmes opp. I dag morges var JE hos faren sin, og HP måtte tidlig ut på jobb - men da finner vi nødløsninger: HP kom hjem til tidlig Lucialunsj. JE får sin Luciafrokost i morgen (det er lov når man har to hjem...).

Lussekatter er ekstra gode boller som har spesiell form. Opprinnelig bakes de med det eksklusive krydderet safran, som er kjempedyrt. Jeg bruker alltid gurkemeie i stedet. Hensikten er å farge baksten gul, og gurkemeie fungerer like bra som safran. Oppskriften jeg bruker er den samme som mamma alltid har brukt, og her er den:

Lussekatter

75 g gjær

150 gram smør

1/2 liter melk

2 egg

ca. 1 gram finstøtt safran eller 1 ts gurkemeie

2 dl sukker

1 ts salt

ca. 1 kg hvetemel

rosiner til pynt

egg til pensling

Smelt smøret, hell i melken. Pass på at væsken er omtrent 37 grader, løs ut gjæren i den. Visp sammen eggene og ha oppi. Bland sammen safran / gurkemeie, sukker, salt og mesteparten av melet. Elt det sammen til en passelig deig, bruk resten av melet til å tilpasse deigens konsistens. Hev deigen til dobbelt størrelse.

Bak ut lussekattene. Jeg har lært meg to forskjellige måter å forme dem på, men de er ikke så enkle å forklare. Det enkleste er å trille ut en pølse som du former til en S. Trykk det ganske tett sammen så det ikke sklir fra hverandre.

Når kattene er formet, skal de heve en gang til. Deretter skal de pensles med sammenvispet egg og pyntes med rosiner på passende steder (f.eks. i skjøtene der S-formen møtes). Stek dem på 225 grader i ca. 10 minutter, midt i ovnen.

Lykke til!