Historisk sus i nærområdet

Man blir lett blind på de nære tingene. Det ble jeg minnet om i går, da jeg besøkte Skedsmo bygdemuseum for første gang og virkelig fikk se hvilken perle det er. Kan du tro at jeg har bodd en drøy kilometer unna i 14 år, og ikke tatt turen dit for å se ordentlig på det? Det var på tide!

 

Skedsmo bygdemuseum ligger helt sentralt på Skedsmokorset. Det er den gamle storgården Huseby, omgitt av jorder på alle kanter. De siste årene har debatten gått voldsomt om hvorvidt det skal bygges boliger og forretninger på noe av jorda. Spør du en gjennomsnittlig skedmokorsetbeboer om hva han forbinder med Huseby gård, er det nok den debatten som blir nevnt først. Nå er det for lengst avgjort at det skal bygges ut noe, men det er ikke det jeg skal skrive om.

Derimot handler det om de flotte gamle bygningene som ligger der. Hovedbygningen er naturlig nok finest, malt i sommerlig gult og omkranset av rosebusker. Nydelig sommervær bidro til godfølelsen.

Hovedbygningen er fra 1830, da den ble bygd opp igjen etter en brann. Det eldste bygget som står der nå er stabburet, som du ser nederst til høyre her. Det er hele 300 år gammelt. Man skulle ikke tro det ved å se på bygningen, men som guiden fortalte meg: ofte kan man ikke se på bygningene hvor gamle de faktisk er.

Øverst til høyre er sagmesterboligen, som opprinnelig sto ved saga i Strømmen, 5-6 kilometer unna. Du husker kanskje at jeg nylig var på Sagelvafestivalen i Strømmen? Sagmesteren bodde altså rett ved saga, men for å gjøre det mer tilgjengelig for publikum er huset hans flytta til bygdemuseet.

Men tilbake til hovedbygningen. Se på dette lekre rommet! Husets opprinnelige møbler er stort sett forsvunnet, men tidsriktige møbler er skaffet for å vise hvordan det kan ha sett ut. Her var det prestebolig i hundrevis av år, i hvert fall fra cirka år 1000 og helt fram til 1883 da det ble bygd en ny prestebolig nærmere kirken  (som ligger cirka en kilometer unna). Noen år seinere ble Huseby fattiggård - snakk om kontrast fra å være prestegård.

Dette flotte gamle skapet er rikt på detaljer og utsmykninger, blant annet er det utskjæringer av bibelske motiver i alle speilene.

Prestens arbeidsrom inneholder blant annet et staselig skrivebord. Guiden og jeg var enige om at man burde kunne få inspirasjon til å skrive gode prekener ved det. Legg merke til den gamle prestekjolen som står i glassmonteret ved siden av skrivebordet.

På røkerommet står denne pipeholderen. Bare en pipe har fått lov til å henge i fred, de andre har blitt stjålet av besøkende. Hvor frekke kan folk være?

Hva med et elefantbord å ha blomster på?

Storstua er - som navnet sier - stor og flott! Den ble brukt til selskapeligheter, for eksempel når biskopen kom på besøk. Da hadde biskopen sete ved enden av langbordet og benyttet anledningen til å preke for alle de andre gjestene. Når han hadde sagt sitt trakk han seg tilbake for å slippe unna folkemengden.

Da presten hadde flytta ut og huset ble brukt som fattiggård, var storstua sovesal for fattiglemmene. her lå de på tepper eller tarvelige madrasser av strå og halm.

Fattiggård-tida varte i 35 år. Da var det mellom 30 og 50 fattige som bodde her, under svært enkle kår. Guiden kunne fortelle at de allikevel hadde det mye bedre enn de ville hatt hvis ikke fattigvesenet hadde eksistert. Tross alt var det bedre å vite at de hadde et sted å sove og at de fikk faste måltider hver dag enn å vandre fra gård til gård og tigge om arbeid eller mat.

Her er noen glimt fra sagmesterboligen, som er en mye mindre bygning. Koselig blå panel, flotte gamle møbler. Jeg liker sånt, jeg!

 

I hele to timer vandret guiden Guri Nørve og jeg rundt. Det var så få besøkende i går at jeg hadde henne helt for meg selv, og det ble en fantastisk opplevelse. Hvilken kunnskapsrik, reflektert og hyggelig guide!

 

 

Etterpå var jeg full av inntrykk, men også sliten og matt. En vaffel og kaffe var absolutt på sin plass. Da må jeg innrømme at det føltes rart å sitte ved dette bordet og spise. Selv om det ikke var akkurat dette bordet som har stått her i gamle dager, så var det i alle fall i dette rommet presten og hans kone vandret rundt. Seinere var det de stakkars fattiglemmene som var her. Tenk om veggene kunne snakke og fortelle om hvordan alt var?

Sommerferie på hytta - kort oppsummering

Nesten to uker hytteferie ble det på meg i år. Bamse og HP var der enda lenger. Dagene fløy unna, selv om vi egentlig ikke gjorde så mye. Men vi gikk masse turer! Totalt gikk jeg fem mil, og det er kanskje forklaringen på at jeg ikke ble tjukk selv om jeg spiste, drakk og koste meg...

Ellers var det både tåke...

... og solskinn.

Bamse fikk nærkontakt med hestene som gikk fritt og beitet i almenningen ved hytta. Jeg har sjelden sett hester som bare går fritt rundt som de vil, men her var de altså.

Når jeg sier nærkontakt, så mener jeg nærkontakt!

Bamse meldte seg også frivillig til å passe på godsakene som stekte seg på grillen.

Hytta har en praktfull og stor naturtomt. Dette bildet yter den ikke rettferdighet, men jeg merker at jeg blir litt blind på å fotografere de nære omgivelsene etter hvert. Når man har vært der mange ganger er det ikke det man velger å forevige.

Også i år fikk vi med oss Urbane totningers sommershow på Kapp. De levde nok en gang opp til forventningene - og forventningene er hvert år å le så du holder på å ramle av stolen. Har du muligheten bør du absolutt se showet! Det er få andre som får meg til å le så godt og hjertelig som Urbane-gjengen - med Gustav Nilsen og Paul Håvard Østby i spissen. Merk deg navnene, disse to har også show på Latter ved juletider.

På mat og drikke-området ble det meste spist og drukket. Her kun et par høydepunkter: øl og akevitt i ettermiddagssola på terrassen...

... og softis i bilen etter handletur.

Festival med vann i sentrum

I går ettermiddag, få timer før ekstremværet Geir var venta her på Østlandet, rusla HP og jeg oppover Sagstien på Strømmen.

Vi skulle på Sagelvafestivalen, som var ved denne fossen. Jeg var ganske sikker på at den heter Sagfossen, men HP mener at den ikke heter noe spesielt. Han vet nok best, for han er jo fra Strømmen, og har lekt masse i denne elva da han var liten gutt. Men elva heter i alle fall Sagelva.

Selvfølgelig heter den Sagelva fordi det i gamle dager var en sag her: Strømmensaga. Og jammen du, den er der fortsatt! Eller, det riktige er at den er bygd opp igjen av noen ivrige sjeler som kaller seg Sagelvas venner. De gjør en stor innsats for å ta vare på miljøet rundt Sagelva, blant annet står de bak festivalen som var i går. Hvis du vil vite mer om dem har de en super hjemmeside som du kan se her.

De har bygd opp en sag som drives med vann på samme måten som i gamle dager. Jeg er litt fascinert av gamle tradisjoner, og syntes det var flott å se demonstrasjonen av saga. Her sages en svær tømmerstokk til planker. Stokken festes godt, og kjøres sakte bortover mens saga jobber med voldsom kraft ovenfra. Alt drives med vannkraft.

Du kan faktisk se på bildet hvor fort saga går!

I underetasjen av bygningen er skovlene som driver saga; den store gir kraft til saga, mens den lille drar tømmerstokken tilbake når saga er ved enden.

For å lede vannet til riktig skovlehjul er det bygd to renner. Lemmer stenger for vannet når skovlene skal stoppe. Den store renna leder vannet til skovlen som driver saga, naturlig nok - det kreves mer kraft for å drive saga enn for å dra stokken tilbake.

Er ikke dette er fantastisk eksempel på hvordan kreftene i vannet kan brukes positivt? (Til sammenligning har jo årets flom vist oss tragiske eksempler på de negative sidene av vannkraft...).

Siden uværet Geir lot vente på seg, var det oppholdsvær og godt og varmt. Mange folk var det også, og det er kjempefint når Sagelvas venner først drar i gang et så stort arrangement. I tillegg til demonstrasjon av saga var det blant annet demonstrasjon av kvern (altså til å kverne korn, på gamlemåten med steinkvern - selvfølgelig også drevet av vann), underholdning med lokale krefter, speiderne hadde stand og fortalte litt om hva de driver med. Og så var det salg av litt mat, kaffe og vafler.

En barnehage hadde pynta området med flotte bilder.

Og jammen fikk vi med oss en kake fra lotteriet til Strømmen damekor! Jippi! Ekstra moro var det fordi vi slett ikke vant i lotteriet. Det gjorde derimot svigermor, som også synger i koret og plutselig dukka opp bak oss. Hun skulle ikke rett hjem, og trengte noen til å ta hånd om kaka. Vi lot oss ikke be to ganger! (Hun skulle ha halvparten selv altså, men resten kunne vi få. Da ble det kakekos i går kveld!)

Noen timer på byfest i Lillestrøm

I går reiv jeg meg løs fra min rolige hjemmetilværelse og tok en tur på byfesten i Lillestrøm sammen med HP. Her ser det ut som jeg drikker øl, men det er faktisk kaffe latte.

Men - før jeg drakk kaffen hadde vi spist pizza og drukket øl på Casa Mia, en super italiensk restaurant som er veldig populær. Vi hadde flaks og fikk bord ganske kjapt.

Byfesten i Lillestrøm er andre helga i juni hvert år. Da myldrer byen av folkeliv, det er musikk fra mange forskjellige scener rundt omkring - og det er gratis å høre på! I år sto blant annet DDE, Hanne Boel, Kurt Nilssen og Admiral P på programmet.

Nesten hvert eneste år regner det når det er byfest. I år hadde arrangørene vært kloke av skade og satt opp et enormt telt på Torget, cirka 30 ganger 30 meter i to etasjer. På bakkeplan var det drikkeservering, og i andre etasje restaurant. Det krydde av folk der, og flere og flere kom til utover kvelden. Rundt midnatt var det så mange at folk sto som sild i tønne og ingen kom noen steder - har jeg hørt; jeg hadde heldigvis reist hjem da...

I tillegg til musikken er det diverse jalla-boder i hele sentrum, hvor man kan kjøpe alt fra rullekebab til fargerike parykker.

Tivoli er det også. Jeg tok ikke denne karusellen, den hadde jeg ikke tatt om jeg så hadde fått en million kroner... eller, jo forresten - hvis noen er gale nok til å faktisk gi meg en million ville jeg nok gjort det. Men jeg hadde vært livredd hvert sekund!

Hvis du må på do og ikke er inne på en vanlig restaurant, kafe, bar eller lignende, må du ty til disse latrinene (eller hva det heter...). Den ene gangen jeg trengte å bruke den, var heldigvis såpass tidlig på kvelden at den så rein og fin ut... men jeg vet at de blir ganske ekle og grisete utover kvelden.

Oftest når jeg er på byfesten, går turen innom jazzteltet. I går hørte jeg på Lillestrøm storband med gjestevokalist Morten Remberg. Han er utrolig god til å synge, og tro til med gode gamle klassikere som "Have you met miss Jones?" og "Feelin' good" (den som bl.a. Michael Buble synger).

Og så dro jeg hjem, jeg. Da var klokka nesten 21, og jeg var godt fornøyd. I grunnen blir det litt for mye folk for meg; for mye ståk og styr, lyder og leven. Så det var deilig å sette seg på bussen hjem og ha god tid til å strekke kroppen på sofaen før det var leggetid- mens HP koste seg på byfesten noen timer til. Det er så godt at begge kan få dekket behovene sine!

En russisk rød tråd

Det går en russisk rød tråd gjennom kulturopplevelsene mine for tiden. For snart to uker siden var jeg på Nasjonalbiblioteket og så en utstilling med russiske propagandaplakater. Og denne uka var jeg i Nationaltheatret (hei, jammen er det en rød tråd til - jeg holder meg til ting som har 'nasjonal' i navnet!).

 

Nå er det jo ikke mye russisk verken over Nationaltheatret eller over salige Henrik Ibsen som stolt holder oppsyn med alle dem som kommer innom det ærverdige teateret.

Innredningen er noe for seg selv, her er det gullforgyllinger både her og der; lysekroner; teppelagte trapper...

...lekre tapeter; byster av tidligere divaer og fantastiske takmalerier.

Og den russiske linken? Jo, stykket jeg så var "Onkel Vanja" av Anton Tsjekhov. Jeg kjente ikke til verken forfatteren eller stykket fra før, men du verden som jeg kjente flere av skuespillerne som var med; på bildet er Sverre Anker Ousdal, Anneke von der Lippe og Anders Mordal. Det var utrolig moro å se i aksjon skuespillere jeg har sett så mye til i forskjellige sammenhenger.

Selvfølgelig er det ikke jeg som har tatt bildet av dem, det er jo ikke lov å fotografere under teaterforestillinger. Bildet fant jeg på Nationaltheatrets hjemmeside, og fotografen er Erik Avatsmark.

Hvis du vil ha en god teateropplevelse anbefaler jeg å se "Onkel Vanja". Du kan lese mer om stykket her, og det spilles nesten en måned til.

Russisk propaganda og norsk verdensstjerne

I går var jeg i Nasjonalbiblioteket for første gang. Det holder til i en staselig murbygning på Solli plass i Oslo.

Innenfor døra måtte vi (ja, det var mamma og jeg) ta oss tid til å titte på den flotte foajeen. Her er det malerier i taket, buegangene og på trappeveggene.

Forseggjort!

Her og der står det gamle klenodier fra Nasjonalbibliotekets lange historie. Se på dette gamle kartoteket, med kartotekkort i kartong. Det virket som det fortsatt er i bruk.

Men vi hadde ikke kommet bare for å se oss om, vi skulle se på en utstilling av russiske propagandaplakater fra 1920 og -30-tallet. Plakatene er utlånt fra Russland nasjonalbibliotek i St. Petersburg, og gir et innblikk i hvordan kommunistpartiet ville påvirke innbyggerne i Russland på mange forskjellige måter.

Noen plakater viste bilder av de store heltene, som her (f.v.) Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin og Josef Stalin.

Russlands nasjonalsymbol, hammer og sigd, lagd av en fotomontasje med bl.a. Lenin nederst i midten.

Til venstre er en plakat som reklamerer for den kommunistiske ungdomsbevegelsen. Til høyre er (igjen) Lenin. Blant andre motiver som gikk igjen var forakt for kapitalismen, sterke oppfordringer om å gi arbeidskraften sin for å bygge opp landet og - faktisk - nærmest påbud om å drive fysisk fostring (selvfølgelig for  holde kroppen frisk og sterk så den kunne tjene landet).

Utenfor utstillingsrommet hadde publikum muligheten til å skrive sine egne tekster på kopier av plakatene. Ordet er ditt! Her har en artig gjest latt seg inspirere av en skoplakat, og kommet opp med teksten "Flere skopar til alle kvinner nå!". Faktisk var plakaten opprinnelig en reklameplakat for et spesielt merke kalosjer - litt merkelig med en såpass kapitalistisk plakat i et land hvor kapitalismen var så forhatt av styremaktene.

Etter å ha kikket lenge og vel på alle plakatene kjente jeg på en stigende nysgjerrighet til å sette meg mer inn i Russlands historie, og da spesielt i tida rundt revolusjonen i 1917. Jeg får prøve å finne en god bok å lese.

Før vi forlot Nasjonalbiblioteket tok vi også en tur innom en utstilling over Kirsten Flagstad. I år er det 100 år siden hun debuterte, og det markeres blant annet med denne utstillingen. Til venstre er kostymet hun brukte som Brünnhilde i Richard Wagners opera Valkyrien. Jeg må innrømme at selv om Kirsten Flagstad kanskje er Norges største operasanger gjennom tidene, så har jeg nesten ikke hørt henne og vet lite om henne. Men - lysten til å lære mer om henne ble også vekket i går.

Og selvfølgelig - etter så mange inntrykk - var det på sin plass med litt mat. En sandwich og kaffe latte på Wayne's coffee smakte særdeles godt.