Endelig ble det øvelseskjøring!

Endelig fikk vi dratt ut på øvelseskjøring, nesten to uker etter at jeg hentet bilen til mamma for at JE skulle øvelseskjøre med manuelt gir. Han ble jo syk, og lå faktisk på sofaen nesten en uke. Nå er han helt fin igjen, heldigvis (takk for alle god bedring-ønsker og omtanke!). Men så henta vi Bamse, og så har dagene flydd unna...

Så - i dag stakk han og jeg av fra HP og Bamse og dro for å trene igangkjøring og giring. Jammen satt mesteparten av kunnskapen, selv om det er en god stund siden sist han var gira (he he, tok du den?).

Heldigvis kan vi låne mammas bil en stund til, så vi skal nok rekke mer kjøring i løpet av de nærmeste dagene.

Nå er det fredag kveld, strålende solskinn ute og værvarselet for helga er helt fantastisk! Kanskje, kanskje det blir terrassekos med hvitvin mens Bamse fyker rundt oss...!

Lånte hjul og rutetrøbbel

Det er så typisk! Ikke før hadde jeg kjørt av gårde i mammas bil, som jeg skal låne noen dager (blant annet fordi JE skal øvelseskjøre...), så skjer det...

Jeg putrer av gårde i den søte, røde rotta med manuelt gir. Svinger ut på motorveien og kjører så fort jeg tør i regnværet. Og opp på sida av meg kommer en lastebil, og han som sitter bak rattet i den er tøffere enn meg (i regnet). Vroooom, så er han forbi, og kakk så smeller en stein i ruta på bilen til mamma.

Om det ble skade? Jo takk.
Om jeg sa et par stygge ord? Ja (takk...).

Grrr... Dette var i går. Så i dag dro jeg til bilglassbutikken, mens jeg krysset alle fingre for at de ikke skulle behøve å skifte ruta. Og noen ganger har man flaks, for jeg fikk vite at dette holdt akkurat - de kunne bare sprøyte inn hva det nå er de sprøyter inn. Dermed betaler forsikringsselskapet hele moroa!
"Vent en halv time, så er det i orden!" sa mannen og viste meg inn på et venterom...

... og der var det en god sofa, kaffe, sjokolade og lokalavisen.

Og snipp, snapp snute, så ble mammas frontrute like fin igjen.

Regn, øvelseskjøring og god mat

For et begredelig vær vi har om dagen, regn og atter regn. I tillegg er jeg fortsatt sliten etter påskens reising, sikkert fordi jeg har prøvd å gjøre litt for mye i dagene etter at jeg kom hjem også.
Vel, tross regnværet i dag, ble det mer øvelseskjøring med JE. Først øvde han en god stund på igangkjøring.  Start opp, fil med gass og clutch til bilen triller mykt av gårde, brems rolig ned, stopp, start opp igjen... Deretter satte vi kursen nordover, for å levere bilen tilbake til mamma.

Der ble vi godt mottatt, som alltid - og budt på god mat (som alltid!). Hun hadde laget skinke og makaronigrateng, som var dagens middag for henne og samboeren siden han skulle av gårde på kveldsaktiviteter. Da han dro, kjørte han samtidig JE og meg til bussen. Etter en snau times busstur på landsbygda på Romerike, var vi endelig hjemme. JE dro til faren sin, jeg dro hjem og spiste min middag. Og nå er det godstolen resten av kvelden. Og du; det har sluttet å regne! For i dag i hvert fall. I morgen begynner det sikkert igjen.

Girspaken - venn eller fiende?

Husker du hvordan det var å lære seg å gire? Det gjør jeg, og nå for tiden får jeg også gjenoppleve det som "kjørelærer" for sønnen min. Selv har vi ikke manuelt gir på bilen, men til gjengjeld har jeg en snill mamma som velvillig har lånt oss sin bil noen dager. Den har manuelt gir, litt strie bremser og er - unnskyld uttrykket, mamma - litt mer skranglete enn vår bil. Dermed en perfekt bil til øvelseskjøring, siden den antagelig ligner mer på den bilen JE vil kunne skaffe seg etter hvert.

Så nå hopper vi rundt på veiene i nærområdet... Men girskiftene blir stadig smidigere og etter hvert blir de sikkert umerkelige. Øvelse gjør mester!

Helt Harry

I går satte HP og jeg kursen østover, til søta bror. Målet var Volvo-verkstedet i Arvika, siden det er mye billigere å ta service der enn her hjemme.

Mens mekaniker-Svensson skrudde på bilen, ruslet vi de cirka to kilometerne til Arvika sentrum for å gå på Nordells konditori.

Der har de skikkelig ferske og gode tekaker med pålegg, og kaffe med påfyll.

God var kaffen også! Vi vurderte å unne oss en liten tårta etterpå, men avgjorde at vi fikk være flinke siden det var mandag. Derfor ruslet vi tilbake mot verkstedet og antok at bilen straks ville være klar.

Men nei du, der inne står den fortsatt på bukker. Det viste seg at det vi trodde skulle være en liten justering av noe med bremsene (ehh... mer presist kan jeg dessverre ikke beskrive det...) var en litt større operasjon.
"Den är nog inte klar för om et par timmar," sa damen i mottaket.
Dermed var det ikke annet å gjøre enn å rusle tilbake til sentrum igjen - de samme to kilometerne tilbake. Har du fulgt med i timen, vet du nå at vi da var oppe i seks kilometer + at vi skulle gå to til tilbake igjen. Ikke at det er så voldsomt langt da, men litt oppmuntring fant vi ut at vi trengte...

... og da ble det tårta på Nordells allikevel. Og mer kaffe med påfyll.

Da vi til slutt kunne rulle hjemover, med supergode bremser, orket jeg ikke å fotografere Harry-handlingen på senteret i Charlottenberg - men her er bagasjerommet med posene fra Systembolaget og Maximat. Hej då!