Venninnetreff i Botanisk Hage

I går var jeg på vift med disse to rypene; Tove og Helen fra pokerklubben min. I det fine sommerværet hadde vi tatt turen til Botanisk Hage på Tøyen i Oslo. Dit har jeg hatt lyst til å dra lenge, og jammen ville de være med dit da vi skulle treffes.

Botanisk Hage er stor, og vi rusla litt planløst rundt ganske på måfå mens vi skravla og fotograferte. Alle tre er ivrige instagram-brukere, så det var ikke fritt for at noen motiver ble spredd allerede mens vi gikk der. Ganske bra at vi er like hekta alle tre, da har vi stor forståelse dersom en av oss bare må få ut et bilde i full fart...

Også er vi så flinke til å la munnen gå samtidig som vi gjør andre ting! Vi er jo kvinner, og da funker det fint å instagramme og prate samtidig, he he...

Den eneste gangen munnen sto litt stille - i hvert fall pratemessig - var mens vi spiste. Kafeen er veldig koselig, og i går var det definitivt sitte ute-vær. Alle tre gikk for kyllingsalat, som var veldig god og stappfull av sunne grønnsaker. Spurvene som bor i parken liker også tomater, tydeligvis - i alle fall den som tok for seg av restene våre. Du ser den så vidt på det høyre bildet.

Tove er en ivrig geocacher, og fant ut at det ligger en cache gjemt i parken. Vi prøvde å finne den, men den må være veldig godt gjemt for vi klarte det ikke. Dessverre, Tove - du får ta med deg gubben og lete mer!

Sushi, is og Tourettes syndrom

Ja, disse tre ingrediensene utgjorde kvelden min i går. Pluss selvfølgelig min venninne Anne-Brit som var med på det hele. Her har hun foreviget meg foran Ullensaker kulturhus på Jessheim, hvor vi var på et inspirerende foredrag.

I gårsdagens sommerlige vær koste vi oss med is før foredraget. Og jeg tro til med ett av mine faste sommerantrekk: både buksa og toppen er mange år gamle, men nå er det jo sånn her i landet at man ikke akkurat rekker å slite ut sommertøyet sitt. Faktisk fant vi ut at jeg hadde på meg samme buksa da vi møttes rett før sommerferien begynte i fjor. Buksa ble ikke brukt flere ganger den sommeren... nå blir det spennende å se om været blir såpass bra at den blir brukt mer i år...

Vi dro altså til Jessheim, tettstedet ved Gardermoen som nettopp har fått bystatus. Jeg var mye på Jessheim i oppveksten og ungdommen, det var dit jeg oftest dro i helgene for å feste på enten Kjeller'n eller Terrassen. Siden den gangen har det blitt mange flere utesteder der, og dessuten et stort kjøpesenter og masse nye boliger. Dessverre var jeg elendig til å ta bilder i går, så jeg kan ikke by på bilder fra Down Town Jessheim. Men; her er sushien vi spiste på SakeSushi. Den var absoluttt godkjent, og med et glass husets hvitvin til hadde vi det helt topp. En fordel med sushi er at man ikke blir så stappmett (vel, selvfølgelig avhengig av hvor mye man spiser...) så begge to var veldig klare for en is i sola utenfor kulturhuset.

Og så til foredraget. Jeg kom over det da jeg for en stund siden satt og søkte på nettet etter aktuelle ting Anne-Brit og jeg kunne gjøre sammen før sommeren. Vi er blitt veldig flinke til å oppsøke litt kultur og påfyll - selvfølgelig i kombinasjon med god mat og vin!

Denne fyren heter Pelle Sandstrak, og han har skapt seg en karriere ut av å fortelle om hvordan det er å ha Tourettes syndrom. Hvor mye vet du om Tourettes? Jeg visste veldig lite, stort sett bare at de med Tourettes helt ukontrollert sier mange stygge ord. Nå vet jeg litt mer, blant annet at nettopp det med å si stygge ord bare er en myte - ifølge Sandstrak, eller Mr. Tourette som han kaller seg.

Han snakka i et voldsomt tempo og med et utagerende kroppsspråk i en og en halv time, og tida gikk utrolig fort. Her var det både alvor og humor, sårhet og omtanke - i det hele tatt mye å tenke over. Hvordan møtes folk som ikke oppfører seg som alle andre i skolen / på jobben / i samfunnet? Hvorfor må alle oppføre seg likt? Hva er det som er normalt, og er det egentlig så sunt å være såkalt normal?

I Ullensaker kulturhus' presentasjon av foredraget står blant annet dette:
"Pelle har vokst opp med Tourettes Syndrom og er opptatt av hva som egentlig er normalt. I foredraget vrir og vender han på begrepene normalitet og vanlighet, og får oss til å innse at det å være fullt frisk er en ganske så farlig tilstand. Foredraget går i et voldsomt tempo, bare avbrutt av applaus, gapskratt og dype sukk – ingen forlater lokalet uberørt. Pelle er opptatt av at livet er en berg- og dalbane. Han går det perfekte livet etter i sømmene og funderer over vårt behov for å bestandig ”ha det bra”. Han oppfordrer hver og en av oss til å ikke frykte de/det som er annerledes, men heller å ta vare på vår egen og andres unike særegenheter – i privatlivet som i arbeidslivet."

Pelle Sandstrak har gitt ut bok om livet sitt, og snart skal det bli film av boka. Hans egen hjemmeside finner du her.

Forsommertreff med pokerklubben

I går tok jeg turen inn til hovedstaden for å treffe damene i pokerklubben. Vi spiste, drakk prosecco og skravla - og det var spesielt hyggelig å treffe Tove igjen, for henne var det lenge siden jeg hadde sett.

Vi var på Restaurant NI&TYVE i Parkveien (selvfølgelig i nummer 29...). Bygningen er en utrolig sjarmerende gammel trevilla, som er fredet. En riktig perle av et hus, som gir en flott ramme rundt en ut og spise-opplevelse.

Inngangen er på baksiden av huset, opp en liten trapp. Drikkevarer ligger til kjøling og det er nok av glass der, i hvert fall.

Vi hadde en fantastisk dyktig og hyggelig servitør som virkelig gjorde sitt ytterste for at vi skulle ha det bra. Det har så mye å si for totalopplevelsen, synes jeg - og denne fyren virket som han virkelig trivdes med å stå på for gjestene.

Jeg spiste kveite med deilig tilbehør, og valgte ost til dessert. Og drikke? Prosecco, så klart - det er jo det som er pokerjentenes favorittdrikk.

Pokerklubben har eksistert i - tja, nå er det vel 11-12 år. De første årene var vi 6-7 stykker, og vi spilte faktisk poker når vi møttes. Selvfølgelig spiste og drakk vi også... Etter som årene har gått, er vi en hard kjerne på fire damer igjen, og det er mange år siden vi la kortstokken i skuffen. Men navnet beholder vi; det er litt tøft å si at man skal på treff med pokerklubben!

Helen er hjemme fra Italia for noen uker. Skjønt - "hjemme" er vanskelig å definere når det gjelder henne, hun føler seg hjemme både i Norge og i Italia.

Hun har alltid noen gode historier på lager, og forteller med et overskudd og en selvironi som er helt fabelaktig. På bildet er det Else som ler med av Helens opplevelser som bilselger, men jeg skal love at Tove og jeg lo like bredt på den andre siden av bordet. Hurra for deg og humøret ditt, Helen!

Jeg er glad for at jeg har pokerjentene. Vi er fire litt ulike damer som utfyller hverandre på mange måter. Nå har vi kjent hverandre i så mange år at vi er veldig trygge på hverandre og vet hvor vi har hverandre. Jeg håper vi fortsatt sitter og flirer over en flaske prosecco når vi er riktig, riktig gamle.

Skikkelig deilig jentehelg

Hysj - ikke fortell det til Bamse, men i helga koste jeg meg veldig med denne søte lille dama. Hun heter Kira, og bor hjemme hos...

... denne litt større søte dama som heter Hege. Jeg var så heldig å bli invitert til henne på middag og overnatting! Du ser kanskje hva det er Hege holder på med?

Jo - selvfølgelig: å åpne en flaske sprudlende drikke! Vi gikk for prosecco, som ble servert riktig lekkert med jordbær i glasset.

Og en aldri så liten hjemmebakt cookie ved siden av. Det smakte utrolig godt, spesielt fordi jeg hadde vært på reise i timevis for å komme dit. Men nei, Hege bor ikke så langt unna meg, hvis jeg kjører tar det en times tid. Dog hadde jeg ikke bil i helga, men tenkte at pytt pytt, det går da tog! Joda, vanligvis går det tog, men akkurat denne helga var det buss for tog på mange strekninger, blant annet den jeg skulle reise. Jeg skipper detaljene, la meg bare fortelle at det tok tre og en halv time fra jeg reiste hjemmefra til jeg gikk inn døra hos Hege...

Heldigvis er jeg ikke den som blir hengende fast i dårlige opplevelser (i hvert fall ikke en traurig buss-for-tog-reise...) så jeg la det bak meg og tenkte heller på det som sto foran meg: en nydelig middag med ovnsbakt lakt, asparges og tagliatelle. Og selvfølgelig nydelig vin!

Kira holdt seg i nærheten og håpet i det lengste på at en av oss skulle miste noe godt ned på gulvet... Noen små godbiter ble det på henne også.

Og Hege og jeg skravla langt utover natta, sov noen timer og gikk en lang søndagstur før jeg dro hjem. Da hadde togene begynt å gå igjen, så hjemreisen tok alt i alt to timer. Det kan jeg leve med! Og dessuten: når man har det så koselig, er det verdt å bruke noen timers reising. Tusen takk for en koselig helg, Hege!

Gressenkehelg

Jeg er overlatt til meg selv i helga. Ja, bortsett fra Bamsegutt, da - han er hjemme hos meg. Men HP er på guttetur i Spania, og JE er i London med kompiser - 18-åringen altså ute og reiser for første gang uten mamma eller pappa... Jeg husker godt den frihetsfølelsen!

 

Begge to koser seg, og det gjør jeg også!

 

I går hadde jeg besøk av min venninne Else. Da måtte det jo bare bli en flaske prosecco! (Beklager rotet på benken bak glassene, men sånn er det bare... vi hadde det så travelt med å skjenke og drikke at jeg ikke tok meg tid til å dandere en ryddig fotoshoot.)

Litt mat må også til, og jeg lagde en deilig quiche fylt med skinke, ost og purre. Nydelig (om jeg så skal si det selv...)!

Else hadde med seg en flaske rødvin også, men etter proseccoen følte vi at vi hadde fått nok alkohol. I dag, derimot, skal jeg ha hjemme alene-kveld, og da vanker det noen glass vin på meg. Og i morgen har jeg andre planer. Hvis du følger med , får du nok høre om dem også!

På utflukt i Markveien

 

Gudskjelov at jeg var i stand til å kose meg med denne smakfulle lunsjen på onsdag. I går lå jeg nemlig rett ut med omgangssyke (jeg skal ikke gå i detaljer...) - og ja; det var omgangssyke, ikke matforgiftning av noe slag, for stakkars JE var syk først. Så tirsdag var jeg sykepleier, onsdag var jeg på vift og torsdag lå jeg rett ut selv. I dag har JE hatt et lite tilbakefall, men det virker som ting stort sett er under kontroll igjen heldigvis.

Men onsdag var altså Helen, som jeg vet mange av dere kjenner fra Helens italialiv, og jeg på tur i Markveien.

Utenfor et apotek sto denne lille karen (eller er det en liten dame, jeg så ikke etter....) og ventet på eieren sin. Utrolig å bare slippe båndet sånn, synes nå jeg! Men hunden sto der så lydig i sine søte rosa sokker.

Den matchet tebutikken Le Palais des Thes, som vi selvfølgelig kikket innom, ivrige tedrikkere som  vi begge er.

Nydelig innredning i butikken, og legg merke til at også Helens hansker matcher både innredningen og for så vidt potesokkene til den lille hunden!
Selvfølgelig havnet en pose te i veska mi.

Litt lenger opp i Markveien, ligger Oliviers & Co, olivenoljespesialisten.

Innehaveren er en sjarmerende franskmann, som lokket oss inn med løfte om smaksprøver (og det er derfor jeg understreker i begynnelsen av innlegget at magesyken min ikke var matforgiftning...). Vi fikk smake salat med sitronolivenolje og hvitvinseddik med ingefær, og han hadde de lekreste oliven, soltørkete cherrytomater og fikenmarmelade.

Og teposen i veska mi fikk følge av både soltørkete tomater og fikennmarmelade.

Smaksprøvene vi fikk av Olivier (vet jo ikke om han heter det, da - men vi sier det) fungerte som en god forrett til lunsjen vi spiste på Villa Paradiso på Olaf Ryes plass. Og en fordel med å være på utflukt med en annen blogger, er at man kan utveksle bilder etterpå. Slik kan jeg vise fram hvordan det ser ut når jeg fotograferer maten min. Og ja, hvis du lurer, noen ganger undrer jeg meg på hva folk rundt meg tenker når jeg sitter og knipser før jeg spiser. Ekstra påfallende blir det vel når Helen og jeg tar bilde av hverandre som tar bilde av maten... men hvis det kan gi våre medspisende noe å more seg over, så byr vi på den - ikke sant Helen?

Bobler på en onsdag

Dette begynner å ta av, synes jeg... Boblene altså! Dette lekre glasset med prosecco, pynta med friske rips, slurpa jeg i meg til lunsj i dag. For de som kjenner nydelige Helen, som jeg var sammen med, kommer det ikke som noen overraskelse at der hun er, der er boblene sjelden langt unna. Så også i dag!

Vi gjorde mye annet enn å helle i oss prosecco, men mer om det kommer en annen dag. Nå tida inne for å lage middag og slippe kroppen på plass i godstolen.

Vin igjen - og tanker om frihet

Sist ukes dårlige dagen derpå har ikke skremt meg... for jammen befant jeg meg ute med mat og vin denne uka også. Nydelig fiskesuppe, fulgt av et glass husets hvitvin. Og huset, det var...

... Litteraturhuset i Oslo, som ligger ved det ene hjørnet av Slottsparken (krysset Wergelandsveien - Parkveien). Jeg gikk gjennom Slottsparken, og de siste dagenes mildvær hadde gjort gangveien både glatt og våt. Heldigvis klarte jeg å komme meg både hel og tørr fram.

 

På Kafe Oslo (som er Litteraturhusets kafe / restaurant) var det fullt av folk, men min venninne Anne-Brit og jeg fikk et bord for to så vi kunne spise før kveldens begivenhet begynte.

 

Selvfølgelig er det også bokhandel i Litteraturhuset. Den har godt utvalg av bøker, jeg finner alltid noe som frister... men denne gangen klarte jeg å kontrollere kjøpelysten. Riktignok holdt det hardt, spesielt etter å ha hørt kveldens forfattere fortelle om sine nye bøker.

Men hvis du tror vi hørte en hot, berømt romanforfatter, tar du feil. Derimot var det en sosiolog og en filosof som har skrevet hver sin bok om temaet frihet. Her står sosiolog Gunnar C. Aakvaag og legger ut i rasende tempo om sin bok "Frihet - et essay om å leve sitt eget liv". Han advarte oss om at han slår Thomas Hylland Eriksen ned i støvlene når det gjelder å snakke fort... og det stemte. Heldigvis har han god diksjon, så det gikk greit å få med seg hva han sa.

Ved bordet sitter (f.v.) filosof Lars Fr. H. Svendsen som har skrevet boka "Frihetens filosofi", sosiolog Cathrine Holst og statsviter Raino Malnes. De to sistnevnte kommenterte og kritiserte bøkene etter at forfatterne hadde holdt sine innledninger.

Dette blir ganske tørt og kjedelig å skrive om, merker jeg - men faktum er at denne kvelden var alt annet enn tørr (og da tenker jeg ikke på vinen, selv om hvitvinen til maten ble fulgt av et glass rødvin etter arrangementet). Det var rett og slett veldig interessant å høre sosiologen og filosofen tenke høyt rundt begrepet frihet. Aldri har mennesker (i hvert fall i den vestlige verden) hatt større frihet enn nå, men forskning viser at det ikke har gjort oss mer lykkelige. Betyr det at mennesket trives best når man til en viss grad er bundet opp av  forpliktelser? Hvor mye frihet kan man ha uten at det blir fullstendig anarki?

Mange muligheter til å tenke videre på egen hånd her, altså... Og jeg har fortsatt lyst på boka til sosiolog Aakvaag. Men Anne-Brit kjøpte den, så kanskje jeg får lov til å låne den etter hvert...?

Ny hatt! - og en fantastisk fin dag i Tomter

Noen ganger må man bare trå til når sjansen byr seg. Som for eksempel da jeg prøvde denne hatten, som jeg falt pladask for. Ikke hadde jeg planlagt å kjøpe meg hatt, og kalkulatoren inni hodet skranglet solid mens jeg siklet på mitt eget speilbilde (ja, på hatten da!). Men så tenkte jeg "nei, vet du hva!" og dermed ble hatten med meg hjem.

Hege, som står foran disken her, mente jeg ville angre hvis jeg ikke kjøpte den. Hun som står bak disken sa ikke så mye, klokt nok, siden det er hun som solgte hatten. Riktignok på kommisjon for en annen, men allikevel. Hattesalg er en del av jobben hun har skapt for seg selv, men det er Kunstkafeen i Tomter som er hovedgeskjeften. Tomter ligger i Østfold, og der bor Hege som jeg besøkte tidligere i uka. Vanligvis pleier vi å gå en lang tur når vi møtes, men brrrr så kaldt som det var, så Hege tok meg med til Kunstkafeen i stedet.

Vi spiste nydelig pastasalat med reker og kreps.

Studerte utvalget av søte fristelser...

... og klarte ikke å motstå denne gulrotkaka.

Hege kaster seg snart over kaka!

Kafeen er så sjarmerende! I tillegg til god mat og kaker, hyggelige omgivelser og en trivelig vertinne kan man altså la seg friste av litt klær og hatter.

Smykker er også å få kjøpt.

Og innredningen innbyr til å sitte lenge og slappe av. Det gjorde vi også, men brått måtte vi bryte opp fordi vi hadde en annen avtale. Nemlig med...

... innehaveren av det nystartede Galleriet Art to be, som ligger rett ved Kunstkafeen. Jeg er mektig imponert over at det lille tettstedet Tomter kan by på to så koselige steder. Her på Skedsmokorset har vi verken en koselig kafé eller noe galleri... Uansett; vi hadde altså avtalt at innehaveren skulle åpne galleriet for oss. Han har nemlig ikke faste åpningstider, men holder åpent når det passer. Men han bor rett ved, og på en lapp på døra sto mobilnummeret og oppfordring om å ringe hvis man ville inn og titte. Service!

Jeg ble så engasjert inne i galleriet at jeg ikke knipset noen bilder der. Men det var mange fine malerier der - og spesielt ett som jeg fikk lyst til å kjøpe meg. Veldig lyst til å kjøpe meg... Men en ting er å impulsivt kjøpe en hatt, noe annet er det med et maleri som koster ti ganger så mye. Her må det spares!

Selvfølgelig hadde jeg på den nye hatten med en gang. Jeg liker hatter, og vil gjerne bruke det oftere. Nå har jeg begynt!

Sushi, sommer og småfugler

Sushi smaker alltid godt! Anne-Brit fra Treningsiver og jeg unnet oss et glass hvitvin også i går; det var jo faktisk en fin sommerkveld!

Småfuglene hadde også skikkelig fest i går. Mens Anne-Brit og jeg tok oss enda et glass vin på en uteservering, hadde disse fjærballene fest på bordet ved siden av. Greit nok når de er så små, men verre når det er måker eller andre storinger som blir så nærgående...

Litt champagne-sliten i dag...

Stønn, jeg er i litt laber form i dag - og grunnen ser du her: Jeg var på jentetreff på Druen på Aker Brygge i går og drakk masse champagne. Det var rett og slett tilbud på champagne, har du noensinne hørt på maken? En flaske for snaut 400 kroner, det var jo ikke annet å gjøre enn å slå til. Flaska delte jeg med Else (som ikke er med på noen av bildene, hun foretrekker å ikke bli fotografert), mens Tove, som jeg sitter ved siden av her, drakk øl.

Marianne drakk også øl, og Helen kjørte bil - altså ikke champagne på henne heller. Men Else og jeg klarte fint å drikke den i løpet av kvelden!

Selvfølgelig ble det mat også. Inkludert i prisen på champagnen, var en liten pizza. Else og jeg delte den som forrett, og derfor valgte jeg bare et Skagensmørbrød etterpå. Deilig rugbrød med massevis av reker, krepsehaler, majones og nam nam.

Også en aldri så liten kake til dessert. Denne heter kladdkaka, og er en skikkelig kladdete sjokoladekake. Sammen med jordbær og is smakte det godt.

Jentegjengen (eller pokerklubben som vi egentlig er...) har møttes på Aker Brygge hver sommer i mange år, stort sett på Druen. Det er blitt en koselig tradisjon, som markerer at ferien står for døra. Nå kan sommeren komme for alvor!