Vinter i skogen

I dag var det nydelig i skogen: kaldt og klart, sol fra en lettskyet himmel - og snøen som kom i går som prikken over i-en.

Bamse fortsetter sin utforsking av det hvite elementet. I dag hadde snøen et tynt lag skare, som brast for hvert skritt han tok. Det var nok en ny opplevelse. Han klarte ikke å bykse like viltert som i går. Men det gjorde ingenting, for ute i skogen var det masse dyrespor i snøen å snuse på.

Bamses fornemmelse for snø

Du kjenner kanskje igjen omskrivingen av boktittelen "Frøken Smillas fornemmelse for snø"? Jeg måtte tenke på den i dag da Bamse fikk sitt første møte med et realt snøfall. Tenk deg å være bitteliten hundegutt, helt alene ute i hundegården om natta - også begynner det å falle masse hvitt ned fra himmelen som ikke blir borte igjen. Det dekker bakken og blir bare mer og mer, høyere og høyere. Til slutt er matskåla di borte vekk i alt det hvite. Hva!? Matskåla!!!!! Hjelp!!!

Ikke rart Bamsegutt var ganske bortkommen da HP sto opp tidlig og dro på jobb i dag. Vanligvis sover Bamse videre ute til jeg står opp, men i dag fikk han komme inn tidligere. Da jeg sto opp i 8-tida, sov pelsdotten dypt i senga si i stua. Han har sikkert vært mye våken i natt og lurt på hva dette hvite som faller ned fra himmelen er for noe...

Men da han og jeg gikk ut og herjet i snøen sammen, syntes han ikke det var skummelt lenger - bare gøy!

Han løp som vill og gal rundt og rundt, hoppet og bykset, spiste snø og hadde det skikkelig gøy.

Denne vinteren spørs det om småfuglene må passe seg litt når Bamse er ute...

Selv skulle jeg egentlig på bytur i dag, og møte Helen som har bloggen Helens italialiv. Alt i går kveld var vi forberedt på at været kunne sette en stopper for det, og da jeg så hvordan det lavet ned i morges bestemte jeg at bytur ikke var aktuelt. Nå er jeg veldig glad for det, for jeg har hørt at folk brukte 1 1/2 time inn til byen (vanligvis går det på 20-30 minutter). Nei, Helen - vi har det til gode! Og så fikk Bamse full oppmerksomhet denne aller første vinterdagen i hele livet hans.

Litt mer meg selv i dag

Å, jeg skulle gjerne kunnet flytte klokka en time tilbake hver kveld før jeg legger meg. Veldig deilig med en time lenger natt! I dag føler jeg meg litt mer som meg selv. Jeg håper det varer, det hadde vært godt å ha mer energi og tiltakslyst enn jeg har hatt de siste dagene...

Kvelden i går ble akkurat så rolig og deilig som jeg trengte. Mens vi koste oss med Skal vi danse (jeg koser meg i alle fall, men HP hadde nok sett på noe annet hvis han var aleine hjemme...) brukte jeg HP som ryggstø. Han pusla med håret mitt, trodde jeg... Men det var dette han gjorde:

Ny frisyre! (Ikke tenk på at jeg ser ut som jeg er den mest blodfattige dama i landet, vi skylder på blitsen...).

Er det dette man kan kalle tilfeldig chic? Hmmm...

Nå skal vi ut på søndagstur i det flotte høstværet. God søndag!

Ikke lørdagskake, men...

Tusen takk for oppmuntrende kommentarer på det forrige innlegget. Jammen er bloggen fin på den måten; hvis jeg forteller at jeg ikke har det så bra får jeg kjapt noen gode ord. Det varmer, det!

Dessverre er jeg fortsatt ikke i vanlig form. I dag har jeg stort sett ligget på sofaen mens HP har vært flink utendørs og Bamse har vært på tur med JE og faren hans. Når formen svikter, må man prøve å senke kravene - så derfor ble lørdagskaka erstattet med lørdagsgodt.

Litt allsorts...

... troika, hobby og firkløver i biter...

... og smultringer som HP kjøpte da han måtte ut og få tak i mer polish for å bli helt ferdig med bilen.

Så nå er bilen polert og magen passe full av godsaker. Gudskjelov forventes det ikke stort mer av meg i dag enn å ha en rolig lørdagskveld.

Rosenes trøst

Dette har vært en skikkelig dårlig dag. Jeg har vært i elendig humør, småhissig og frustrert. Det er lite annet å gjøre enn å la dagen ende og gå over i historien.

Men rosene, du - rosene! De blomstrer fortsatt, nesten frodigere enn i sommer. Masse knopper er det også.

Kanskje er det den våte høsten som er årsaken? Uansett; snart november og fortsatt slik prakt i bedet. Det hjelper nesten på humøret. Men bare nesten.

Lyspunkt i vinduskarmen

Tåke ute. En nydelig alpefiol inne.

Jeg håper tåka letter utover dagen. Men uansett kan jeg glede meg over alpefiolen som gir blaffen i både tåke, regn og kjølig vær. Den ser ut til å være glad for at den fikk bli med meg hjem i går, og krever ikke så mye mer enn å stå og pynte opp. (Pluss en skvett vann innimellom, da - men ifølge mannen i blomsterbutikken skal den ikke ha så mye av det heller.)

Det er ikke utseendet som teller

... i alle fall ikke når det gjelder helgas lørdagskake. Den var rett og slett så bløt at den ramla fra hverandre da jeg forsynte meg. Kanskje det er derfor det heter bløtkake?

En saftig kake lørdag ettermiddag er bare så godt. Mye bedre enn å vente til kvelden, etter middag. Da er jeg ganske mett og fornøyd. Men noen timer før vi skal ha middag; perfekt tidspunkt!

I går brukte jeg den andre halvdelen av det ferdige sukkerbrødet jeg hadde i fryseren etter denne lørdagskaka. Dynka med melk og la på jordbærsyltetøy og kakefyll med vaniljesmak som jeg lagde av en pose fra butikken. Nytt lag med kake, mer syltetøy og kakefyll pluss pisket krem. Så det siste laget med kake, og masse krem på toppen. Nam nam!

Og det er kake igjen! Jammen er jeg glad jeg har vært i skogen med Bamse i to timer i dag, ellers kunne det gått ille med så mye kakespising...

I stedet for å forbanne regnet...

... har jeg kjøpt meg nye støvler!
(Ok, helt ærlig: jeg kommer sikkert til å klage over regn i framtida også, når jeg synes det blir for mye av det - men akkurat i dag gleder jeg meg faktisk til å teste de nye støvlene mine!)

De har solide såler, som ikke skal være så glatte å gå på.

Kule detaljer med de sølvfargede spennene.

Litt morsommere å ta på seg enn de gamle grønne støvlene jeg hadde fra før. Jeg har tenkt på å kjøpe meg nye støvler lenge, og så oppdaget jeg disse i nettbutikken Landlige hjem. Klikk klikk, kode, klikk - kjøpt!

Ellers er jeg veldig glad i dag, fordi jeg slapp å sette injeksjoner i triggerpunkter i nakken i går. Jeg var på Ahus for å gjøre det, da legen konstaterte at vi kunne droppe det fordi jeg ikke har hatt noen effekt av det før. Sist jeg fikk det, var i juni - som du kan lese om her.

Dermed er formen som vanlig i dag, i stedet for at jeg er mørbanka i nakken og ekstra sliten og verkete. Det kommer nok til å bli feira med en aldri så liten lørdagskake om noen timer!

God lørdag!

Dagens kinderegg

Bra for miljøet, bra for lommeboka og bra for meg! Kan det bli bedre? Jeg er veldig fornøyd med kjøpet av øyekrem fra Weledas pomegranate-serie. Den handlet jeg på et nettsted med gunstige priser. På http://www.shopping4net.com/no fikk jeg kjøpt kremen inkludert frakt for 308 kroner. Det er 60-70 kroner mindre enn det koster å kjøpe kremen i vanlig butikk (ifølge veiledende pris jeg har funnet).

Faktisk må jeg innrømme at jeg måtte sjekke opp shopping4net litt, for jeg ble mistenksom til at de kan ha så lave priser. Men alt tyder på at det er et ryddig nettsted som har alt i orden når det gjelder å forholde seg til lover og regler. De selger mye annet også, ta en titt!
(NB: jeg er ikke sponset av dem på noen måte, altså...)

Jeg har ikke prøvd øyekremen, men jeg har brukt andre Weleda-produkter og er veldig fornøyd. Det er viktig for meg at produktene jeg bruker er økologiske, parabenfrie, miljøvennlige og ikke testet på dyr - og Weleda tilfredsstiller kravene mine.

Lenge har jeg sverget til produkter fra Origins, men nylig leste jeg at produsenten har begynt med dyretesting for å kunne selge produktene sine i Kina. Du kan blant annet lese om det i denne artikkelen. Hvis dette stemmer, vil ikke jeg bruke Origins lenger. Jeg har forsøkt å finne kontaktinfo til Origins for å spørre dem direkte, men foreløpig har jeg ikke lyktes med det. Inntil videre velger jeg andre produkter, men jeg skal ikke gi meg før jeg har fått bekreftet (eller forhåpentlig avkreftet) dette fra Origins.

Og da er det jo bra at jeg uansett kan kjøpe deilige produkter fra Weleda ganske rimelig!

Du kan lese mer om Weleda her. 

Dagene surrer av gårde

Nå er det to og et halvt år siden jeg har vært på jobb. 30 måneder siden jeg måtte innse at det ikke nyttet å slite meg gjennom dagene lenger. Smertene tok all energi, jeg var konstant sliten og hadde ofte så vondt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre for å lindre det.

Fortsatt har jeg like vondt, men når jeg ikke trenger å pushe meg selv av gårde på jobb er det lettere å takle hverdagene. Jeg surrer rundt her hjemme og prøver så godt jeg makter å finne ut hvordan jeg kan ha det best mulig. Det er ikke alltid jeg er så flink til å lytte til kroppen min når den forteller meg at jeg trenger å hvile; for ofte "skal jeg bare" gjøre det ene eller det andre før jeg tar en pause. Sånn har det lett for å bli for en flink pike som ikke helt klarer å godta at hun ikke orker det samme som før. Jeg jobber med saken!

Dagene tusler av gårde, den ene dagen går litt inn i den andre når hjemmet er daglig base. Jeg tenker ofte at jeg er glad for at jeg ikke bor aleine, for da hadde dagene gått enda mer i ett. Men med mann og sønn som skal opp og ut om morran, blir det til at jeg også står opp. Det tror jeg er viktig; beholde en normal dagsrytme. Faktisk kjenner jeg også godt på kroppen at den ikke trives hvis jeg forskyver døgnet, sover for lite (eller for mye...) eller spiser (for mye) usunt. En god, jevn rytme er best for meg.

Disse 30 månedene har gått fort. Dagene går i det hele tatt fort. En gang imellom får jeg spørsmål om jeg ikke kjeder meg, når jeg bare går hjemme. Da prøver jeg å forklare den som spør at man får et helt annet utgangspunkt for livet når kroppen ikke fungerer som den skal lenger. At det ikke er spørsmål om å kjede seg eller ei. Men samtidig er jeg glad for at jeg ikke trenger masse action for å ha en god dag. Da hadde det vært enda vanskeligere å avfinne seg med at livet er blitt som det er blitt.

Hvordan livet mitt ser ut om ytterligere 30 måneder, aner jeg ikke. For å være realistisk, er det mest sannsynlig at jeg fortsatt er hjemme. I så fall håper jeg at jeg har blitt enda flinkere til å finne ut hva som skal til for at jeg skal fungere best mulig. I mellomtiden er det bare å la livet surre videre fra dag til dag.

På vei til vinterlagring

Det var meldt snø i dag. Nå har ikke det slått til her på Skedsmokorset, men i morgen rundes midten av oktober så det er bare å innse at vinteren er rett rundt hjørnet. Da var det på tide å flytte inn pelargoniene mine for å nyte synet av dem i vinduskarmen i stua mens de visner ned til vinterlagring.

Faktisk er det fortsatt knopper på noen av dem, sammen med blader som holder på å visne. Tre årstider på en gang i en liten potte; vår, sommer og høst.

Det blir spennende å se om knoppene springer ut før resten av planta har overgitt seg til vintersøvnen.

For en start på dagen!

Slik så himmelen ut gjennom kjøkkenvinduet mens JE og jeg spiste frokost i morges. Jeg lover; bildet er ikke manipulert på noen som helst måte - soloppgangen var så rød. Det må jo bare bety at dette blir en fin dag!

Og hvis man holder tunga rett i munnen...

... blir kanskje hele helga litt ekstra god. Nyt den, dette er tida for å danse, drikke, drømme, debutere, diskutere, distrahere, dykke, dynke, drille, drapere, dosere, dampe, dumpe, daske, dulle, dissekere, dandere og dele. Og når alt dette er gjort uten noen dikkedarer, er det kanskje like greit å dåne...

Hva sier du? Er det flere ting på d man kan gjøre i helga?

God helg!

Ett av dagens høydepunkt...

... er blitt en stille stund for meg selv etter å ha gått formiddagstur med Bamse. Som regel spiser jeg litt. I dag ble det blant annet rugsprø med brunost og en kopp te. Dessuten kjøpte jeg siste nummer av det svenske magasinet Drömhem og trädgård her om dagen, og det hadde jeg venta med å lese.

Teen kjøpte jeg i London, på Harrods. Boksen er så fin, og teen smaker veldig godt. Det er viktig å ta vare på sånne små godstunder i hverdagene som fyker forbi!

Frokost med brød av bygg

Frokost er veldig godt! Spesielt godt er det med ferskt brød, masse godt pålegg og flere kopper kaffe. Nå har jeg kommet i gjenge med å bake brød igjen, etter noen uker hvor det ble nedprioritert. Jeg må innrømme at jeg syntes det var et lite nederlag å kjøpe brød...

Da jeg skulle bake for noen dager siden, fant jeg en pose med byggmel i skapet. Den har stått der lenge, jeg husker ikke når jeg kjøpte den. I grunnen var det litt pussig, for jeg hadde tenkt å kjøpe byggmel og prøve å bake med det. Siden melet som sto bakerst i skapet fortsatt var innenfor holdbarhetsdato - ja, så ble det byggbrød!

Jeg fulgte en oppskrift som står på byggmelpakka. Det ble to brød.

Fine!? Av en eller annen grunn blir de veldig lyse. Jeg har bakt dem flere ganger nå, og prøvd å sette dem høyere i ovnen for å få litt mørkere farge, men de blir like lyse. Kanskje er det melet som gjør det?
Uansett; skorpa er knasende sprø, og brødene har fantastisk konsistens. Og - schmaker gooodt!!

Oppskriften (hentet fra byggmelpakka) får du her:

Byggbrød med linfrø
Siktet hvetemel 700 gram (11,6 dl)
Byggmel 300 gram (5 dl)
Linfrø 50 gram (0,8 dl)
Vann 600 gram (6 dl)
Gjær 50 gram (1 pk tørrgjær) (Jeg har også bakt med halv gjærmengde, det går fint! Beregn bare litt lengre tid til heving.)
Matolje 30 gram (2 ss)
Salt 12 gram (2 ts)

Blant hvetemel, byggmel, linfrø og salt. Hold igjen litt av hvetemelet for å tilpasse konsistensen på deigen etter hvert. Varm vannet til maks 37 grader, løs opp gjæren i vannet. Hell gjærvannet og oljen oppi melblandingen og elt det godt sammen. Bruk gjerne kjøkkenmaskin og la den gå en stund på lav hastighet. Tilpass deigens tykkelse med mer hvetemel hvis det trengs.

Nå deigen er passelig fast og fin, strør du litt mel over og setter den til heving. Dekk til bollen med et lokk, plast eller et kjøkkenhåndkle. La deigen heve til dobbelt størrelse. Ta den ut på melet bakebord og elt den godt. Del i to leiver og legg i brødformer som er godt smurt eller dekket med bakepapir. Kan også legges rett på bakeplate hvis du vil ha brød som er rundere i formen.

La brødene heve på nytt, cirka en halv times tid. Stek dem i 200 grader, nederst i ovnen i 40-45 minutter.

Lykke til!

En krembombe av en lørdagskake

Nå står dagens lørdagskake klar i kjøleskapet! Synes du den ser fristende ut? Det er ikke for sent å lage maken - og veldig enkelt er det også.

Du trenger en ferdig kakebunn, kremfløte og kokesjokolade (+ etter hvert litt melk, sukker og evt. vaniljesukker).

Skjønner jo allerede at det må bli godt med disse ingrediensene!

En miksmaster er bra å ha når man skal piske krem. Min har jeg hatt siden jeg flytta for meg selv da jeg var 19. Dermed er den... skal vi se.... Ok, gammel! Men like fin!

Kokesjokoladen brytes opp og smeltes i vannbad. Hell litt varmt vann i en kjele (bare fordi det går litt raskere enn å starte med kaldt vann...), sett skåla med sjokoladebitene oppi og la det smelte på middels varme. Rør innimellom. Dette tar tid, men er verdt det!

Pass på at det ikke kommer vann oppi skåla, da blir sjokoladen kornete.

Du la kanskje merke til at kaka på det første bildet er halvmåneformet? Det er fordi vi bare er to som skal spise kake i dag, og vi er ikke på seters for å gjøre oss altfor fete. Bare sånn passe halvfete i anledning helga. Jeg delte bunnen i to og putta resten i fryseren.

Visp kremfløten stiv, hell oppi den smeltede sjokoladen og bland. Smak til med sukker og evt. vaniljesukker. Jeg ble overrasket over hvor mye sukker jeg trengte, men det er vel fordi kokesjokolade er litt bittert. Men pytt - det er som sagt lørdag!

Nå trenger du litt melk til å dynke bunnen med før du legger på sjokoladekremen. Jeg la et middels tjukt lag mellom bunnene og et tjukt og godt lag på toppen.

Prikken over i-en er strøssel formet som dinosaurer som leker oppå kaka. Snart skal de leke seg inn i munnen min også, mmmmmm!

Høst i hagen

Jeg liker høsten, jeg! Spesielt når dagene er så fine som det vi har nå for tida. Nå virker det som vi får all sola vi ikke hadde i sommer. Da er det deilig å surre rundt i hagen og nyte synet av alle de vakre fargene.

Det er sannelig ikke rart at burgunder er motefarge hver høst, hvem blir ikke inspirert av dette fargespillet?

Plenen er fortsatt grønn og fin.

Og Bamse opplever sin første høst. Han snuser litt ekstra på løvet som har falt på bakken. Hvem vet - det kan jo være en godbit!?!

Håpet er ute...

Man trenger ikke å granske tomat- og agurkplantene mine nøye for å forstå at jeg ikke lenger kan håpe på egen avling.

Høsten har definitivt tatt kål på de sarte vekstene. En frostnatt for et par uker siden satte inn nådestøtet, og siden har det bare gått nedover.

Men - det er moro å se at en liten agurk så smått hadde begynt å vokse.

Og et par små tomater også, gitt!

Akk ja, sommeren var nok ikke varm og solrik nok. I tillegg må jeg innrømme at plantene ikke har fått full oppmerksomhet i år. For det er det...

... denne karen som har fått! Og han er fortsatt ung og håpefull!