Bli med til Elmas hus

Noen butikker er så koselige at det er hyggelig å stikke innom bare for å titte og få litt inspirasjon.

 

Sånn er det i Elmas hus som holder til rett i nærheten av meg her på Skedsmokorset.

Elmas hus ligger ikke i et senter, men i en to etasjers villa i utkanten av et boligområde. Tidligere var Huser manufaktur der, en butikk jeg må innrømme at jeg aldri var innom fordi jeg tenkte at den er for litt *kremt* eldre damer enn meg. Elmas hus, derimot, er absolutt for meg! Legg merke til sykkelen på taket!

I butikken er det klær, sko, vesker, smykker, belter, interiør, lysestaker, lys, bilderammer, krukker, vaser, såper, dill og dall og helt sikkert noe jeg har glemt å nevne.

Se for eksempel på denne lekre kombinasjonen! Omtrent sånn trenchcoat har jeg, og det passer jo perfekt med den grønne veska til. Ønske, ønske! Den er i mykt, deilig skinn, og prisen var ikke avskrekkende. Det var den ikke på andre skinnvesker de har heller, så nå vurderer jeg å slutte å spare til en Moo-veske og heller kjøpe meg en veske her til en fjerdedel av prisen.

Jeg liker så godt å snoke rundt i litt overfylte esker og utstillinger; titte og kjenne litt.

Jada, mye å få lyst på her.

Skjerf har de også, ja - det glemte jeg i farten. Og neglelakk!

Og dessuten - en liten kafekrok hvor man kan kose seg med kaffe og eventuelt en kakebit.

Og det gjorde jeg. Gulrotkake, utrolig god! Også er det så topp å føle at de som driver butikken ikke synes det gjør noe at man bare går og titter og blir inspirert.
Håper du likte å være med meg til Elmas hus!

Blomsterkupp på Fretex

I dag hadde jeg et ærend i Lillestrøm, og stakk innom Fretex som jeg ofte gjør når jeg først går forbi. Det var jammen bra, for nå er det tydelig at mange har rydda i skap og skuffer og levert det de ikke vil ha lenger til Fretex.

Jeg fant både det ene og det andre som frista å prøve, og endte med å kjøpe to blomstrete topper. Det er jo vår = blomster!

De ser ikke mye brukt ut, jeg tør nesten tippe på at de så å si er nye. Den ene er fra Indiska, og den andre fra Lindex - begge butikkene er blant dem jeg ofte finner mye fint i. Og prisen - ja, de er vel verdt 158 kroner til sammen!?!?

En pose som forteller om god samvittighet! Bra for dem som får hjelp fra Frelsesarmeen, bra for miljøet - og bra for meg som kan kose meg med "nye" klær uten å fundere over om jeg egentlig burde kjøpt dem.

Jeg - en fashionista?

Visstnok var det mange fashionistaer som hadde sett fram til dagen i dag, fordi Lindex lanserte sin Missoni-kolleksjon. Ifølge engelsk wikipedia er en fashionista en som er offer for moten, og som lett gir etter for materialisme (NB: min frie oversettelse fra wikipedia).

Vel, jeg troppet opp på Lindex rett etter åpningstid i dag for å se om jeg kunne finne Missoni-plagg som fristet. Så sånn er jeg altså blitt; et svakt offer for materialistisk motepress...

Joda, jeg handlet. Og for en lekker pose, da! Kanskje den blir et samlerobjekt?

Såre fornøyd med dagens innkjøp unnet jeg meg en latte og vaffel. Selv en fashionista trenger føde!

Og så var det de obligatoriske outfit-bildene. Jeg rigget opp stativ og satte i gang. Voila: min første Missoni-genser!

Baksiden (av genseren, altså...).

Og - en kjole! En av de andre damene som sto i kø i prøverommet, fortalte at hun alltid hadde ønsket seg en Missoni-kjole, og nå hadde hun endelig råd til det. Vel... kan ikke si at jeg alltid hadde ønsket meg dette, helt ærlig hadde jeg knapt hørt om Missoni før Lindex satte i gang sin voldsomme pr-kampanje. Der har du reklamens makt; jeg har aldri, aldri i hele mitt liv rast av gårde for å være først ute for å kjøpe noe som helst. Men en gang skal vel være den første for alt her i livet.

Til slutt baksiden av kjolen. Jada!

Og du: bildene er jo egentlig helt elendige. Jeg burde hatt en ryddig bakgrunn, bedre lys, sikkert dusja og sminka meg og i det hele tatt... Men jeg orka ikke. Nå er jeg glad min fashionista- og moteblogger-karriere er over for denne gang, for nå trenger jeg en hvil...

En følelse av Hollywood

Lenge har jeg hatt lyst på en ordentlig filmstjerne-morgenkåpe, du vet av den typen som divaene i gamle Hollywood-filmer svinser rundt i. Nå har jeg fått det! En fantastisk lekker en, i 100 prosent silke. Selv på bildet kan man se hvor fint det skinner i stoffet, og jeg skal love at det er utrolig godt å ta på.

Den er bursdagsgave fra min kjære HP. Dessverre ble den forsinket i posten (bestilt på nettet), men han har lovt at gaven ville være verdt å vente på. Jeg er enig!

Dette er noe helt annet enn kunststoff-morgenkåpene som selges rundt omkring i førjulstida. Silken gjør at det er litt varme i den selv om den er tynn. Gjett om jeg føler meg fin når jeg draperer den på meg for å gå på badet!

Slutt på kjøpeforbudet

Hurra, nå er mitt selvpålagte kjøpeforbud (på klær) over. Da kan jeg gå amok i stativene med vårnytt, tjo og hei! Eller... nei, jeg kan jo ikke det. Selv om den drøye måneden jeg ga meg selv kjøpeforbud er over, så betyr ikke det at skapene er mindre fulle enn før. Nøysomhet skal fortsatt være første bud! Men: nå har jeg lov til å falle for fristelsen hvis lommeboka sier at det er greit. I dag gjorde den det, og dermed kom jeg hjem med ny bukse og to nye topper. Her er jeg i buksa og den ene toppen, fotografert av min kjære mens han koser seg i godstolen før han skal ut på kveldsvakt. Kunne ikke dy meg for å la tøflene hans være med på bildet.

Hovedgrunnen til at jeg følte at jeg kunne slå meg litt løs, er at GullAdam er i nærheten om dagen. Ikke la deg lure av den litt suspekt utseende mannen i annonsen, jeg handlet med to unge, svenska flickor som kjøpte mitt gods og gull for en snau tusenlapp. I alle fall kjøpte de en del av mitt gull, la meg diplomatisk kalle det rester fra en tidligere tilværelse som uansett bare ligger i skuffen. Smart, synes jeg.

Utbyttet fra GullAdam kombinert med prislapper som denne, resulterer i det jeg kaller en god dag.

Her er den andre toppen, en florlett chiffonsak.

Og så falt jeg for noen småting på Kremmerhuset, det er en butikk jeg liker godt. Bestikk-bildet var billig, stearinlys er alltid koselig å kjøpe - og se på de hjertelig søte krusene. Sjansen er stor for at det serveres nyinnkjøpt kokos- og bringebærte i dem når HP kommer hjem i kveld. Det blir jo en forsinket valentine-kos, sukk.....

Og du; fortsatt har jeg masse penger igjen!

En reise over land og sjø

I denne fristende oasen av salgsplakater tilbrakte jeg to timer i går. Tror du jeg gikk ut derfra uten noe nytt? Hmmm.....

Dagen begynte tidlig; jeg forlot hjemmet kl. 9, tok bussen til Helsfyr, byttet til T-bane til Nationaltheatret, gikk ned til Aker Brygge - hvor neste framkomstmiddel var Nesoddbåten

Da båten gikk hadde jeg vært på farten i nesten halvannen time, og enda lenger var det siden frokost. Jeg lot meg friste av kioskens tilbud om kanelbolle og kaffe. Koselig å se på utsikten mens jeg tygget i vei.

Etter båtturen gikk jeg på en ny buss, som jeg bare skulle ta tre stoppesteder, til Tangenåsen. Der ligger Tangen nærsenter, som var målet for den nesten to timer lange reisen min.

På Catch i senteret jobber min venninne Kari. Her er hun i full sving med å ordne med varene til en kunde som hadde handlet på salg. Hvem kunne det være, tro?

Kari og jeg har kjent hverandre siden vi gikk i småskolen. I tenårene var vi helt uadskillelige, og vi holdt nær kontakt langt opp i voksen alder. Dessverre skled vi fra hverandre for en del år siden, men nå har vi fått kontakt igjen. Det er jeg veldig glad for! I går hadde vi avtalt at jeg skulle komme til henne, men hun måtte uventet jobbe noen få timer. Ikke noe problem, jeg besøkte henne på jobben og slo i hjel tida med å kikke, prøve litt klær og skravle når det var mulighet til det mellom kundene.

Her er et mer nærgående bilde av Kari, hjemme hos henne. Vi gikk jo dit etterpå, spiste formiddagsmat og skravla mer før jeg tok fatt på min to timers hjemreise.

Og selvfølgelig handla jeg, tro ikke annet. Dette er et elendig bilde, helst skulle jeg jo tatt på meg klærne for å yte dem full rettferdighet, men det har jeg ikke orket. Det er altså en tunika, som er kjempefin på meg, en basic genser til å ha under og en mønstret tights - det har jeg hatt lyst på en stund.

Kanskje dette bildet viser tunikaen litt bedre? Vel, uansett - det var en koselig dag. I dag kjenner jeg godt på kroppen at jeg ikke tok det med ro i går, er mørbanka og stiv i nakken. Men det får gå, jeg kan ta det mer rolig i dag.

Og; nå har jeg selvpålagt kjøpestopp på klær fram til tidligst 15. februar. Selv om jeg ikke har vist det fram her, så har det blitt noen kjøp både før og etter jul. Skapene er fulle (og det har de egentlig vært lenge...)! Nå må jeg være flink og bruke det jeg har, selv om det er fristende å putte på seg helt nye klær. Basta!

Dagen som ble annerledes

I dag hadde jeg planer om å legge ut et innlegg om hagen. Det er så deilig vær om dagen, utrolig varmt og solfylt - og samtidig som hodet mitt er i en boble skapt av unntakstilstanden i landet vårt, så kjenner jeg en fantastisk glede over å leve. De siste dagene har jeg begynt dagen med en kaffe ute i sola før frokost. Og avsluttet dagen med en tur rundt i hagen for å vanne og nyte synet av alt som vokser. Noe av det som vokser hadde jeg altså tenkt å vise fram i dag. Men det var før jeg tok en tur ut for å gjøre noen ærend.

Først skulle jeg farge øyebrynene mine. En forholdsvis triviell affære, men da jeg var ferdig og ville avtale ny tid fortalte hudpleieren at hun skal slutte. Det viser seg at hun - som er forholdsvis ung - har fått ryggproblemer og senebetennelser i armene på grunn av yrket sitt. Hun må finne på noe annet å gjøre. Brått sto vi der og vekslet noen ord om hvor viktig det er å lytte til kroppen sin, og jeg ønsket henne selvfølgelig lykke til før jeg gikk videre. Jeg hadde god tid, for neste post på programmet - frisøren - var over en time senere. Derfor ruslet jeg litt på senteret, og oppdaget en plakat med 70 % utenfor en klesbutikk som åpnet for noen måneder siden. Da ante jeg jo muligheten for et kupp, og ganske riktig; der fant jeg en lekker rød topp til kun 60 kroner. Skjerf til 30 kroner stykket, og i tillegg 3 for 2, tok jeg også med meg.

"Skal du gi deg?" spurte jeg innehaveren - som jeg aldri har snakket med før.
"Ja. Du skjønner, jeg har fått vite at jeg har lymfekreft. Mannen min og jeg fant ut at det er lurt at jeg kan bruke mest mulig krefter på behandlingen og barna våre - og snart kommer det jo en til også," sa damen og pekte på magen sin. Jeg vil tippe at hun skal føde om maks to-tre måneder. Det viste seg at hun har to barn fra før.
Jeg ble paff, må jeg innrømme. Hun fortalte så åpent og ærlig om kreften til meg som hun overhodet ikke kjente. Vi snakket en stund, og jeg fikk vite at hun hadde bestemt seg for å være ærlig og fortelle om kreften dersom kunder spurte om hvorfor hun skulle legge ned butikken. Hun vil ikke at noen skal tro at hun har gått konkurs.

Jeg fortalte henne at stefaren min også har lymfekreft, og at så vidt jeg har forstått er det "gode prognoser"... og idet jeg sa nettopp de ordene tenkte jeg at det er på en måte helt ubetydelige ord. I klartekst betyr det jo at hun har stor sjanse for å ikke dø... Hun virket så rolig, men innrømmet at hun er engstelig og gruer seg til cellegiftkurene.

Etter å ha snakket en stund, endte det med at jeg ønsket henne også lykke til.

Med toppen og skjerfene i en pose, gikk jeg videre. Bestemte meg for å kjøpe en is og sette meg på en benk ute i finværet. Der satt en mann fra før, han var godt voksen som det heter (ja, i 60-åra et sted, tipper jeg). Han nikket og smilte da jeg satte meg, dermed lot jeg falle en bemerkning om det fine været. I løpet av et par minutter var vi i gang med en hyggelig samtale om hvor viktig det er å ta vare på øyeblikket og enkle gleder - for man vet jo aldri; plutselig kan det være slutt.

Jeg spiste opp isen min, takket for praten og gikk videre til frisøren mens han fortsatte med sitt liv. Og nå dveler jeg ved disse tre menneskene jeg kom litt inn på i dag, fordi jeg tilfeldigvis var der jeg var og sa de ordene jeg sa. Det var ikke noe mer enn det, men jeg synes det var ganske fint - og dermed må dere vente til en annen dag med å lese om alt som vokser i hagen.

Shopping og kino

Nå later jeg som jeg skriver en glam-blogg (eller rosa blogg, som jeg har hørt at det kalles): altså en blogg som handler om klær, sminke, dill og dall. Da må jeg jo vise fram de nye klærne jeg har kjøpt meg! Som du ser, er det ett sett, med to variasjonsmuligheter av topper (for jeg blir jo sikkert svett i toppen lenge før resten må vaskes!). Bukse, cardigan, to topper og hatt. Og hva tror du, er det Odd Molly? Chanel? By Malene Birger? Nei, dette er gode gamle H&M, bortsett fra hatten da - den er kjøpt på Morris (som ellers stort sett selger vesker).

Saken er at jeg trengte en liten pause, og fant ut at jeg skulle gå på kino! Jeg er veldig glad i kino, men dessverre er ikke HP det. Det blir heller ikke til at jeg går noe særlig på kino med venninner. Men lenge har jeg tenkt "Hvorfor ikke gå alene?" Når man først er inne i salen, merker man jo ikke om man er der sammen med noen eller ei. Så jeg så "The Beaver", med Jodie Foster og Mel Gibson. En litt rar film om en familiefar med store psykiske problemer. Han er helt på randen av selvmord, når beveren dukker opp som redningsmann. Og beveren, det er en hånddukke som fyren bruker til å snakke gjennom. Det er jo hele tiden han selv som snakker, men i hans hode er beveren levende. Etter hvert tar beveren mer og mer kontroll, og det blir ganske dramatisk. Jeg likte filmen, jeg. Hvis du vil, kan du lese mer om den her.

Da jeg først dro til Lillestrøm for å gå på kino, beregnet jeg ekstra tid til å gå og titte litt (hørt den før? skal bare titte litt...). Men, ok, H&M er et sted man har råd til å være impulsiv innimellom. Dessuten hadde jeg veldig lyst på noe nytt siden jeg skal reise til Italia noen dager. Ja, faktisk er jeg der nå! Buon giorno!

Hatten er nok det mest impulsive kjøpet jeg gjorde. Egentlig synes jeg det er ganske kult med hatt, og kunne tenke meg å bruke det innimellom. Men det er såpass uvanlig å gå med det at jeg må føle meg litt modig for å gjøre det. Denne synes jeg kan passe som solhatt i Italia, så kanskje jeg tar den med. Problemet er at den vil bli klemt i kofferten, mens den er upraktisk å ha med på flyet, hmm... Jeg skal fortelle hva det ble til når jeg er hjemme igjen.

Nye sko

Jeg har kjøpt meg nye sko! Litt mindre snertne enn den type sko man vanligvis skryter av på bloggen sin, kanskje... Men jeg må innrømme at jeg bruker sko som ligner disse oftere enn høyhælte snuppete saker. Føler meg også tryggere med denne sorten sko på; faren for å tippe over er overhengende stor når hælbredden er en brøkdel av ditto høyde.

Dette er altså fjellsko. Ikke av den røffeste sorten, men passelig til planene vi har for nærmeste framtid. De er av merket Salomon, som jeg tror er ganske bra - og var nedsatt fra 1600,- til - utrolige - 300 kroner! Jeg har testet dem en tur i skogen rett utenfor døra, veldig gode å gå i. Hvis det ikke skjer noe uventet, skal de brukes i litt tøffere terreng snart. Følg med!

Veske til 50-tallskjolen

I Tromsø fant jeg denne kule gamle veska på Fretex! Jeg fant ut at den passer perfekt til kjolen / drakta fra 50- eller 60-tallet som jeg kjøpte på Fretex på Grünerløkka i vår. Ikke aner jeg om veska er noe spesielt designmessig eller noe, jeg tenkte bare at den har det rette utseendet.




Ganske mange rom oppi også. Ikke verst for 49 kroner?







Også har jeg helt glemt å vise fram skoene jeg allerede har kjøpt, som også passer til kjolen. De kjøpte jeg i Lillestrøm, tror det var på Din sko. De kostet ikke mer enn et par hundrelapper de heller.







Jeg synes det er stilig med sånn hæl! De minner om skoene bestemoren min brukte, og det er jo meningen.






Og for dem som har glemt hvordan selve kjolen så ut: her er den! Det er altså en kjole med kort jakke / bolero til.

Egentlig er jeg litt usikker på om jeg på en måte vil føle at jeg er litt på karneval når jeg tar på meg dette. Har ennå ikke hatt noen anledning til å bruke den. Men da JE og jeg var i Tromsø leste jeg i et magasin om teatime på fancy hoteller og kafeer i London. JE og jeg skal jo dit om et par uker. Kanskje vi tar en tur på hotell Ritz og drikker te? I så fall må man kle seg pent, sto det i artikkelen. Og da tenkte jeg, hmm - kanskje det hadde vært anledningen for å innvie dette antrekket? JE var helt med på ideen, og fant ut at han da vil ha med seg dressen sin. Vi får se hva det blir til!

Se min kjole!

Den er blå som havet :)

Vel, egentlig er det en drakt, da. En ekte hjemmesydd drakt fra 50- eller 60-tallet. Kjøpt på oppdagelsesferden mamma og jeg hadde på Grünerløkka. Fretex i Markveien! Det er nok den fineste Fretexen jeg har vært i, der er det virkelig ryddig og oversiktlig. Og mange plagg som er skikkelig fine, tror nok det er spesielt utvalgte klær som sendes dit - siden det er mange populære vintagebutikker i nærheten. Så morsomt å finne et sånt plagg, det er slikt jeg hører om at andre gjør - men aldri har funnet selv. (Den var ikke veldig billig, men hysj hysj, det tenker vi ikke på...)

Jeg aner ikke hvem som har sydd den (det er klart det hadde vært gøy hvis det var f.eks. bestemor...) men den er kjempefin. Og passer meg perfekt! Stoffet er litt brokadeaktig, det blå lager et mønster som ligger oppå det hvite. Selve kjolen har korte ermer og en lekker sløyfedetalj i fronten. Jakka har trekvart lange ermer, og er nok lun å ta på seg hvis det er kjølig.

Nå må jeg finne de rette skoene, de må jo stå i stil! Og så gjelder det bare å passe på å få brukt den...