Vin igjen - og tanker om frihet

Sist ukes dårlige dagen derpå har ikke skremt meg... for jammen befant jeg meg ute med mat og vin denne uka også. Nydelig fiskesuppe, fulgt av et glass husets hvitvin. Og huset, det var...

... Litteraturhuset i Oslo, som ligger ved det ene hjørnet av Slottsparken (krysset Wergelandsveien - Parkveien). Jeg gikk gjennom Slottsparken, og de siste dagenes mildvær hadde gjort gangveien både glatt og våt. Heldigvis klarte jeg å komme meg både hel og tørr fram.

 

På Kafe Oslo (som er Litteraturhusets kafe / restaurant) var det fullt av folk, men min venninne Anne-Brit og jeg fikk et bord for to så vi kunne spise før kveldens begivenhet begynte.

 

Selvfølgelig er det også bokhandel i Litteraturhuset. Den har godt utvalg av bøker, jeg finner alltid noe som frister... men denne gangen klarte jeg å kontrollere kjøpelysten. Riktignok holdt det hardt, spesielt etter å ha hørt kveldens forfattere fortelle om sine nye bøker.

Men hvis du tror vi hørte en hot, berømt romanforfatter, tar du feil. Derimot var det en sosiolog og en filosof som har skrevet hver sin bok om temaet frihet. Her står sosiolog Gunnar C. Aakvaag og legger ut i rasende tempo om sin bok "Frihet - et essay om å leve sitt eget liv". Han advarte oss om at han slår Thomas Hylland Eriksen ned i støvlene når det gjelder å snakke fort... og det stemte. Heldigvis har han god diksjon, så det gikk greit å få med seg hva han sa.

Ved bordet sitter (f.v.) filosof Lars Fr. H. Svendsen som har skrevet boka "Frihetens filosofi", sosiolog Cathrine Holst og statsviter Raino Malnes. De to sistnevnte kommenterte og kritiserte bøkene etter at forfatterne hadde holdt sine innledninger.

Dette blir ganske tørt og kjedelig å skrive om, merker jeg - men faktum er at denne kvelden var alt annet enn tørr (og da tenker jeg ikke på vinen, selv om hvitvinen til maten ble fulgt av et glass rødvin etter arrangementet). Det var rett og slett veldig interessant å høre sosiologen og filosofen tenke høyt rundt begrepet frihet. Aldri har mennesker (i hvert fall i den vestlige verden) hatt større frihet enn nå, men forskning viser at det ikke har gjort oss mer lykkelige. Betyr det at mennesket trives best når man til en viss grad er bundet opp av  forpliktelser? Hvor mye frihet kan man ha uten at det blir fullstendig anarki?

Mange muligheter til å tenke videre på egen hånd her, altså... Og jeg har fortsatt lyst på boka til sosiolog Aakvaag. Men Anne-Brit kjøpte den, så kanskje jeg får lov til å låne den etter hvert...?

I Astrup Fearnleys verden

 

 

Det nye Astrup Fearnley museet ligger nydelig til på Tjuvholmen, utafor Aker Brygge. Den ene bygningen ser ut som den forsvinner ned i vannet.

 

 

Museet er fordelt på to bygninger, forbundet med en bro. Her er det glass og stål for alle penga + trepanel på veggene. Jeg synes det er fint.

 

Og når man vel har kommet innenfor og betalt en hundrelapp i inngangspenger, er det bare å la kunstopplevelsene komme. Jeg er absolutt ingen kunstkjenner, og ofte synes jeg det er mye rart å se. Siden Astrup Fearnley er et museum for samtidskunst, synes jeg det er ekstra mye rart å se der. Samtidig er det ofte sånn at når jeg kommer hjem og fordøyer inntrykkene, vokser opplevelsen. Kunstverk jeg syntes var sånn passe teite da jeg så dem, kan etter en stund gi meg større opplevelser, tanker og nye ideer.

 

Med to bygninger fulle av kunstverk er det umulig å gi noe godt inntrykk av hva som er utstilt, men jeg gir dere noen utvalgte verk som jeg stoppet opp ved.

 

 

Damien Hirst "God alone knows" er umulig å ikke legge merke til. Korsfestede sauer, rett og slett. Det er mange flere verk av Hirst der, og jeg synes de fleste av dem er ganske bisarre og voldsomme.

 

 

Men denne er fin, da: Jeff Koons' skulptur av Michael Jackson og apekatten hans. Er det ikke Bubbles apen het?

 

 

Dette er ikke et lagerrom, men et eget kunstverk. Alle malingspannene og plakatene i bakgrunnen hører sammen.

 

 

Her hengte jeg opp hatten min... ehh, nei. Dette er også et kunstverk.

 

 

Big Ben, jo! Og jeg som er så glad i London!

 

 

Klart budskap på denne plakaten...! (Fritt oversatt: Hvis du ikke skjønner at jeg tuller, kan du dra dit pepper'n gror.)

 

Hvis du vil lese mer, og se bilder av mange, mange av kunstverkene, anbefaler jeg å klikke på Astrup Fearnleys hjemmeside her. Eller ta en tur dit hvis du har mulighet - det er absolutt verdt besøket!

Status på nyttårsforsett

Nyttårsforsettet om å spise mer vafler går strålende. Jeg fatter ikke hva folk snakker om når de sier at det er vanskelig å holde nyttårsforsetter. Her går det fint!

Problemet er kanskje at mange legger lista for høyt. De skal på død og liv spise vafler 4-5 ganger i uka. Det går jo ikke, hvordan skal man ha tid til det? Dessuten må kroppen få litt tid på seg til å fordøye også. Nei; maks en gang i uka, sier jeg - da er det ikke noe problem.

Fin kveld - dårlig dagen derpå...

Det straffer seg! Torsdag satt jeg, lett rød i kinnene (og på dette bildet også rød i øynene...), full av latter og moro. I går, derimot, var kroppen tung og latteren forstummet.

 

Denne har skylda! Akk, så god - men en svikefull venn.

Åstedet var Ruffino Ristorante i Henrik Ibsens gate. Et velprøvd sted, som stemningsmessig levde opp til tidligere erfaringer også denne gangen.

Dessverre var jeg ikke like fornøyd med maten; en pastarett (og nå husker jeg jo ikke hva denne pastatypen heter... puter fylt med kjøtt) med bacon og asparges. Riktignok liker jeg pasta al dente, men denne var litt vel al dente - rett og slett ble hele retten litt tørr. Men skitt au; både jeg og mine tre medspisersker klarte å fukte oss godt på annet vis.

Til overmål hadde jeg besøkt det nye Astrup-Fearnley-museet tidligere på dagen, men det fortjener et eget innlegg som kommer plutselig en dag!

Hjem til mor

Noen koste seg med smørbrød med karbonade og speilegg i går. Lekkert servert av mamma, som hadde besøk av både meg og storesøster.

En kanne full av te, og en mamma som ordner opp i bakgrunnen. (Vi  andre hjalp til, altså!)

Mens han med pels holdt seg på matta. Eller rettere: på dørstokken til kjøkkenet. Flink gutt!

Ventetid

Motstår fristelsen til å spane i alle butikkene som har salg og tar i stedet en latte mens jeg venter på JE som har et ærend i senteret i Lillestrøm. Greit å unngå å bruke penger jeg ikke har på ting jeg ikke trenger...
(Blogget fra mobil.)

Morgenstemning

En rolig morgenstund med kaffekoppen er viktig for meg. På grunn av nakkeskaden min, er jeg ofte ekstra stiv og verkete om morgenen, og da er det godt å kunne begynne dagen i ro og fred.

I dag drakk jeg av rosekoppen jeg har kjøpt på en bruktbutikk. Melk må jeg ha i kaffen, og dagens melkemugge kommer fra HPs side av familien. Det romantiske brettet er en gave fra mamma.

Bamse er også glad i rolige morgener. Han sover ute i hundegården, men får komme inn om morgenen. Da går han rett til senga si for å ta seg en  ekstra blund.

Er han ikke søt? Han er åtte måneder nå, og er fortsatt en liten gutt. Det vil si - liten i hodet, men stor i kroppen. Vi veide ham  nylig... 31 kilo! Forhåpentlig har han snart nådd toppvekta si...

Formiddagstur og ettermiddagste

Lørdag! Det er som regel en deilig dag med god tid til å kose seg. Vi har vært på lang tur i skogen, og Bamse koste seg ekstra fordi både "mamma" og "pappa" var med. Det er ikke så ofte vi går tur sammen alle tre. Jeg går ofte tur mens HP er på jobb, og når han har fri passer jeg på å få gjort andre ting når han går tur. Men i dag pakket vi sekken med varm sjokolademelk, kjeks og godbiter og var ute to-tre timer. Litt kaldt, men stort sett friskt og deilig.

Før vi gikk hadde jeg forberedt deig til scones. Dermed ble det ettermiddagste med scones, pisket krem og ripsgele. Det smakte ikke vondt!
Sconesene bakte jeg for første gang, så det var spennende å teste dem. De er gode, men jeg lagde dem litt for store så de ble litt deigete inni. Notat til neste gang: lag dem mindre!

Vil du prøve å bake dem, kommer oppskriften her:

Scones
9 dl hvetemel
5 dl surmelk (kulturmelk)
100 gram smør
1 ts salt
2 ss sukker
1 1/2 ss bakepulver

Bland alt det tørre. Smuldre i smøret og knip det godt sammen med melblandingen med fingrene. Ha i melka og bland det sammen til en smidig deig. Form deigen slik du vil (jeg lagde rett og slett vanlig bollefasong, bare litt flatere).
Stekes på 250 grader i ca. 10 minutter.

Og pass på å ikke lage dem for store! Jeg lagde 14 stykker, men det kan nok trygt økes til 18-20 som er mindre i størrelsen.

Lykke til!

Ny hatt! - og en fantastisk fin dag i Tomter

Noen ganger må man bare trå til når sjansen byr seg. Som for eksempel da jeg prøvde denne hatten, som jeg falt pladask for. Ikke hadde jeg planlagt å kjøpe meg hatt, og kalkulatoren inni hodet skranglet solid mens jeg siklet på mitt eget speilbilde (ja, på hatten da!). Men så tenkte jeg "nei, vet du hva!" og dermed ble hatten med meg hjem.

Hege, som står foran disken her, mente jeg ville angre hvis jeg ikke kjøpte den. Hun som står bak disken sa ikke så mye, klokt nok, siden det er hun som solgte hatten. Riktignok på kommisjon for en annen, men allikevel. Hattesalg er en del av jobben hun har skapt for seg selv, men det er Kunstkafeen i Tomter som er hovedgeskjeften. Tomter ligger i Østfold, og der bor Hege som jeg besøkte tidligere i uka. Vanligvis pleier vi å gå en lang tur når vi møtes, men brrrr så kaldt som det var, så Hege tok meg med til Kunstkafeen i stedet.

Vi spiste nydelig pastasalat med reker og kreps.

Studerte utvalget av søte fristelser...

... og klarte ikke å motstå denne gulrotkaka.

Hege kaster seg snart over kaka!

Kafeen er så sjarmerende! I tillegg til god mat og kaker, hyggelige omgivelser og en trivelig vertinne kan man altså la seg friste av litt klær og hatter.

Smykker er også å få kjøpt.

Og innredningen innbyr til å sitte lenge og slappe av. Det gjorde vi også, men brått måtte vi bryte opp fordi vi hadde en annen avtale. Nemlig med...

... innehaveren av det nystartede Galleriet Art to be, som ligger rett ved Kunstkafeen. Jeg er mektig imponert over at det lille tettstedet Tomter kan by på to så koselige steder. Her på Skedsmokorset har vi verken en koselig kafé eller noe galleri... Uansett; vi hadde altså avtalt at innehaveren skulle åpne galleriet for oss. Han har nemlig ikke faste åpningstider, men holder åpent når det passer. Men han bor rett ved, og på en lapp på døra sto mobilnummeret og oppfordring om å ringe hvis man ville inn og titte. Service!

Jeg ble så engasjert inne i galleriet at jeg ikke knipset noen bilder der. Men det var mange fine malerier der - og spesielt ett som jeg fikk lyst til å kjøpe meg. Veldig lyst til å kjøpe meg... Men en ting er å impulsivt kjøpe en hatt, noe annet er det med et maleri som koster ti ganger så mye. Her må det spares!

Selvfølgelig hadde jeg på den nye hatten med en gang. Jeg liker hatter, og vil gjerne bruke det oftere. Nå har jeg begynt!

Nyttårsforsett

Mitt nyttårsforsett er å spise vafler oftere. Resten av familien er veldig støttende. Så langt ligger vi godt an, idet vi i helga spiste vafler for andre gang i år. Blir det en gang per uke, runder vi 52 vaffelkosestunder før 2014. To ganger per uke = 104. Tre ganger... ehh, nei nå tar det visst litt vel av her.. Men mange vafler skal det i vaffel - nei, jeg mener i hvert fall - bli!

Urban og kulturell

Ja, det var jeg i går. For andre gang denne uka spiste jeg lunsj ute (tredje gang hvis man regner med kvikklunsjen jeg spiste på den kalde pikniken i skogen på torsdag). Denne gangen dro jeg til min nærmeste by, Lillestrøm. 

På jernbanestasjonen er det en koselig kafe som heter Garcon. Jeg har aldri spist lunsj der, bare tatt en kaffe eller et glass vin, men i går valgte jeg gresk salat. I den var det rikelig med både fetaost og oliven, nesten litt vel mye rød løk og litt snaut med soltørka tomat. Men god var den!

Rett ved jernbanestasjonen, ligger et av Lillestrøms eldste hus. Doktorgården som sto ferdig i 1884, og som - som navnet sier - var hjemmet til Lillestrøms første doktor. En flott bygning! Nå for tida brukes den til utleie av selskapslokaler, og jeg har vært der flere ganger på diverse selskaper. Men i går skulle jeg ikke dit.

Derimot skulle jeg til huset vegg i vegg. Også dette huset er gammelt, og har vært både lærerbolig og politistasjon. Nå er det Akershus kunstsenter som holder til der, og jeg hadde bestemt meg for å gi meg selv litt kulturelt påfyll.

Akershus kunstsenter bytter utstilling hver måned. Nå i januar vises verkene til fire forskjellige kunstnere. Alle fire er kvinner, men hvorvidt det er tilfeldig glemte jeg faktisk å spørre om. Hmm...

Disse båtene, som ser ut som de svever i løse lufta, er lagd av Heidi Johansen. Hun har bygd dem av balsatre, papp, ståltråd og tau .

Ifølge informasjonen om verkene "representerer de et skråblikk på samfunnets stadige statusjag og økt fokus på selvrealisering". I tillegg vil jeg for egen regning legge til at de er ganske humoristiske (men det er kanskje det som menes med "et skråblikk"...?)

Ser alldeles ikke vondt ut å slange seg på denne flåten!

Det som gjorde mest inntrykk på meg, var videoene og fotografiene til Elna Hagemann. Her er to av fotografiene, som dessverre synes dårlig på grunn av reflekser i glasset.

Hagemann stiller ut tre videoer og fem bilder i utstillingen som har navnet The Last Daze. I informasjonen står det: "Hun har hentet inspirasjon fra livshistorien til den kjente filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche (1844-1900).  ... Nietzsche slet i årevis med sykdom, smerte og ensomhet. 44 år gammel fikk han et sammenbrudd som invalidiserte ham fullstendig og gjorde ham ute av stand til å ta vare på seg selv og kommunisere med omverdenen. Han tilbrakte de ti siste årene av sitt liv sengeliggende, helt avhengig av morens og søsterens pleie."

Etter å ha lest denne informasjonen, var det fritt fram for min fantasi å spinne videre.

Her er et nærmere bilde av mannen som er gjennomgangsfigur i bildene og filmene. Han ser jo ganske gæren ut, ikke sant? Etter å ha sett litt på filmene var i alle fall ikke jeg et sekund i tvil om at denne mannen hadde mistet grepet fullstendig. Ikke fordi han gjør så mye fælt; på en av filmene danser han i en stor seng, på en annen vandrer han hvileløst rundt i et rom. På den tredje - og den eneste med lyd - ligger han som et spebarn i fanget til en kvinne og hulker, sukker høylytt og utstøter noen brøl som høres ganske groteske ut.

Da jeg etterpå kom ut i Storgata i Lillestrøm, var det godt å kjenne på stilheten og roen der. For - som du ser - det er ikke akkurat folkemylder i den nye flotte gågata en fredag ettermiddag. I grunnen er det visst sjelden det er noe særlig folkemylder der i det hele tatt. Men det vet egentlig ikke jeg så mye om, siden jeg stort sett er mest i skogen... når jeg da ikke er urban og kulturell for noen timer.

Hvis du vil lese mer om de gamle husene i Lillestrøm, er det masse informasjon og fine bilder på nettsidene til Gamle Lillestrøm BA.

Piknik i det hvite

I dag var det meldt strålende solskinn, så jeg hadde bestemt at jeg skulle ha en liten piknik i skogen. Riktignok varmer ikke sola noe ennå, og dessuten ble det overskya. Men pytt, pytt - tenkte jeg og dro av gårde med sekk på ryggen. 

I sekken hadde jeg blant annet en termos med varm sjokolademelk og sitteplate.

Den faste turkompisen var selvfølgelig med. Bamse er ikke vant til at vi stopper og setter oss ned når vi er på tur, så han skjønte ikke noe av det med en gang. Men da jeg satte fram en vannskål og ga ham et par gulrøtter (han er helt vill etter gulrøtter, snakker om sunn hund!) roet han seg. Vi ble ikke lenge, etter ti-femten minutter kjente jeg godt de 3-4 kuldegradene.

Mye av turen gikk på en tømmervei som en av bøndene i nærheten har kjørt opp. Det er helt supert, da kan vi gå til fots langt inn i skogen selv om det er snø. Etter hvert skal Bamse lære seg å være med på skitur også. Han har prøvd littegrann med HP, men er engstelig for ski og staver og blir for stressa til at det fungerer ennå. Men så er han jo fortsatt en liten valp (selv om størrelsen kan lure oss...) og har mye å lære.