Drømmesommer

For en fantastisk sommer! Kveld etter kveld kan man sitte ute i lette klær mens sola langsomt senker seg over åsen i vest.

I går kveld ble solnedgangen akkompagnert av brummingen fra nabo-bondens traktor. Nå har kuene hans for til vinteren.

Den eneste som antagelig lengter mot kjøligere tider er Bamse. Nå er det så tørt i skogen at han ikke finner vannhull å dyppe seg i. Denne gjørmepytten var det beste han fant i går. Heldigvis har han hundegård, og pelsen renser seg selv. Etter et par timer er han nesten like rein igjen.

Sommerferie på hytta - kort oppsummering

Nesten to uker hytteferie ble det på meg i år. Bamse og HP var der enda lenger. Dagene fløy unna, selv om vi egentlig ikke gjorde så mye. Men vi gikk masse turer! Totalt gikk jeg fem mil, og det er kanskje forklaringen på at jeg ikke ble tjukk selv om jeg spiste, drakk og koste meg...

Ellers var det både tåke...

... og solskinn.

Bamse fikk nærkontakt med hestene som gikk fritt og beitet i almenningen ved hytta. Jeg har sjelden sett hester som bare går fritt rundt som de vil, men her var de altså.

Når jeg sier nærkontakt, så mener jeg nærkontakt!

Bamse meldte seg også frivillig til å passe på godsakene som stekte seg på grillen.

Hytta har en praktfull og stor naturtomt. Dette bildet yter den ikke rettferdighet, men jeg merker at jeg blir litt blind på å fotografere de nære omgivelsene etter hvert. Når man har vært der mange ganger er det ikke det man velger å forevige.

Også i år fikk vi med oss Urbane totningers sommershow på Kapp. De levde nok en gang opp til forventningene - og forventningene er hvert år å le så du holder på å ramle av stolen. Har du muligheten bør du absolutt se showet! Det er få andre som får meg til å le så godt og hjertelig som Urbane-gjengen - med Gustav Nilsen og Paul Håvard Østby i spissen. Merk deg navnene, disse to har også show på Latter ved juletider.

På mat og drikke-området ble det meste spist og drukket. Her kun et par høydepunkter: øl og akevitt i ettermiddagssola på terrassen...

... og softis i bilen etter handletur.

Bare en kort kveldstur...

En liten kveldstur kan fort bli lang. Særlig når terrenget ikke stemmer helt med kartet. Vi skulle gå noen få kilometer med Bamse etter at den verste solsteika hadde gitt seg. Målet var en høyde med utsiktstårn og sannsynligvis praktfull utsikt over store områder. 

I stedet for bilde av utsikten, kan jeg by på kveldsstemning på Vindflomyrene. De strekker seg over 3500 dekar i grenseområdene mellom Hurdal og Østre Toten. Enormt stor myr! 

Og ja, grunnen til at vi ikke nådde toppen... Det var dette med terrenget og kartet, da. Turen skulle etter våre beregninger være cirka 6 km til sammen. Men da vi hadde gått 4,5 km var vi ennå ikke på toppen, og klokka var passert 9. Altså 21. 

Vi snudde, kom tilbake til bilen rett før solskiva sank under åsen. Da hadde vi gått drøyt 8 km til sammen. 

Men det bløte fine solnedgangslyset fikk vi med oss. Og toppen får vi erobre en annen dag.

Topptur til Kvitingen

I går var hele flokken (altså HP, Bamse og jeg - det er jo sånn med hunder at de har en flokktilhørighet, så nå kaller vi oss ofte flokken!) på toppen av Kvitingen. Måtte jo ta et bilde av Bamse og meg foran skiltet som beviser at vi er på 722 meters høyde. Pelsdotten måtte bestikkes med en godbit for å gidde å komme bort da bildet ble tatt. Sniken!

Fra Kvitingen er det utsikt over store områder. Langt der nede ligger Einafjorden, og området rundt er blant annet Toten. Kvitingen (i alle fall denne Kvitingen, når jeg søker på nettet viser det seg at det finnes flere kvitinger...) ligger i Oppland, mellom Brandbu og Eina sånn cirka. Den er en av toppene langs Jotunheimstien som går helt fra Akerselva i Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen. Ifølge wikipedia er den cirka 320 kilometer lang. Ok, da har vi bare cirka 310 kilometer igjen før vi har gått hele...

Idyll underveis på turen.

Og et nydelig vann, Toppåstjernet, som vi gikk forbi. Der tok vi en pust i bakken.

Og Bamsegutt bada. Han elsker vann, og benytter ofte muligheten til å plaske litt når anledningen byr seg.

Ut på tur i Sommer-Norge

Hva ville du gjort når himmelen ser sånn ut og du har bestemt deg for at du skal ut og gå tur? Ta på regntøy? Jasså, er du bleik, eller....? Jeg strena av gårde uten regntøy, jeg. "Dette går bra!" tenkte jeg. "Og om det kommer ei lita skur, så pytt pytt!"

Litt over halvkilometeren hjemmefra begynte det å dryppe litt. Veldig raskt dryppa det mye. Fortere enn jeg hadde trodd silte regnet ned.

"Det går sikkert snart over!" tenkte jeg, og stilte meg under trærne langs gangveien. Så begynte skybruddet.

Jeg stakk ned i grøfta for å få bedre ly for regnet. "Kan jo stå her til det gir seg!" tenkte jeg.

Og sto der. Og sto der. Og - ja, du har gjetta det? - sto der.

Dette var utsikten min. Der oppe er gangveien. "Håper ingen jeg kjenner kommer forbi og får øye på meg..." tenkte jeg og begynte å føle meg litt dum. Regnet pøste ned, og etter hvert ga ikke trærne spesielt mye ly for regnet lenger.

"Jeg teller til hundre, og hvis det ikke har gitt seg da må jeg bare gå så fort jeg kan hjemover," tenkte jeg.

Jeg måtte gå så fort jeg kunne hjemover. Man kan jo si at regnet hadde gitt jakka mi en enda freshere rosafarge enn før....

Men jeg hadde bestemt meg for å gå fem-seks kilometer, og når jeg først har bestemt meg for noe blir det som regel gjennomført. Altså...

... på med tørre klær, og ut igjen! Denne gangen med regnjakke. Regnbukse? "Det går sikkert bra uten!" tenkte jeg.

På andre forsøk kom jeg meg helt ut i skogen. Først så det ut til at det skulle gi seg å regne, men ting blir ikke alltid slik de ser ut til. I skogen var det veldig vått...

... og det var buksa mi også da jeg kom hjem...

Det er sommer i Norge!

Villmarkens datter

Som en ekte villmarkens datter har jeg tilbrakt det siste døgnet langt ute i skogen. Blant annet med å slappe av med å lese bok. Veldig smart å ha med seg en bok på overnattingstur, for uansett hvor idyllisk og deilig det er, kan tida bli litt lang utover kvelden når man camper. I går kveld satt jeg og leste - selvfølgelig avbrutt av diverse andre camp-aktiviteter - til klokka var over ti om kvelden. Det er jo lyst!

HP, Bamse og jeg gikk hjemmefra til denne fantastiske idyllen oppe i Romeriksåsen.

Rundtjern heter det, og for lokalkjente kan jeg røpe at det ligger et par kilometer nordvest for Ringdalshytta. Alt i alt cirka sju kilometer fra utgangsdøra vår. Så kjapt er det å komme seg langt ut i villmarka, det er helt fantastisk!

Rett forbi her går skiløypa mot Busterudvangen, og HP har lagt merke til denne gapahuken når han har vært på skitur. Vi har lenge tenkt at det hadde vært fint å gå hit og overnatte, og nå passa det.

 

God og enkel mat er viktig når man camper. Lapskausen fra Real turmat er veldig smakfull! Kok opp vann, hell oppi posen og rør rundt, vent noen minutter og spis. Nam nam, godt og næringsrikt.

 

Selv om det står en gapahuk der, hadde vi med oss et lite telt. Det var lurt, for det kom en del mygg og knott utpå natta, og da var det deilig å slippe å ligge i friluft som levende mat for dem...

Bamsegutt sov ute i marka for første gang, og han var kjempeflink. Det tok litt tid før han slo seg ordentlig til ro, han kunne jo ikke uten videre skjønne at vi skulle bli der til dagen etter. Men - som du ser - etter hvert ble han helt kul.

HP liker å fiske...

 

... og jammen fikk han en ørret på omtrent en halv kilo! Den kokte vi i kaffekanne til kveldsmat og delte broderlig i tre. Både de med og uten pels syntes det var kjempegodt.

Selv om det var en varm sommerkveld var det deilig å fyre bål når sola begynte å gå ned. En ting er varmen fra bålet, men en annen ting er kosen med å stirre inn i flammene og høre på knitringa.

Jeg skal være ærlig og innrømme at søvnen ikke blir den aller beste på en sånn tur; litt for hardt underlag, litt for varmt i teltet og alt er uvant... Klokka 5 i dag følte vi oss ferdige med å ligge i teltet, da hadde sola allerede vandret et stykke opp på himmelen. Vi la oss på fjellet utenfor teltet og tok det rolig, etter hvert lagde vi kaffe og spiste frokostmatpakker, mens småfugler sang og kvitra overalt rundt oss. Da er det faktisk helt greit selv om det har vært lite soving, ingen blir grinete av den grunn.

Og ja - vi er enige om at det har vært en fin tur!

Softis, Sara og en ultrakort hyttetur

Akkurat da tida var inne for sommerens første softis i går, hølja regnet ned... Men isen smakte nydelig inne i bilen og, den. Mmmm, sjokoladestrø!

Isen var belønning på vei hjem fra dagstur til hytta for å klippe gresset. Vi lånte med oss niese Sara, som først sov over hos oss. Jeg vet sannelig ikke hvem som var gladest: Bamse som hadde en ivrig lekekamerat i to dager, eller Sara som storkoser seg sammen med Bamse. Hun har hund selv, og holder også på med ridning, så hun er vant til å hanskes med dyr. Pelsdotten vår fikk fart på seg med kaste ball-lek.

En aldri så liten pølselunsj smakte veldig godt. Heldigvis var det stort sett oppholdsvær mens vi var på hytta.

Og Sara og jeg gikk tur med Bamse mens HP strevde med å klippe det gjennomvåte gresset. Selv om været var så som så, var det allikevel kjempekoselig å være på hytta noen timer. Bare få uker igjen nå, så skal vi tilbake - og da blir vi der i maaaange dager.

Et forfriskende bad i varmen

Vi tobente som ikke har pels på kroppen nyter disse deilige varme dagene. Men for pelsdotten Bamse blir det i varmeste laget. I dag har han ligget i skyggen og tatt det rolig, og først utpå ettermiddagen tok vi ham med på en liten tur. En badetur! Han elsker å løpe i vannet, dukke brystet under (det er visst på brystet hunder best avkjøles) og drikke litt. Men hodet vil han helst holde over vann.

Vi trenger bare å gå en drøy kilometer hjemmefra, så kommer vi til idylliske Ulvedalsbekken. Den er akkurat passe dyp for Bamse. Hvis vi uten pels fristes til å bade, er det lett å finne noen kulper som er fine for oss også. Men vannet er - brrrrr - veeeeldig kaldt.

I grunnen er det en nydelig tur å ta på en varm sommerdag. Ikke for langt å gå, også er det skyggefullt og svalt der slik at både mennesker og hund får en avkjøling.

Familieutflukt til Mistberget

Bamse og jeg gikk til topps på Mistberget i Eidsvoll kommune i går, sammen med mine tre søsken, opptil flere nieser og en nevø. Bamses firbeinte kusine Ronja, en beagle på 1 år og 8 måneder, var også med - og Bamsegutt var utrolig ivrig etter å følge Ronja oppover de til dels bratte stigningene.

 

Jeg gikk med Bamse i magebelte, og fikk god drahjelp oppover bakkene. Ronja kan så vidt anes lenger fram i bildet.

Vi parkerte like ved Spetalen (i Eidsvoll kommune) og gikk først en drøy kilometer på grusvei før vi svingte av og begynte på stigningen. Selv om det bare var 1,8 kilometer til toppen var det ganske slitsomt,  med en stigning på ca. 400 høydemeter.

Et skilt på toppen forteller at høyden er 663 meter over havet.

Bamse og Ronja benytta sjansen til å bli litt bedre kjent. Det er første gang de går tur sammen, og det gikk veldig bra. Det blir nok ikke siste gang!

Her sitter hele "min" gjeng og nyter medbrakt mat og vafler. I tillegg til oss var det masse andre folk som kom og gikk, så det er tydelig at Mistberget er et populært sted.

Hvis man vil ha utsikt kan man klatre opp i dette gamle branntårnet fra 1938. Det er 16 meter høyt, og fra toppen skal det være en fantastisk utsikt over hele Romerike. Trappene opp i tårnet er ganske spinkle og bratte, og det er veldig luftig oppover der, så for min del holdt det å gå til det første platået. Jeg kjente at jeg ble ganske geleaktig i knærne, og så ingen grunn til å utfordre respekten jeg har for høyder...

Mens jeg sto der kom niese Sara klatrende oppover. Hun gikk helt til topps, tøffingen.

Men jeg synes jeg så ganske langt fra mitt ståsted også, og knipset dette bildet før jeg lett skjelvende i knærne klarte å buksere meg ned (den skumle) trappa igjen.