Farvel Sarotex, velkommen Tolvon

Beklager hvis du venter på koselige innlegg om påskekyllinger, påskeegg og andre påskeinnslag. Det kommer nok det også, men først er det litt mer smerterelatert som må blogges om.

Da jeg var på smerteklinikken på onsdag, snakket jeg også med legen om medisinbruk. Som jeg har skrevet tidligere, har jeg en stund gått på Sarotex. Det er en kombinasjonsmedisin som brukes både mot smerter og mot depresjon - lav dosering ved smerter og høy dosering ved depresjon. Grunnen til at den har effekt på smerter, er at den endrer hjernens tolkning av nervesignalene, slik at hjernen ikke oppfatter smerten på samme måte.

Da jeg hadde brukt Sarotex i cirka tre uker, fikk jeg veldig ubehagelige bivirkninger: jeg ble på en måte skjelven innvendig, veldig urolig, kriblende i kroppen og stressa i hodet. Jeg spurte legen til råds, og fikk beskjed om å trappe ned til en halv tablett daglig (brukte i utgangspunktet en 10 mg tablett om dagen). Det gjorde jeg, og raskt forsvant uroen. Men jeg har ikke hatt noen spesielt smertelindrende effekt av Sarotex, og derfor ville legen at jeg skulle bytte medisin. Hun skrev ut resept på Tolvon, som virker på samme måte som Sarotex men som ikke skal gi de samme uro-bivirkningene. Den begynte jeg med onsdag kveld - og må regne med å gi den litt tid før jeg kan se hva den gir av virkninger og bivirkninger.

Botox og triggerpunkter

For å gjøre dette innlegget litt koseligere, vil jeg vise dere dette bildet av blåveis fra påsken på hytta for tre år siden. Pent, ikke sant?

Så til saken: I går var jeg på smerteklinikken og fikk triggerpunktinjeksjoner og botox i nakken. Så vidt jeg har forstått, er triggerpunktinjeksjoner en lokalbedøvelse, som sprøytes inn i ømme punkter i muskulaturen. Hensikten er å få musklene til å slappe bedre av, og dermed minske ømhet, stivhet og smerter. Botox har vel de fleste hørt om, i hvert fall i forbindelse med behandling mot rynker. Botox lammer jo nervene, og i mitt tilfelle er vel tanken at ved å sprøyte inn botox i nervene i nakken, skal jeg få mindre nervesmerter utover i armen. (Jeg har sikkert ikke riktige formuleringer rent medisinsk-teknisk, men så er jeg ikke lege heller...)

Dette var første gang jeg fikk disse sprøytene, og jeg hadde både hørt at folk har god nytte av det og at andre blir veldig dårlige... så jeg var spent. Heldigvis har jeg vært på smerteklinikken noen ganger nå, så jeg kjente sykepleieren som tok meg imot. Jeg ble tatt med inn på et rom som var en kombinasjon av kontor og sykerom, med skrivebord og datamaskiner i den ene enden og fire-fem sykesenger i resten av rommet. Der fikk jeg en seng og beskjed om å slappe av mens jeg ventet på legen. Hun kom raskt, undersøkte meg for å finne ut hvor sprøytene skulle settes og - ja, så satte hun sprøytene, da.

Det var ganske vondt, og spesielt sprengte det veldig mens hun sprøytet inn middelet. Jeg fikk vel en sju-åtte sprøyter, og ble etter hvert svimmel. Da jeg fortalte at jeg begynte å bli svimmel, spurte hun om jeg klarte å sitte oppreist for to små injeksjoner til, og det sa jeg ja til. Jammen gikk det akkurat, for idet hun satte den siste, begynte jeg helt uventet å gråte samtidig som jeg kjente at jeg måtte legge meg ned. Merkelig følelse, å plutselig gråte sånn uten at det egentlig var noen grunn til det. Men jeg forsto på legen og sykepleieren at det hadde skjedd med andre også, så det er vel noe med påkjenningen på kroppen. Legen klappet meg på hodet og sa at jeg var flink, he he.

Så lå jeg der og hvilte en halv times tid, og da kunne jeg reise hjem. Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at jeg ikke kunne kjøre bil selv, så HP skulle hente meg. Da jeg reiste meg fra senga, kjente jeg godt hvorfor jeg ikke skulle kjøre selv, for jeg var fortsatt svimmel - men det var helt normalt, fikk jeg beskjed om. Det føltes som jeg var litt bedøvet i hodet, jeg måtte gå sakte og passe på å se rett framover for hvis jeg tittet ned på gulvet eller til siden gikk det litt rundt for meg.
Da jeg kom hjem, la jeg meg rett på sofaen. Hele ryggtavla føltes øm og mørbanket, og jeg var så trøtt, så trøtt. Jeg hvilte og døste mesteparten av dagen, og allikevel hadde jeg ikke problemer med å få sove da natta kom.

I dag er jeg piggere. Fortsatt er det litt ømt rundt nakken og skuldrene, men ellers kjennes det greit ut. Nå er jeg spent på å se hvordan dette påvirker meg i dagene framover. Kanskje jeg får noen veldig gode dager med lite smerter?

Ville hvitveis-tider

Jeg synes det er helt vilt at jeg har plukket hvitveis allerede. Det er jo ikke april ennå, og hvitveis forbinder jeg med tida rundt 17. mai. Men i går plukket jeg med meg denne buketten på vei hjem fra butikken. De vokste et sted hvor bakken er helt hvit når blomstringen er på topp. Så voldsomt er det ikke ennå, men det var mer enn nok blomster der til at jeg med god samvittighet kunne ta med meg noen hjem. De ser fine ut i en av fløtemuggene mine!

Da jeg hadde satt dem i vann, tok jeg med meg bok og kaffekopp ut i sola. Det føles også ganske merkelig, at sola varmer så godt at jeg kan sitte ute uten yttertøy allerede nå. Merkelig - men deilig! La oss bare håpe det ikke går som i fjor; da hadde vi sommer i påsken - og det var jammenmei den sommeren som var også. Etterpå regnet det til vinteren kom, sånn føltes det i alle fall. Så det gjelder å nyte mens man kan!

Helg med tanteaktiviteter

I helga har jeg hatt besøk av min niese Idunn. Hun fyller snart sju år, og er det yngste tantebarnet mitt. Dette var første gang hun overnattet her, så hun var litt spent - men vi koste oss. Både HP og JE hadde masse annet å gjøre, så Idunn og jeg var på tomannsjånd. Lørdag var vi på teaterforestillingen "Prinsessen på fjerten" på Latter på Aker Brygge. Typisk nok glemte jeg å ta med kamera dit, ellers kunne jeg vist bilde av at vi slurpet i oss softis i sola på bryggekanten etter teateret. Vel, i stedet ble det dette bildet av Idunn med en figur hun har lagd av q-tips og garn, med kinderegg til hode. Fantasifullt!

Kurs i smertemestring. kosthold og veien videre

Denne uka var jeg på siste samling i kurset i smertemestring på Ahus. Selv om dette ikke akkurat er et kurs hvor vi får hjemmelekser eller blir testet i hva vi lærer, fikk vi kursbevis:

Den ene av de to dyktige - og hyggelige - sykepleierne som har ledet kurset, snakket om kosthold og smerte. Det finnes lite forskning som sier noe om hvordan mat påvirker smerte, og det viktigste er at hver og en finner ut hva som fungerer best for seg. Men noen generelle tips og ideer fikk vi, blant annet at mangel på vitamin B12 og vitamin D kan føre til smerter. Altså: bestille time hos legen for blodprøve! Det skal jeg gjøre rett etter påske!

Ellers gjelder det generelt å spise sunt, ikke for mye sukker og usunt fett, begrense alkohol, tobakk, kaffe og junkfood. Fråtse i frukt og grønnsaker, nøtter, fisk - og drikke masse vann. Vi ble anbefalt å lage mat fra bunnen av, for å unngå tilsetningsstoffer og kjemikalier som finnes i ferdigmat. Dessuten ble vi minnet på at hele 60 prosent av befolkningen er laktoseintolerante, og at det fører til at mange får problemer av å drikke melk. Så må man da teste ut litt på seg selv...

Mange andre tips fikk vi også, men jeg nevner ikke alle selvfølgelig. Alt i alt ble vi litt matte av alt man bør passe seg for og tenke på, men etter å ha snakket litt om det i gruppa kom vi til at det viktigste må være å holde seg til regelen "alt med måte". Det handler om balanse, på dette området som ellers i livet. Hvis man hele tida skal gå rundt og tenke  "kan jeg spise ditt? kan jeg spise datt?" blir det veldig anstrengende, tenker jeg. Nå mener jeg ikke at man skal gi blaffen hvis det er mat man åpenbart ikke tåler, men generelt kommer man langt med sunt vett.

Nå som kurset er over, er det viktig at jeg ikke glemmer det jeg har lært. Derfor har jeg bestemt meg for å sette meg ned og lese igjennom kursmateriellet innimellom. Men det aller viktigste er at jeg hver dag skal huske dette: Det er bare jeg som vet hva som fungerer best for meg!

Neste uke skal jeg til smerteklinikken igjen, men da for å få botox og triggerpunktinjeksjoner i nakken. Det har jeg ikke fått før, og er spent på hvordan jeg kommer til å reagere på det.

Tid for bok

I dag er jeg sliten. Dagen har vært tung å komme gjennom, men jeg har vært på smertemestringskurs (siste gang) og gått en liten tur. Nå er det tid for sofakos, og jeg var heldigvis på biblioteket i går og tok med meg noen nye venner hjem!

Et blandet utvalg: Märta Tikkanen: Århundrets kjærlighetssaga, Karl Ove Knausgård: Min kamp 5, Margaret Forster: Mother can you hear me? og Henrik Syse: Måtehold i grådighetens tid. Jeg gleder meg til å lese alle sammen, og hvis de gir meg fine opplevelser forteller jeg nok om det seinere. Klar, ferdig - les...

Spenningen utløses

Egentlig hadde jeg planlagt å ikke blogge i dag, siden jeg har blogget så mye i det siste at jeg skjemmer dere bort (eventuelt har dere meg skikkelig langt oppe i halsen...) - men siden jeg regner med at dere er inne på bloggen i ett sett og ikke får gjort noe annet før jeg viser fram hva jeg kjøpte på bruktmarkedet, så kommer det nå:

Voila!

Et sett med tre løpere. Jeg synes de er skikkelig fine, litt brokadeaktig og ganske kult med "gull"-blonde rundt.

Sukker- og fløtesett. Brettet kan brukes til mye annet, for eksempel til kubbelys og litt pynt rundt.

Og enda en søt fløtemugge. Jeg bruker melk i kaffen, og liker å sette fram melka i en mugge. Stadig vekk kjøper jeg nye mugger jeg synes er fine, så nå må jeg innse at jeg er blitt en fløtemuggesamler. Du skal ikke se bort ifra at jeg viser fram samlingen min en dag.

Ja, det var det. Ikke all verden, men nok til å glede seg over. Og vel verdt prisen, som totalt ble under 200 kroner!

En dag på bruktmarked

Mens HP satte ny personlig rekord på birkebeinerrennet i går (ja! Hurra for det!) var jeg på bruktmarked i Letohallen (på Dal i Eidsvoll). Det er en blitt en årlig tradisjon at jeg drar dit sammen med mamma og samboeren hennes. I år ble det bare mamma og meg, siden samboeren var syk.

Her står mamma og titter. I går nøyde hun seg med å titte, og sannelig er det nok å titte på i den enormt store hallen - stappfull med gamle saker.

Jeg prøvde å ta oversiktsbilde, men dette viser overhodet ikke sannheten. Jeg slenger bare på noen detaljbilder, så får dere se et utvalg av det som var til salgs.

Det er sikkert flere enn meg som føler litt vemodig gjenkjennelse når de ser noe av dette...

Roseservise er en gjenganger i flere av bodene. Noen husker kanskje at jeg har noen få deler av det? Jeg kunne godt tenke meg mer, men fornuften hang over skulderen min og minnet meg på at jeg har flere kaffeserviser som bare brukes ytterst få ganger i året.

Ser du den fine stålampa fra 70-tallet? Jeg kunne godt tenke meg en sånn, men denne var for dyr. Mens jeg sto og skulle fotografere, satte eieren av denne boden et skeptisk blikk i meg slik at jeg følte at jeg burde spørre om lov.
"Kan jeg ta bilde?" spurte jeg.
"Å... Til hva da?"
"Til bloggen min."
Hmm, han var tydelig i tvil, men til hans forsvar er det å si at han ikke var veldig god i norsk så jeg tror ikke han skjønte hva jeg mente. Men så sa jeg at jeg syntes lampa var så fin at jeg hadde lyst til å vise den fram på bloggen min på internett. Og plutselig ble han kjempeivrig; "Ja, ja!" Da jeg hadde knipset forlangte han å få ta bilde av meg ved siden av lampa, og sånn ble det:

Det var han som sa jeg måtte sette meg. Jeg torte ikke annet enn å lystre, men ble litt nervøs for at han nå skulle tro at jeg ville kjøpe lampa. Så jeg ble hengende litt til ved boden, før jeg så mitt snitt til å stikke videre mens han så en annen vei, he he.

Jeg kjøpte noen småting. Her sitter min tidligere kollega fra Eidsvold/Ullensaker Blad, Randi, og pakker inn noe jeg kjøpte av henne. Hun og mannen har bod her hvert år, og det er så koselig å slå av en liten prat.

Hva jeg kjøpte? Nei du, det kommer i et eget innlegg.

Frokost for én

Jeg liker å kose meg med frokost, selv om det bare er jeg som skal spise. Alt blir mye mer innbydende når man tar seg tid til å dekke opp litt, koke et egg, riste brød - nam nam!

Denne enslige hestehoven svømmer rundt i et altfor stort eggeglass. Den fant min birkebeiner da han rusla en tur i går for å strekke på beina før den store styrkeprøven (birkebeinerrennet, 54 kilometer på ski fra Rena til Lillehammer) i dag. Jeg sto opp før 5 for å kjøre ham til bussen som gikk til Rena, må si det var veldig deilig å kunne gå og legge seg igjen!

I vinduskarmen blomstrer påskeliljer og stemorsblomster. Ute er det tåkete og litt guffent, men det vil jeg ikke bry meg om. Mens HP går på ski, skal jeg gjøre noe annet - og det forteller jeg nok om en annen dag.

God lørdag! Og du; ikke glem Plans artistgalla på tv2 i kveld. Eller, viktigst: ikke glem at du kan gjøre en god innsats gjennom å bli fadder i Plan eller i en annen organisasjon!

Imponert over politiet

Nå er jeg virkelig imponert! For nesten ett år siden opplevde jeg å bli rundlurt for en pengesum av en person som utga seg for å skulle selge meg fotballbilletter via Finn. Han fikk pengene, men billettene så jeg aldri noe til. Etter mye strev (som jeg skrev om i dette innlegget) fikk jeg anmeldt det til politiet, men regnet ikke med annet enn å få brev om at saken var henlagt når det var gått noen måneder.

Siden har jeg ikke hørt noe, og jeg har innimellom tenkt på saken og lurt på om jeg skulle ringe politiet og spørre om de har glemt det hele. Men jammenmei kom det er brev fra Sør-Trøndelag politidistrikt i dag, og der sto blant annet dette:

Han er altså tatt! Det må jeg si er bra jobba av politiet, og et godt eksempel på at det foregår samarbeid mellom forskjellige politidistrikt - siden jeg anmeldte saken på Romerike politikammer. (Antagelig er det vel bare en felles database de bruker, men jeg synes det er greit å dele ut litt ros nå...)

La du merke til at det sto at fyren er dømt til å betale erstatning? Hmm... Han har ganske mye å betale tilbake, for her er lista over beløpene han har lurt folk for (jeg har selvfølgelig fjernet alle navn):

Til sammen nesten 200.000 kroner. Litt av en bedrager, altså! Jeg tviler på at sjansen for å få tilbake mine penger er stor, jeg skal ikke bruke dem på forhånd, for å si det sånn... Men uansett er det veldig godt å se at noen kjeltringer blir tatt! Da er det jammen godt jeg ikke ga meg før jeg fikk anmeldt det, selv om jeg syntes det var såpass tungvint at jeg vurderte å ikke gidde å gjøre det. 

Helgebesøk av tantebarn

I helga hadde vi besøk av disse blide tantebarna mine: Sara og Sigurd, henholdsvis eldste datter til lillesøster og eldste sønn til storebror. Nå var det lenge siden de hadde vært på overnatting hos oss, så det var ekstra koselig å ha dem her. I går dekket vi opp til en stor søndagsfrokost - eller kanskje det burde kalles brønsj, siden vi tok det veldig med ro før vi kom så langt som til å spise. Godt var det uansett!

Vårværet de siste dagene har tært hardt på snøen, så det var ikke skiføre. I stedet var ungene og jeg ute på aketur. De akte mest, men jeg tok et par turer jeg også. Jammen er det lenge siden jeg har akt, det var moro.

Slitsomt å gå opp bakken...

... men det er verdt det når man kan suse nedover!

Hei hvor det går!

Sønnen som stelte hjemme

Nå må jeg skryte litt av sønnen min, som ga meg bursdagsgave i går. I stedet for å kjøpe noe, serverte han middag som han hadde planlagt, handlet og laget selv. HP og jeg ble nektet å gå inn på kjøkkenet mens maten ble lagd, så vi satt i stua og koste oss med en liten aperitiff imens. Ikke dumt, det!
Først fikk vi nakkekotelett med røstipoteter og salat. Kjempegodt!

Til dessert var det brownie med vaniljeis. Veldig godt det også! (Nei, han hadde ikke bakt brownien, men egentlig kan han det også - hvis han bare tar seg tid til det.)

Han ville ikke at jeg skulle legge ut bilder av ham som serverer maten, så da respekterer jeg jo det!

Kurs i smertemestring, om medisiner

Denne uka har jeg vært på femte samling i kurset i smertemestring. En av legene ved smerteklinikken på Ahus holdt foredrag om smertebehandling, virkninger og bivirkninger. Dette er vanskelige greier, med masse faguttrykk og fremmedord, og mye av det gikk over hodet på meg. Derfor skal jeg ikke begi meg inn på å gjengi det hun sa, fordi faren er så stor for at jeg kan ha misforstått og bringer videre gal informasjon. For meg er det viktigste jeg fikk ut av denne dagen, litt grunnleggende kunnskap som kan gjøre det lettere for meg å forstå hva legen snakker om når det gjelder å finne ut hvilke typer medikamenter som er best for meg.

Alle mennesker er forskjellige, også når det gjelder hvordan vi responderer på ulike medikamenter. Mens én person kan ha god nytte av en type smertestillende, kan en annen bare oppleve plagsomme bivirkninger. Derfor kan det være uhyre vanskelig å komme fram til hva slags smertebehandling som gir god effekt. I tillegg understreket legen at mye av smertebehandlingen også kan være i form av fysikalsk behandling, trening og avspenning. Dessuten har det vist seg at bare det å få en del kunnskap om sin egen smerte, kan føre til at man mestrer den bedre. Kurset i smertemestring går jo nettopp ut på å gi kunnskap, og jeg opplever i alle fall at jeg plukker med meg en del som er til god hjelp.

Bildet jeg illustrerer dette innlegget med, er av medikamentene jeg bruker for tida. Til høyre er Norspan smerteplaster (morfinplaster) som jeg skifter hver uke. I midten Paracet 1 g, som jeg bruker ved behov - f.eks. hvis jeg kjenner at det kan bli vanskeligere enn normalt å få sove. Til venstre er Sarotex, som jeg har skrevet litt om før. Jeg er fortsatt i utprøvingsfase på Sarotex, og kommer til å skrive mer om den etter hvert. 

Kaffe til verdens beste kvinne

I dag overrasket jeg meg selv med kaffe på senga. Jeg ble veldig glad - og overrasket, for vanligvis er det godt planlagt når jeg gir meg selv kaffe på senga. I dag kom det som lyn fra klar himmel, som et snøfall i mars (eller nei, det er jo egentlig ikke veldig overraskende, selv om tydeligvis norske bilister mener det, skal man tro nyhetssendingene...). Uansett, uventet! Men så husket jeg; det er jo kvinnedagen! Og da er det jo naturlig at verdens beste kvinne serverer kaffe på senga til verdens beste kvinne! (Man skal jo tenke godt om seg selv, har jeg både lest og hørt utallige ganger siden "elsk deg selv"-bølgen på 1980-tallet.)

Gratulerer med kvinnedagen, alle sammen!

En uvanlig kvinnes dagbok

Igjen har jeg vært totalt oppslukt av en av bøkene til Margaret Forster; "Diary of an ordinary woman" Oppsummert i ett ord kan jeg bare si: Fantastisk! Om boka handler om en "vanlig kvinne", demonstrerer den fullt ut at Forster er en alt annet enn "vanlig" forfatter. Jeg er blitt avhengig!

Som jeg har skrevet før, kan jeg ikke finne norske oversettelser av Forsters bøker, så jeg fortsetter å lese dem på engelsk. Nå begynner jeg å sette veldig pris på at hun ikke er oversatt, for det gir meg en ekstra dimensjon å lese på engelsk. Jeg har alltid vært veldig glad i og fascinert av språk, og jeg blir stadig påminnet om hvorfor når jeg luller meg inn i engelske formuleringer. Nå ser jeg bare fram til neste leseopplevelse av og med Forster.

Det nytter nesten ikke å beskrive denne boka med få ord, men jeg skal forsøke. Historien som fortelles er rett og slett kvinnen Millicent Kings dagbok, fra hun er en 13 år gammel selvopptatt jente rett før utbruddet av første verdenskrig til hun er en gammel kvinne på over 90. I forordet får leseren vite at Margaret Forster ble kontaktet av King, og tilbudt å lese, redigere og utgi dagbøkene hennes. Noe skeptisk gikk Forster med på å møte King, forberedt på at dagbøkene ville være uinteressante for andre enn King selv og hennes familie - men det viste seg å være feil.

Fra første dagboknotat var jeg fengslet av Millicent; hennes måte å skrive på og hvordan hun betraktet verden. Etter hvert som hun ble eldre, skildres hennes oppvekst og modning, parallelt med utviklingen i verden gjennom to verdenskriger, koreakrigen, kvinners frigjøringskamp og den kalde krigen - i tillegg til mange andre hendelser gjennom nesten et helt århundre. Millicent er overhodet ikke en "ordinary woman" etter min mening, tvert imot synes jeg hun er veldig frigjort og nytenkende sett i lys av tida hun levde i.

Da jeg motstrebende måtte innse at siste dagboknotat var lest, etter å ha levd med Millicent i med- og motgang gjennom 80 skildrede år, avslører forfatteren en hemmelighet: Hun har diktet opp alle dagbøkene! Grunnen er at hun aldri hørte mer fra Millicent King etter å ha møtt henne én gang. Da var hun imidlertid blitt så tent på ideen om et helt liv i dagbokform, at hun bestemte seg for å dikte det fram. Jeg må bare si: takk og lov for det!

Og takk og lov til M som er den som fikk meg interessert i å lese Margaret Forsters bøker, det er jeg veldig glad for! Hvilken bør jeg lese nå?

En følelse av Hollywood

Lenge har jeg hatt lyst på en ordentlig filmstjerne-morgenkåpe, du vet av den typen som divaene i gamle Hollywood-filmer svinser rundt i. Nå har jeg fått det! En fantastisk lekker en, i 100 prosent silke. Selv på bildet kan man se hvor fint det skinner i stoffet, og jeg skal love at det er utrolig godt å ta på.

Den er bursdagsgave fra min kjære HP. Dessverre ble den forsinket i posten (bestilt på nettet), men han har lovt at gaven ville være verdt å vente på. Jeg er enig!

Dette er noe helt annet enn kunststoff-morgenkåpene som selges rundt omkring i førjulstida. Silken gjør at det er litt varme i den selv om den er tynn. Gjett om jeg føler meg fin når jeg draperer den på meg for å gå på badet!

Scones til lørdagskos

I månedsvis har jeg hatt en oppskrift på scones hengende på kjøleskapdøra. Hvorfor jeg ikke har laget det ennå, har jeg ikke noe godt svar på - men i går fant jeg ut at jeg hadde en glimrende anledning til å bruke opp kremfløte som går ut på dato i dag. Så da min kjære kom hjem fra jobb, kunne jammen konemor by på ferske scones til kaffen. Skal si det ble jubel!

Egentlig innbiller jeg meg at scones er best med te til, litt "the English way". Jeg bakte så mange at det ble en god porsjon i fryseren også, som kan tines i ovnen til en god testund en dag jeg fortjener det. Men de funket veldig bra til kaffe, altså! De er ikke så søte i seg selv, men med en liten dash syltetøy på ble det skikkelig nam-nam.

Oppskriften som har hengt trofast på kjøleskapet, ble i sin tid klippet ut av det svenske bladet Femina. Oversatt til norsk, blir den slik:

Scones
4 dl hvetemel
1 teskje salt
1 teskje bakepulver
1/2 dl korinter (kan utelates - og det gjorde absolutt jeg... Korinter har jeg aldri skjønt meg på, det finnes jo ikke godt i det hele tatt...)
50 gram romtemperert smør
1,5 dl kremfløte

Bland alle tørre ingredienser. Tilsett smøret i biter. Knip deigen sammen. Tilsett fløten. Kna til en smidig deig. Del deigen i fire biter og rull ut til tykke ruller. Skjær hver rull i tre biter og legg bitene i muffinsformer. Stekes på 275 grader til de har fin farge, ca. 10 minutter.

Siden jeg hadde masse fløte som snart blir sur, lagde jeg dobbel porsjon. Det var kjempeenkelt å lage dem, og det gikk superfort. Lykke til!

Fantastiske Maria Mena

Dyktige og vakre Maria Mena hadde konsert i Lørenskogs hus i går. Der var jeg, og hadde en fantastisk opplevelse. Maria Mena var i storform, og hadde med seg solide musikere som både bød på fullt trøkk som dundret i magen og såre, nedtonede stemninger.

Maria Mena er bare 26 år, men har vært en av Norges mest profilerte artister ihvertfall de siste ti årene. Hun skriver utrolig kloke tekster, jeg føler at hun skriver om - og til - meg. Når tekstene kombineres med tonefølge som både er melodisk veldig vakkert, rått og tøft - ja, da blir jeg helt mørbanket følelsesmessig. Jeg er i utgangspunktet helt håpløs når det gjelder å ta til tårene når jeg blir beveget, og i går strevde jeg med klumpen i halsen så å si sammenhengende i halvannen time. Etterpå var jeg helt utslitt - ikke fysisk, men følelsesmessig.

Det var første gang jeg var i Lørenskogs hus, som åpnet i fjor vår. Huset er Lørenskog kommunes kulturhus, og der tilbys både konserter, kino, kunstutstillinger, bibliotek og mat og drikke. Les mer om huset her.

Hvis du ikke har hørt noe av Maria Mena, kan du begynne med "All this time" som jeg har lagt kobling til her. Den er helt nydelig, og handler om hvor viktig det er å tro på seg selv:

(Jeg vet ikke om det egentlig var lov til å fotografere under konserten, men tar sjansen på å legge ut noen bilder. Regner med at jeg hører det hvis jeg må fjerne dem...)