Til ungdommen

I dag har jeg hatt på meg hjerteørepynten min som et lite bidrag til kjærlighetsbudskapet i anledning 22. juli.

Nordahl Griegs dikt "Til ungdommen" til toner av Otto Mortensen har vært spilt flere ganger i forbindelse med markeringen av at det er ett år siden terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Jeg klarer knapt å høre noen toner før jeg blir på gråten...

Tankene mine går til alle som direkte eller indirekte ble rammet for ett år siden. Tankene mine går videre til de mange mørkhudede som ble utsatt for sjikane og hets i tida som gikk fra bomben eksploderte til det ble kjent at gjerningsmannen er en hvit nordmann. I neste omgang går tankene til romfolket, som neppe føler at de opplever at nordmenn er et kjærlighetsfylt folk.

To av versene fra "Til ungdommen" går slik:

Edelt er mennesket
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn 
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.


Er det naivt å tro at vi kan klare å betrakte våre medmennesker som edle? Er det naivt å tro at alle, uansett hudfarge, tro eller seksuell legning er like mye verdt?

I så fall er jeg naiv - og det har jeg hardnakket tenkt å anstrenge meg for å fortsette å være!

Får vi erstatning?

Nå begynner jeg virkelig å tro at JE og jeg skal få tilbake pengene vi ble lurt for i fjor vår. Se bare her:

Jeg zoomer inn:

I dette brevet vi fikk i går, står det da vitterlig at erstatning er tilkjent. Men videre står det at Statens innkrevingssentral kan bistå med innkreving av erstatningsbeløpet. Betyr det da at vi får penger hvis kjeltringen som lurte oss betaler? Eller betyr det at vi får penger uansett, og at innkreverne deretter innkrever pengene? Dette blir spennende å se, jeg har i alle fall sendt svarbrev og takket ja til at Statens innkrevingssentral skal kreve penger på vegne av meg (jeg har ikke veldig lyst til å gjøre det selv...).

I korte trekk skjedde dette: JE skulle på fotballkamp, kjøpte billetter av en som annonerte på Finn, vi sendte pengene, billettene kom aldri. Jada, jeg vet at man aldri skal betale på forhånd, men jeg tror nå en gang det beste om folk, jeg da. Eller trodde. Nå har jeg lært!

Hvis du vil kan du lese om hvor vanskelig det var å få anmeldt saken her, og at jeg tross alt er imponert over politiet her.

Nå er det 1. juni - og helg! I morgen skal jeg i 70-årslag, det tror jeg blir koselig. Men nå skal jeg straks ut og pusle litt i hagen. Været ser bra ut, men det bedrar litt for det er forholdsvis kaldt. Langbukse og en tynn jakke må til.

Imponert over politiet

Nå er jeg virkelig imponert! For nesten ett år siden opplevde jeg å bli rundlurt for en pengesum av en person som utga seg for å skulle selge meg fotballbilletter via Finn. Han fikk pengene, men billettene så jeg aldri noe til. Etter mye strev (som jeg skrev om i dette innlegget) fikk jeg anmeldt det til politiet, men regnet ikke med annet enn å få brev om at saken var henlagt når det var gått noen måneder.

Siden har jeg ikke hørt noe, og jeg har innimellom tenkt på saken og lurt på om jeg skulle ringe politiet og spørre om de har glemt det hele. Men jammenmei kom det er brev fra Sør-Trøndelag politidistrikt i dag, og der sto blant annet dette:

Han er altså tatt! Det må jeg si er bra jobba av politiet, og et godt eksempel på at det foregår samarbeid mellom forskjellige politidistrikt - siden jeg anmeldte saken på Romerike politikammer. (Antagelig er det vel bare en felles database de bruker, men jeg synes det er greit å dele ut litt ros nå...)

La du merke til at det sto at fyren er dømt til å betale erstatning? Hmm... Han har ganske mye å betale tilbake, for her er lista over beløpene han har lurt folk for (jeg har selvfølgelig fjernet alle navn):

Til sammen nesten 200.000 kroner. Litt av en bedrager, altså! Jeg tviler på at sjansen for å få tilbake mine penger er stor, jeg skal ikke bruke dem på forhånd, for å si det sånn... Men uansett er det veldig godt å se at noen kjeltringer blir tatt! Da er det jammen godt jeg ikke ga meg før jeg fikk anmeldt det, selv om jeg syntes det var såpass tungvint at jeg vurderte å ikke gidde å gjøre det. 

Lovens litt utilgjengelige arm

Heldigvis er det ikke ofte jeg trenger å anmelde noe til politiet. Akkurat hvor heldig det er, har jeg funnet ut nå - for nylig skjedde det noe som jeg ville anmelde, og da fant jeg ut at jammen er det uhyre tidkrevende å gjøre det.

Det som skjedde var at jeg skulle kjøpe fotballbilletter av en fyr som annonserte på Finn. I ettertid ser jeg jo at det var uhyre naivt; men jeg betalte på forhånd - i tro på at han er en ærlig sjel som kom til å sende billettene. Men de kom aldri, og JE som skulle sett Norge-Danmark ble skuffet. Uff...

Vel, så tenkte jeg at dette må jo anmeldes. Sjansen for å finne fyren og få igjen pengene er nok minimal, men hvis jeg ikke anmelder det er den lik null. Siden jeg husker at jeg for mange år siden var på politistasjonen en helgedag for å anmelde hærverk på bilen min, tenkte jeg at dette kan jeg gjøre en søndag. Heldigvis ringte jeg og undersøkte først, for - neida; anmeldelser må gjøres på hverdager, i kontortida.

Ok, så dro jeg ned første hverdag. Men da jeg kom på politistasjonen fikk jeg vite at jeg måtte regne med en ventetid på en og en halv time, fordi de bare har én etterforsker som kan ta imot anmeldelser. Rett før jeg kom, hadde det kommet en som skulle melde en person savnet. "Og det må du jo skjønne tar tid" sa hun som sto i mottaket til meg.
"Hva gjør jeg da?" spurte jeg. "Kan jeg gjøre en avtale og komme tilbake?"
"Nei, vi lager ikke timeavtaler. Du må bare komme innom og vente på tur."
"Hva hvis det akkurat har kommet inn noe som tar lang tid neste gang jeg kommer innom?"
"Da må du vente."

Jeg ble ganske provosert, og sa at da er det ikke sikkert jeg gidder å anmelde i det hele tatt, og er det slik det skal være i et velfungerende land? Så gikk jeg.

Noen dager senere hadde jeg tenkt meg om, og fant ut at jeg bare må anmelde det. Klok av erfaring utstyrte jeg meg med en bok og var forberedt på å vente. Jeg kom til politistasjonen rett før klokka 14 - og fikk da beskjed  - av den samme damen i mottaket - om at "etterforskeren er blitt satt på en jobb, så vi kan ikke ta imot anmeldelser resten av dagen".
"Nå tuller du vel" sa jeg, men den damen tuller nok ikke.

Da sa jeg en hel masse som hun heldigvis tok innover seg, for stikk i strid med reglementet ga hun meg en timeavtale dagen etter.
"Men da må du være her klokka ni!" sa hun med en mine som ga inntrykk av at dersom jeg ikke møtte opp ville en patrulje hente meg og sette meg i arrest.
Før jeg gikk understreket hun at slikt pleide de ikke å gjøre, dette var høyst uvanlig (jeg forsto jo at jeg burde være veldig takknemlig...).

Jeg møtte selvfølgelig opp i god tid dagen etter, og ti over ni ble jeg ropt inn av etterforskeren. Han var en hyggelig ung mann (nå høres jeg ut som min egen bestemor...) som ikke ga meg veldig mye håp om at de kommer til å finne bedrageren. Men han satte pris på at jeg bruker tid på å anmelde det...

Og ja: da jeg kom inn til ham, sa han
"Jeg hører du har vært her et par ganger?"
Mens jeg bekreftet det, funderte jeg på hvilken beskrivelse han hadde fått av meg fra damen i mottaket. Kanskje ikke den mest flatterende...