Klar, ferdig - advent

Nå begynner en veldig koselig tid, synes jeg. Advent har allltid vært en tid jeg liker godt, med så mye forventning og håp om fine dager. Jul er jo også veldig stas, men jeg må si at det er noe eget med adventstida. Da er det lov å snike til seg noen kosestunder innimellom all ordning og fiksing. Aldri smaker vel julebaksten så godt som når man tar en hvil fra forberedelsene en ettermiddag midt i desember.

Her i huset er vi også veldig hekta på julekalendere. I dag har jeg hengt opp pakkekalender hvor HP og JE får gaver. Jeg skal være ekstra snill i år, og fylle kalenderen hver dag. Tidligere år har det vært gaver kun på helgedager, i tillegg til 1. og 24., men da jeg begynte å handle inn i år bestemte jeg meg bare for at tallet er 24.

I tillegg til pakkekalenderen, er denne bamsekalenderen med sjokolader i kommet i hus. Kjenner jeg oss rett, dukker det nok opp enda flere kalendere.

Fra i morgen er det også lov til å spille julemusikk, og det gleder jeg meg til. Jeg har mange favoritter, på bildet ser du noen av dem. Utvalget spenner fra gamle klassikere som "White Christmas" til Vazelina Bilopphøggers Hjulkalender. Kun få timer igjen nå før de første tonene klinger i stua!

Her er kakebordet

Jeg lovte jo å vise fram kakebordet fra HPs bursdagsfeiring. Ikke dårlig, eller hva? Vi tro til med marsipankake, kransekake, sjokoladekake og totenkringler - alt hjemmebakt. I tillegg litt smågodt som pepperkaker (kjøpte), twist og after eight-sjokolade. Vinflaskene i bakgrunnen var gaver til HP, og ble altså ikke fortært i går (bortsett fra et par små glass HP og jeg koste oss med etter at vi hadde ryddet opp).

HP hadde bakt marsipankaka og kransekaka. Marsipankake har han jo lagd mange ganger før, men kransekake er ganske nytt for ham. Dette var bare andre gang han har bakt den, og den ble veldig bra!

Dermed skjønner dere at det var jeg som bakte sjokoladekaka og totenkringlene. Totenkringler har jeg skrevet om før, det kan leses her. Sjokoladekaka er bakt etter en oppskrift jeg har fått av tanta mi. Hennes sjokokake var min favoritt da jeg var liten, og for lenge siden fikk jeg oppskriften. Jeg har ikke bakt den på lenge, men kom på at jeg hadde den da jeg skulle velge hvilken kake jeg ville bake. Den var like god som jeg husket!

Sjokoladekake Ingrid
2-3 egg (avhengig av størrelse)
3 dl sukker
150 gram smør, smeltes
4,5 dl mel
3 ts bakepulver
2 ss kakao
1,5 dl melk

Visp egg og sukker til eggedosis. Ha i smøret litt etter litt. Bland sammen de tørre ingrediensene og bland det i. Til slutt tilsettes melka litt etter litt.
Stekes i rund form ca. 30 minutter ved 170 grader.

Glasur
3,5 dl melis
4 ss smeltet smør
44 ss sterk kaffe
2 ss kakao
2 ts vaniljesukker

Jeg synes det ble lite glasur, så jeg doblet mengden for å få nok til et lag glasur inni kaka også.

Lykke til!

Bursdagshelg

I dag er det bursdagen til mannen min, HP. Når han kommer hjem fra jobb skal han få denne pakka (nei, jeg kan ikke fortelle hva det er - hvem vet om han er innom bloggen min før han får den...) og seinere skal jeg ta ham med på restaurant. Resten av helga blir det baking og forberedelser til kakefest med familien hans på søndag. Gled dere til å lese om kakebordet!

Helt Harry

I går satte HP og jeg kursen østover, til søta bror. Målet var Volvo-verkstedet i Arvika, siden det er mye billigere å ta service der enn her hjemme.

Mens mekaniker-Svensson skrudde på bilen, ruslet vi de cirka to kilometerne til Arvika sentrum for å gå på Nordells konditori.

Der har de skikkelig ferske og gode tekaker med pålegg, og kaffe med påfyll.

God var kaffen også! Vi vurderte å unne oss en liten tårta etterpå, men avgjorde at vi fikk være flinke siden det var mandag. Derfor ruslet vi tilbake mot verkstedet og antok at bilen straks ville være klar.

Men nei du, der inne står den fortsatt på bukker. Det viste seg at det vi trodde skulle være en liten justering av noe med bremsene (ehh... mer presist kan jeg dessverre ikke beskrive det...) var en litt større operasjon.
"Den är nog inte klar för om et par timmar," sa damen i mottaket.
Dermed var det ikke annet å gjøre enn å rusle tilbake til sentrum igjen - de samme to kilometerne tilbake. Har du fulgt med i timen, vet du nå at vi da var oppe i seks kilometer + at vi skulle gå to til tilbake igjen. Ikke at det er så voldsomt langt da, men litt oppmuntring fant vi ut at vi trengte...

... og da ble det tårta på Nordells allikevel. Og mer kaffe med påfyll.

Da vi til slutt kunne rulle hjemover, med supergode bremser, orket jeg ikke å fotografere Harry-handlingen på senteret i Charlottenberg - men her er bagasjerommet med posene fra Systembolaget og Maximat. Hej då!

Shopping og kakekos

Jeg har vært på utflukt med moren min igjen. Vi koste oss med shopping og lunsj på Ask antikk og interiør, som er en skikkelig koselig butikk med kafé. Den ligger i Gjerdrum sentrum (som heter Ask). Der har de utrolig mange søte saker å kjøpe. Dessuten byr de på gratis lunsj hver fredag - og det er den vi nyter på dette bildet.

Når lunsjen er gratis. kan pengene brukes på kake og kaffe i stedet! Jeg koste meg med denne himmelske brownien med bær og krem. Utrolig god! Siden jeg visste at begge gutta mine kom til å være så opptatt i helga at det ikke ville bli noen lørdagskake hjemme, passet det ypperlig å spise kake i Ask.

Mamma valgte ostekake og latte. Den var også god, ifølge henne.

Nå er det like før adventstida er over oss, og det bar butikken preg av. Masse fristende julevarer.

Søte servietter!

Og selvfølgelig en del andre varer også.

Her betaler mamma for tingene hun kjøpte...

... og blant annet kjøpte hun denne skåla med rosemønster som jeg fikk som julegave på forskudd. Jeg hadde veldig lyst på den, for tidligere har jeg kjøpt meg kaffekopp med skål og sukker- og fløtesett i samme mønster. Mens jeg gikk og vurderte om jeg skulle kjøpe den til meg selv, bestemte altså mamma seg for at jeg skulle få den. Snill mamma, altså!

Siden det bare er til én person, er det blitt et skikkelig egoservise som jeg bare bruker når jeg er alene hjemme. Tenk når jeg fyller opp skåla med godsaker - bare til meg selv!

Jeg kjøpte meg blant annet denne gradestokken til å ha på soverommet.

Og dette skiltet - ja, som også passer best på soverommet, synes du ikke det?

Dessuten kjøpte jeg litt annet også, men det er jo snart advent og jul så jeg kan ikke røpe mer i tilfelle feil person titter på bloggen...

Vakker frost

Verden har skrudd ned temperaturen og kledd seg i sort og hvitt. Ta deg tid til å stoppe opp og se hvor vakkert det er.

Trærne har iført seg brudestasen.

Selv lyset som skimtes mellom trærne ser kaldt ut.

De få fargene som trosser kulda, er dempet og duse.

Ser du klovneansiktet i isen på vanndammen?

En enslig trestamme står som et glassert kunstverk.

Ikke veldig fristende å sette seg på benken ved tjernet og hvile nå.

Fiskene kan svømme i fred. Men det må da være veldig kaldt for dem?

Utflukt til storbyen

I går tok jeg meg en tur til Oslo. Jeg trengte sårt litt avveksling fra å bare være hjemme, for dessverre er det sånn at selv om kroppen har best av rolige dager så lengter sinnet etter litt mer påfyll innimellom. Da har jeg valget: Å kaste meg ut i verden og bli sliten i kroppen, eller holde meg hjemme og bli matt i topplokket. I går valgte jeg det første - og kunne konstatere at de første julegatene er tent.

Jeg hadde bestemt meg for å gå på Litteraturhuset. Der har jeg aldri vært, så det var fint å bare stikke innom og se hvordan det ser ut. Det ble ingen fotografering inne, enkelte dager blir jeg for sjenert til å trekke fram kameraet over alt... Men jeg koste meg med croissant og latte på kafeen!

Etterpå gikk ferden videre til Nasjonalgalleriet! Der rusla jeg rundt og så på malerier jeg har sett mange ganger før, og som det er koselig å se igjen. Heller ikke der ble det fotografering - men det var fordi jeg trodde det var forbudt. Først etter en god stund så jeg et skilt hvor det sto at det ikke var lov å fotografere Munch-bildene, og det tolket jeg slik at da er det tillatt å fotografere andre bilder. Jaja, da vet jeg det til neste gang.

Når jeg først var i Oslo, gikk jeg innom Zara - siden det er en butikk som ikke finnes i nærheten av meg. Mye fint, selvfølgelig - men jeg fant ikke noe jeg virkelig måtte stålsette meg for å ikke kjøpe. Flink jente!

Her, derimot, trakk jeg kortet. Det vil si; først trakk jeg gavekort, som jeg i et anfall av "snill mamma"-modus har kjøpt av sønnen min, som igjen hadde fått det i gave for et par år siden. Nå trengte han hard cash, og hvem kan vel motstå en 16-årings bedende blikk. Ikke jeg, i alle fall!

Steen og Strøm var drømmesenteret da jeg var liten. Når vi en sjelden gang reiste de seks milene til Oslo sammen med mamma, gikk vi ofte innom her. Lukten når man kommer innenfor dørene, er den samme: parfyme og duft av den store verden. Og rulletrappene! Du ser dem så vidt til venstre på bildet. Vi tok dem alltid hele veien opp til toppen. Og der var det kafé, hvor de hadde rekesmørbrød. Å lykke for lille meg fra landsbygda.

Men i går tok jeg bare rulletrappene opp til dameavdelingen i 3. etasje og handlet noen nye klær på salg. Jeg trengte dem egentlig ikke. Eller, det vil si, kroppen min trengte dem ikke. Men sinnet trengte dem sårt. Med fratrekk av gavekortet (som jeg har betalt for lenge siden) ble det bare noen få hundrelapper - og det synes jeg sinnet kan koste på seg innimellom. Kanskje jeg får ånden over meg og viser fram det nye antrekket en dag. Imens kjenner jeg på alle inntrykkene fra i går, og lar kroppen hvile ut etter strabasene.

Hjemmelagd fiskesuppe med vin til

Joda, jeg vet at det er mandag i dag, og da pleier jeg sjelden å ha vin til maten. Men i dag ble det bare sånn at jeg brukte litt hvitvin i maten, og det er jo rett og slett fare for at den blir dårlig hvis den bare blir stående. Altså...

Jeg tro til med hjemmelagd fiskesuppe. Det har jeg hatt lyst til å lage lenge, og den skulle være rød (altså det man kaller tomatisert, tror jeg... i motsetning til kremet, som er med melk eller fløte...)

Oppskriften på rød fiskesuppe fant jeg i bladet Kamille i helga - som jeg kjøpte fordi det reklamerte med å være fritt for lavkarbo (jeg er så luta lei alt lavkarbopratet). Også fordi jeg har lest det før og vet at det er ok, da.

Vil du også lage rød fiskesuppe? Her er oppskriften fra Kamille:

Rød fiskesuppe
til 4 personer
Tilberedningstid ca. 25 minutter

Du trenger
3 ss olivenolje (jeg brukte rapsolje, for det er det jeg pleier å ha i huset)
400 gram torsk, gjerne frossen (jeg kjørte på med 400 gram laks også, begge deler fra frysedisken) delt i store terninger
2 stangselleri i biter
1 løk, hakket
3 fedd hvitløk, hakket
1 liter fiskebuljong (erstatt et par dl med hvitvin hvis du har - og det hadde jeg!)
1 boks tomater, hele eller hakket
nykvernet pepper
bladpersille, hakket

Slik gjør du:
Varm opp olje i en kjele på middels varme og ha i hakket løk, hvitløk og stangselleri. La det surre noen minutter til det er blankt. Ha i kvernet pepper og la det surre i ett minutt. Hell over buljong og tomat, og la det hele småkoke i ti minutter. Skru ned varmen og legg i fiskestykkene. La dem trekke i 5-8 minutter til de er gjennomkokt og alt er varmt. Server med et dryss bladpersille eller de grønne bladene på stangsellerien.

Jeg fant ikke bladpersille i butikken jeg handlet i, og stangsellerien var beskåret for grønne blader... Men det gikk helt fint uten!

Dessuten puttet jeg i en god skje med seterrømme og lot det koke opp før jeg la i fisken - bare for å gi det litt tykkere konsistens og smak. Nam nam!

En bok med undertoner av katastofe

Jeg plukket med meg "Din nestes hus" av Jette A. Kaarsbøl da jeg tuslet rundt på biblioteket og kikket etter bøker som så fine ut. Med det samme jeg fikk øye på den, husket jeg at min venninne Hege hadde fortalt at hun leste den for en stund siden - og at hun likte den. Det at folk jeg kjenner og har noe til felles med, anbefaler en bok, er ofte et godt tips. Det var det denne gangen også!

Boka handler om arkitekten Laus. Faren hans, som han har et dårlig forhold til, dør og Laus bestemmer at han skal begraves i den lille byen St. Randing. Han får god kontakt med presten som begraver faren, og forvirret og i oppløsning etter farens bortgang, velger han å bosette seg i St. Randing en periode. Det er et valg som skal komme til å endre livet hans.

Underveis i boka er en undertone av en katastofe som kommer til å skje. Etter hvert som Laus vikler seg inn i livene til presten, hans unge kone og datteren deres - og til flere andre av St. Randings innbyggere, begynner det å skje hendelser som etter hvert gjør det umulig å snu. Den bibelske tittelen "Din nestes hus" er lett å forstå etter hvert som handlingen utvikler seg. Du husker vel De ti bud? Og hva er det med din nestes hus? Er det ikke det du ikke skal begjære...?

Klar for vår

Utpå dagen i dag brøt sola igjennom tåka, og været ble perfekt til å sette krokusløk. Lenge har jeg planlagt å gjøre nettopp det i disse bedene. På sensommeren gravde jeg opp her, fjernet alt det gamle som var der og plantet klematis (som jeg fikk kjøpt til halv pris siden det var så sent i sesongen). Klematisene er ikke så store ennå, men jeg håper de overlever vinteren og kommer fint neste år. Kanskje de må dekkes til litt, det må jeg finne ut av...

Kurven du ser på bildet, er pusle i hagen-kurven min. I den har jeg hansker, hagesaks og vanlig saks, et par små spader og et lite greip til å karve i jorda med, et hyssingnøste og andre saker som kan være lurt å ha med seg rundt i hagen. Jeg synes det er veldig koselig å tusle rundt i hagen med kurven min, spesielt på varme sommerkvelder, selvfølgelig.

Bedene er på forsiden av huset. Her er det lett å se hvor de er i forhold til inngangspartiet. Veldig koselig å komme hjem til nydelig blomstring - som nå bør kunne skje allerede tidlig på våren, når krokusene (50 løk) kommer.

Traktoregg i tåke

Inspirert av et spørsmål om hva de hvite flekkene i bakgrunnen på bildet til forrige innlegg er, bestemte jeg meg for å følge et enkelt journalistisk prinsipp: Don't tell it, show it! Mine damer og herrer, jeg gir dere: traktoregg!

Vi er omringet av dem. Her er egget som er nærmest huset. De andre er (foreløpig) på behørig avstand, men vi skal visst passe oss ifølge Ikkepedia (som jeg aldri har hørt om før jeg googlet traktoregg...). I denne informative artikkelen om traktoregg kan man blant annet lese at det "siden 1999 har vært dokumentert flere tilfeller av traktoregg som sett fra luften danner bokstaver og ord, eller tegninger. Reisende journalister har hatt en tendens til å fremstille dette som kjennetegn på at traktorene har utviklet intelligens og nå prøver å stoppe oss før det er for sent."

Bak huset vårt danner disse eggene fortropp. Mon tro om de får ligge så lenge at de klekkes - altså at det faktisk kommer levende små traktorer ut av dem.

Dette må jo være første tegn på at klekkingen er i gang?

Her, i ly av trærne, er visst selve redet. De andre eggene må ha falt ut, eller blitt utstøtt på et eller annet vis. Man kan visst spise dem (igjen ifølge Ikkepedia) og det anbefales da å koke eller steke dem. I artikkelen hvordan koke eller steke et traktoregg, står følgende oppskrift:
"1.Legg egget i en innsjø.

2.Kok opp hele innsjøen. Den letteste måten å gjøre dette på er å legge store mengder med radioaktivt avfall i sjøen.
3.La egget (og sjøen) småkoke i to til fem dager.
4.Ta ut egget. Pass på at du ikke brenner deg når du gjør dette."

Skulle tro at ett traktoregg er nok til frokost?

Det suser i rørene

Denne knallgule bilen prydet gårdsplassen vår en times tid i går formiddag. Grunnen var at vi i etterkant av avløpstrøbbelet nylig fant ut at det var lurt å høytrykksspyle avløpsrøret med varmtvann - for å fjerne ansamlinger av fett og annen moro som kan tette igjen røret. Mannen som kjører denne bilen, ordner slikt.

Siden jeg er oppnevnt til avløpsansvarlig her i huset, foretok jeg en ringerunde til aktuelle firmaer som driver med avløp (og det er ganske mange!) for å sammenligne priser - tross alt er vi ikke interessert i å betale skjorta for dette her.

Firmaet KLM Miljø kom best ut av min prissammenligning, ble bestilt, og i går formiddag kom den gule spylebilen trillende. Kort tid etterpå romlet det litt i huset da avløpsrøret fikk gjennomgå. Ifølge spylemannen satt det en solid propp et par meter innover i røret, som kom fykende ut da han skrudde på vanntrykket...

Vi er egentlig ganske påpasselige med å ikke spyle ned fett i vasken. Allikevel blir det altså tydeligvis en del  grums som skylles ned i rørene. Men nå håper jeg det renner unna som det skal i lang tid framover...

Høst i hagen

Tenk at det er blitt november! Jeg synes tida går så fort, det virker ikke lenge siden det var sommer - men nå er det skikkelig høst i hagen. Egentlig er det ganske fint med løvet som ligger på bakken. Men allikevel tok jeg en sjau og raket litt i går  - i sol og deilig vær.
I fjor snødde det forresten 22. oktober, det skrev jeg om her.

Det er heldigvis bare to steder i hagen det ligger løv: rundt epletreet på det øverste bildet, og under en stor bjørk (som er på naboens tomt). Raking er veldig tungt for meg, så jeg holder ikke på lenge av gangen. Men det er koselig å pusle litt ute nå om høsten også, det gir meg så mye glede at det er verdt å bli litt sliten av.

Noen få roser blomstrer fortsatt.

Men de synger nok på siste verset, denne har kastet kronbladene og gitt seg helt over.

I dette "rotebedet" som bare klarer seg selv, er det fortsatt mye liv. Her gjør jeg stort sett ingen ting, det vokser jevnt og trutt mange høye stauder som jeg ikke vet navnet på.

Hmm... nå mener jeg å huske at mamma har fortalt meg at dette er en type asters. Noen som kjenner den igjen og kan bekrefte det?

Tomatene har virkelig gjort sitt for i år, nå er det bare visne kvaster igjen. Komposthaugen neste stopp!