Sommerlig påske på hytta

Siste del av påsken ble tilbrakt på hytta. Vanligvis pleier vi å gå på ski, før vi nyter afterski i solveggen. Men i år var det bare å glemme skiene. Snøen var borte for lengst. I stedet kunne vi ha sommeraktiviteter. Her er jeg i gang med golfrunden på påskens sekskamp: Pilspill, ringspill, boccia, krokett, fotball og golf.

JE, HP og jeg regjerte på hytta fra fredag til mandag. Det er veldig koselig at JE fortsatt koser seg der, nå som han er 16. Helt siden vi begynte å være på hytta sammen for fem år siden, har vi arrangert egne sommerleker med forskjellige aktiviteter. Jeg pleier ikke å gjøre det så bra... men koser meg veldig! Dog; i år slo jeg begge gutta i den ene golfrunden (som består i å slå en golfball nærmest mulig  - eller oppi - et mål). Jeg var litt stolt av det, for HP har spilt golf i mange år, og JE tok grønt kort for to år siden. Selv holder jeg meg som regel langt unna køllene, for det harmonerer dårlig med nakken min.

Krokettutstyret er gammelt og velbrukt, men duger fortsatt.

Det er ikke ofte plenen foran hytta er snøfri en uke før 1. mai. Utrolig deilig å nyte morgenkaffen i solveggen foran hytta mens vi hørte på Påskelabyrinten på NRK P1. Mosjon fikk vi også, HP sykla noen turer, men jeg gikk til fots. (JE lekte sydenturist med gamle Se og Hør og Nå.) Dermed kunne vi med god samvittighet nyte både mat, drikke og påskegodt.

Tulipanblomstring og andre vårtegn

Årets første tulipaner blomstrer. Se så nydelig det er! Utrolig å tenke på at for bare et par uker siden var dette bedet dekket med snø. Du, M, ba spesielt om å få se tulipanene når de blomstrer. Vær så god!

Solbærbuskene spirer også. Det er ikke det minste rart med det fantastiske været vi har for tiden. Det er opp mot 20 varmegrader, ikke frost om natta og vi tusler rundt i korterma - i april!

Vi har tre solbærbusker, det blir mange deilige solbær til saft.

Anne-Brit, du har etterlyst tomatene. De ser slik ut nå. Jeg er litt engstelig for at de er blitt for høye og tynne innendørs, og har prøvd å dempe veksten ved å flytte dem vekk fra lyset. Det er fortsatt for tidlig å plante dem ut, tross alt kan det plutselig være frost om natta. Men nå får de i alle fall lufte seg i det fine været hver dag.

Basilikum har jeg også sådd. Den kommer fint, og skal bli god å krydra pastaen med i sommer.

Fullt så bra går det dessverre ikke med persillen og oregeanoen... Vet ikke helt hva som har sviktet her, men jeg lar dem fortsatt stå under plastdekke, så får vi se om det kommer noen flere spirer...

... for dette er det eneste tegn til liv i de fire pottene jeg sådde. Vel, det kan se ut som både persille og oregano spirer i urtebedet ute. Men det får jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

Nesten sommer i Liverpool

Nå er det nesten sommer i Liverpool. Jeg vet det fordi jeg var der i helga! Været var helt fantastisk, strålende sol og varmt. Her ser du meg utenfor Beatlesmuseet (som jeg ikke besøkte denne gangen siden jeg har vært der før).

Reisefølget mitt var sønnen min, JE. Her er han på vei gjennom gangtunnelene på flyplassen i Manchester. Vi kunne reist direkte til Liverpool hvis vi hadde brukt Ryan Air. Men siden de nekter sine ansatte tariffavtale, nekter jeg å fly med dem. Dermed måtte vi mellomlande i København og ta toget fra Manchester til Liverpool + betale atskillig mer for å fly med SAS. Men dagens politiske melding fra meg er allikevel at jeg synes det er verdt det - å støtte et ryddig flyselskap.

Utrolig deilig å komme til en by hvor det praktisk talt er sommer. Se på disse trærne!

Hovedmålet for turen var å se fotballkamp mellom Everton og Blackburn. JE heier på Blackburn, og vi har vært i England og sett kamper flere ganger. Dermed kan jeg skryte av å ha sett kamper på fire forskjellige fotballstadioner i England!

Dessverre vant Everton. Da kan egentlig jeg juble, for på en måte er Everton favorittlaget mitt! Vel, det er fordi jeg ville være akkurat som brødrene mine da jeg var liten. De samlet på fotballkort, og da gjorde jo jeg også det. Jeg hadde flest kort av Everton-spillere (hele 11 stykker så vidt jeg husker...) - og da ble det selvfølgelig favorittlaget mitt.

Slik ser det ut under tribunene på engelske stadioner, full fest med ølsalg og ville supportere. Disse to kyllingene heier på Blackburn.

Alltid er det masse politi til stede. Her er noen bobbies som slapper av før kampen braker løs. På denne kampen ble det litt ampert, og en supporter ble kastet ut. Men det hele roet seg igjen. Tilskuerne på kamper i Enland er for øvrig alltid mer hissige enn den jevne tilskuer i Norge. Banneord og obskøne begevelser sitter løst, men når alt kommer til alt er det få som lager bråk.

Etter kampen var det deilig å rusle gjennom denne parken. Stanley Park ligger mellom Goodyson (Evertons hjemmearena) og Anfield Road (Liverpools hjemmearena). En fredelig oase mellom to sterkt rivaliserende lag.

Parken er holdt i victoriansk stil, kunne jeg lese på et informasjonsskilt. Den har også en fredfull innsjø.

Vi bodde rett ved siden av elva Mersey, og dette pariserhjulet - Echo wheel - var nesten nærmeste nabo.

Mersey er en tidevannselv. Her er det fjære, og mudderet strekker seg meter på meter utover.

Her ligger jammen en kopi av operaen i Oslo...

Elva er ganske bred (og jeg er blid, men forblåst...)

Vi bodde flott på Staybridge suites. Rommet var stort, med sittegruppe ved siden av senga.

Dessuten hadde vi eget minikjøkken, som du kan ane bak skrivebordet JE sitter ved. Han hadde med seg pc, og kunne holde seg oppdatert. I tillegg så vi litt på norsk nett-tv. Utrolig hva som går an!

Badet var også lekkert. Det eneste som ikke var bra, var frokosten. Den tok vi bare en av dagene. De andre dagene...

... nøt vi engelsk frokost ...

... og pannekaker.

Vi kunne sikkert hatt godt av å være med på denne utendør Zumba for charity-happeningen vi så. Men på den annen side: vi traska mange kilometer hver dag - det får holde.

Her er utsikt mot hotellet vårt fra toppen av Liverpool Cathedral. Litt til høyre for midten av bildet, på denne siden av elva, kan du så vidt ane pariserhjulet. Fantastisk å oppleve England i så nydelig vær!

Deilig brød til påske

Det er ikke for sent å bake brød til påske! Jeg har funnet en ny favorittoppskrift på grovbrød, som jeg anbefaler sterkt. Min venninne Hege fikk det servert til formiddagsmat forrige uke, og likte det kjempegodt. Brødet krever litt innsats, i form av ventetid til å la korn og gryn svelle - men det er så til de grader verdt det. Det blir ekstra saftig, veldig holdbart og er like fint etter å ha vært i fryseren.

Oppskriften har jeg funnet i ukebladet Allers. De hadde en brødkonkurranse i vinter, og denne oppskriften gikk av med seieren. Det var Gunnvor Refsdal fra Vik i Sogn som hadde sendt inn oppskriften - og jeg tillater meg å gi den videre:

Vinnerbrødet i Allers' brødkonkurranse

3 dl havregryn

2 dl hvete helkorn

1 liter kokende vann

1 dl linfrø

1 dl solsikkefrø

1 dl sesamfrø

1 dl gresskarkjerner

1 dl hvetekim

5 dl kald væske (melk, vann eller juice)

3 ss sukker

50 gram gjær

3 ss olje

2 dl byggmel

3 dl grovbakstmel

3 ts salt

13 - 15 dl hvetemel

Havregryn og hele hvetekorn legges i en bakebolle. Slå over kokende vann og la det stå 15 minutter. Hell oppi korn og frø og la det stå ytterligere 15 minutter.

Tilsett kald væske. Da får blandingen passe temperatur til gjæren, som smuldres i. Tilsett resten av ingrediensene, og elt til en smidig deig som knapt slipper bakebollen. La kjøkkenmaskinen elte deigen gjerne i 10 minutter.

Sett deigen til heving på en lun plass tildekket med plast i ca. 1 time.

Elt deigen litt før den tas ut på oljet bakebord. (Den er ganske klinete...) Med litt olje på hendene former du deigen til 4 brød som legges i smurte former (eller ved siden av hverandre i langpanna dekket med bakepapir).

Sett brødene til etterheving ca. 35-40 minutter.

Stek brødene på nederste rille i ovnen ved 200 grader i ca. 45 minutter. Brødene er ferdige når du hører en hul lyd ved å banke under dem. Avkjøl på rist.

(Jeg synes deigen hever voldsomt, så sist jeg bakte brukte jeg bare ca. 40 gram gjær. Det ble like fine brød, så jeg har tenkt å prøve meg litt fram med mindre gjær.)

Lykke til!

Tid for botox...?

Visste du at botox kan brukes til smertebehandling? Altså ikke for å døyve vondt i forfengeligheten, men vanlige fysiske smerter. Det fikk jeg vite da jeg var på smerteklinikken i dag. Legen jeg snakket med, vil antagelig forsøke å sette botox i nakken min. Kan jeg be henne sette litt på smilerynkene også, tro?

Nei, fra spøk til noe annet. Rynker er helt ok, det. Null botox-behov der. Men hvis det kan gjøre noe for nakken min - ja takk!

For øvrig var timene på smerteklinikken stort sett en positiv opplevelse. Først var jeg hos en finsk fysioterapeut, så en svensk sykepleier og til slutt hos en lege som ut ifra navnet kan være polsk. Nesten alle jeg møtte var blide og imøtekommende. Dessverre fikk jeg ikke verdens beste kjemi med legen. Hun var litt for brå, startet undersøkelsen med å spørre hvorfor jeg ikke jobber. Deretter slo hun fast at sannsynligvis er jobben min feil for meg. Jeg ble veldig provosert og tok sannsynligvis alt i verste mening. Heldigvis klarte jeg å si det til henne - og hun modererte seg litt. Så forklarte hun at hun hadde lest seg opp på meg før jeg kom inn og gjort seg noen tanker om hva som vil kunne hjelpe meg. Dermed hoppet hun litt raskt til konklusjonene. Vel, man bør kanskje prøve å tenke litt mer psykologisk... For meg var det uansett veldig godt å si fra hvor provosert jeg ble der og da - i stedet for å gruble på det når jeg kom hjem.

Uansett: nå skal finnen, svensken og polakken sette seg ned og lage et forslag til behandlingsopplegg for meg. Så får vi se om dette kan føre til noe.

Til alle dere som skulle tenke på meg i dag: Takk for gode tanker - og for oppmuntrende ord da jeg fortalte om det 17 sider lange skjemaet jeg måtte fylle ut på forhånd. Og som du, M, skrev: mange av spørsmålene jeg hadde skrevet svar på måtte jeg svare på en gang til muntlig. Godt jeg er en vennlig innstilt person.

Fugletitting

Fuglene setter fremdeles pris på å få mat av oss. Særlig er meiseboller populært blant de små fjærballene. Denne spurven har et grepa tak, og snurrer rundt mens den spiser.

I forrige uke blåste det voldsomt her. Da ramlet faktisk fuglehuset vårt ned. Det sto nok ikke veldig hardt fast i bakken, vi skal få satt det bedre på plass.

Men fuglene surrer rundt huset allikevel. Denne her er skikkelig rød og fin.

Fortsatt ligger det nok litt rester av fuglefrø inni huset, for den holdt på en stund med å fly opp og ned og spise.

Kunst(ige) opplevelser

Nei, jeg er ikke på ferie i Syden og blogger om solsengene ved bassenget. Dette er en installasjon på Østlandsutstillingen, laget av Mona Brekke. Verket heter "Stomach Acre", og består av 5 solsenger med kunstige, lysende mager oppi. Tenk å få ideen til å lage noe slikt? Man kan kjøpe det for 80.000 kroner. Hmm... det blir dyre solsenger...

Om jeg kan virke sarkastisk nå, så er det absolutt ikke meningen. Jeg er åpen for mye når det gjelder kunst. Selv om jeg ikke kan hevde at denne installasjonen her og nå gir meg veldig mye, så vil jeg ikke undervurdere hvordan forskjellige kunstinntrykk kan ligge og surre i underbevisstheten og være med og påvirke meg framover.

Jeg var på utstilling i Akershus kunstsenter. De holder til i dette fine huset, som er en del av den gamle trehusbebyggelsen i Lillestrøm. Østlandsutstillingen 2011 åpnet 2. april og står til 1. mai. Da flytter den til Larvik, og til slutt skal den vises på Hamar. Hvis du vil, kan du lese mer om Akershus kunstsenter og Østlandsutstillingen her.

Dette er installasjonen "Billedlotto" av Vigdis Fjellheim og Torunn Skjelland. Jeg spør meg selv hvordan den kan flyttes videre til neste utstillingssted når den sitter fast på veggen...?

Dette er "Forest translator" av Aksel Høgenhaug. Altså skogs-oversetter.

Nærbilde av "skogen" inni akvariet. Installasjonen består av tre slike store tanker med vann og planter, to små tanker, også med vann og planter + høyttalere som det kommer "skogslyder" ut av. Er det regnskogen som snakker til oss? Hmm...

Dette "bordet" heter "Presence Past" og er laget av Hilde Aagaard. (Hm, et kjent etternavn for meg. Er det en slektning av min venninne Helen, tro?). På veggen bak henger et litt grotesk bilde som heter "Cherry blossom". Dobbeltklikk på bildet hvis du vil se det større.

Denne likte jeg godt, det er en treskulptur med lyd. "Dagtid" av Henrik Marstrander forestiller Oslo sentrum, med Oslo S i venstre ende (du ser togsporene under hodetelefonen som ligger der). På flere forskjellige steder kan man plugge inn hodetelefonene og høre lydopptak av folk, trafikk, tog, t-bane, skritt osv. Underlig følelse, nesten som å stå på gata midt i byen og høre brokker av andre menneskers samtaler eller lyden av en tigger som spiller på trekkspillet sitt.

Jo, jeg liker kunstutstillinger! For tiden er jeg flink til å gi meg selv inspirasjon på denne måten, og det gir fint påfyll i hverdagen.

(PS: ikke regn med at jeg blogger like flittig framover som jeg har gjort de siste dagene...)

Tenk på et tall mellom 1 og 10

Jeg forbereder meg til å bli undersøkt på smerteklinikken. Eller anestesiavdelingen, som det står på innkallingen. Jeg skal dit torsdag neste uke, etter å ha ventet på time ett år. (Hvis du er observant, så ser du at det står en annen dato på innkallingen. Det er ikke jeg som har blingset, timen er flyttet...)

Da jeg ble henvist i mars i fjor, fikk jeg raskt vite at jeg ikke kvalifiserte til å ha rett til time innen seks måneder: jeg har ikke vondt nok. Det kunne de vite fordi jeg måtte oppgi hvor vondt jeg har på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte. Det er veldig vanskelig å angi hvor vondt jeg har, men jeg skjønner jo at de må ha noe å vurdere behovet mitt ut ifra. Men: hadde jeg sagt at jeg opplever smerten som vondere, hadde jeg altså kommet på prioritert venteliste...

Mine forberedelser til undersøkelsen er nettopp å vurdere min egen smerte ut ifra et 17-siders skjema. Igjen må jeg ta stilling til hvor vondt jeg har på en skala fra 1 til 10. Husk at 10 er verst tenkelige smerte. Ok, da vil jeg sammenligne 10 med å føde, mens 1 er helt smertefri. Hvordan er det, tro? Det har ikke jeg vært på så mange år at det er like vanskelig å forestille seg som hvor vondt det var da jeg fødte for 16 år siden. Jeg må jammen tenke litt mer på dette...

Et av spørsmålene er "Hvis det ikke er mulig å gjøre deg fullstendig smertefri, hvilket smertenivå ville det være akseptabelt for deg å leve med?" Svar på en skala fra 1 til 10. Er dette et lurespørsmål? Det sier seg selv at man ikke kan leve med konstante fødesmerter, men hvordan i all verden skal jeg egentlig kunne gi noe svar her? Jeg lever jo med de smertene jeg har nå også, men jeg kan ikke jobbe. Jeg kan ikke holde på med de fritidsaktivitetene jeg vil og må hele tiden passe på å hvile nok. Dessuten ta morfinplaster og smertestillende tabletter hele tiden. Men jeg skjønner jo at de må ha noe å ta utgangspunkt i for å forsøke å hjelpe meg.

Dette er lettere, her skal jeg tegne opp hvor jeg har vondt. Lett er også en annen side, hvor jeg skal krysse om forskjellige påstander er riktig eller feil. For eksempel: "På grunn av smerten forsøker jeg å ikke bøye meg." Feil. Eller: "Jeg sover mindre godt på grunn av smerten" Riktig. Selvfølgelig skal jeg oppgi hvilke medisiner jeg bruker, og jeg må gjøre rede for hvor mye alkohol jeg drikker. Ooopppsss... (neida, he he...)

Her må jeg vurdere hva slags smerter jeg har, er de bankende eller ilende / jagende? Kanskje de er krampelignende, eller gnagende? Kvalmende? Verkende / murrende? For så vidt lett, for det er lov med flere svar.

Jeg skal være på smerteklinikken i et par timer, dvs. hvis de er i rute. Det skal gå greit. Det jeg ser minst fram mot, er å måtte gå igjennom hele historien min på nytt - det er så utmattende. Jeg holder fast på tanken om at de kanskje kan hjelpe meg - selv om jeg er tvilsom etter mange år uten at noe jeg har forsøkt egentlig har hjulpet. Tenk på meg neste torsdag, da!

Les denne!

Forfatteren Kate Morton innfridde ikke forventningene mine i denne boka. Hun sprengte dem! Etter å ha lest "Tilbake til Riverton" var jeg veldig begeistret, og bestemte meg for å låne flere bøker av Morton på biblioteket. Det var kjempelurt - for "Den glemte hagen" er enda bedre enn "Tilbake til Riverton".

Boka er en skikkelig murstein, nesten 600 sider. Sett deg godt til rette og støtt den på fanget, bruk den eventuelt som manual for å trene grevinnehenget litt i lesepausene - skjønt; det er slett ikke sikkert du unner deg pauser. Fra første side blir leseren dratt inn i en historie som foregår over et tidsspenn på 100 år, fra ca. 1900 til 2005. Tre generasjoner kvinner er involvert, og handlingen veksler mellom tidsepokene (på samme måte som den gjorde i Riverton - er dette forfatterens spesialitet?). Som leser er det enkelt å holde styr på de forskjellige tidsepokene, hvem som er hvem og hva som skjer.

Morton bruker selvfølgelig dramaturgiske knep for å holde spenningen oppe; hun tar pause fra en tidsepoke akkurat når noe virkelig spennende er i ferd med å skje. Det er så man er fristet til å bla noen sider fram for å fortsette å lese fra den tidsepoken . Men vi jukser vel ikke, gjør vi vel?

De tre bærende kvinnene i boka er Eliza, som lever rundt 1900-tallet, Nell, som er generasjonen etter henne, og Cassandra, som er barnebarnet til Nell. Cassandra har vokst opp hos bestemoren Nell i Brisbane i Australia. Når Nell dør, finner Cassandra ut at Nell var adoptert. Hun finner også ut at bestemoren eide et hus i Cornwall i England - som hun aldri har fortalt om. Cassandra arver jo det, og reiser til England for å se på huset og bestemme seg for hva hun skal gjøre med det. Litt etter litt avsløres historien rundt kvinnene, og flere og flere sammenhenger vokser fram.

Selvfølgelig er det ispedd passende doser kjærlighet, hat, lengsel og glede - akkurat sånn vi vil ha det. Jeg lurer egentlig bare på hvor god neste bok fra forfatteren er - og skal definitivt lese "En svunnen tid" som utgis nå i vår (engelsk tittel: "The distant hours"). Forfatteren har også en innholdsrik hjemmeside, hvor hun blant annet skriver om hvordan hun får ideene til historiene sine. Den kan du ta en titt på her.