Mens dere venter...

... og jeg tenker, surrer jeg med andre ting også. For eksempel var jeg på kunstutstilling i går, på Akershus kunstsenter i Lillestrøm. Der så jeg blant annet dette verket "The Pillow Innocent" av Camilla Skibrek:

 

Ser du hva det er? Det øverste bildet er egentlig ganske makabert, det er et fotografi fra 1947 av 23 år gamle Evelyn McHale som tok livet sitt gjennom å hoppe ut fra Empire State Building i New York. Fotograf er Robert C. Wiles. Under bildet har kunstneren lagd en metallskulptur som viser hvordan undersiden av biltaket kan ha sett ut etter at McHale landet på det.

Bildet er blitt kjent som "the most beautiful suicide". Og faktisk er det jo ganske vakkert, hun ser ut som hun sover:

Jeg hadde aldri hørt om dette, men ble veldig grepet av historien og satte meg ned med internett da jeg kom hjem. Det finnes mange sider som forteller om Evelyn McHales tragiske ende, blant annet denne. Den unge kvinnen skal ha lagt igjen et brev hvor hun skriver at hun aldri vil kunne bli noen god hustru for forloveden sin, at han har det mye bedre uten henne... Visstnok skal hun gå igjen i Empire State Building. Besøkende skal ha sett en kvinne kledd i klær fra 1940-tallet som springer rett gjennom beskyttelsesgjerdet og hopper utfor fra utsiktsplattformen. Det kan du lese om her.

Og tenk på fotografen, da. Robert C. Wiles var ung fotografstudent som tilfeldigvis befant seg i nærheten. Han tok bildet få minutter etter hendelsen, og det ble gjengitt blant annet i Life Magazine. Seinere har Andy Warhol blitt inspirert til å lage kunst basert på bildet. Og nå har altså Camilla Skibrek latt seg inspirere.

Tragisk og vakkert på en gang, nettopp slik selve livet også kan være. Er det ikke fint når et besøk i et kunstgalleri setter i gang tanker, gir ny kunnskap og grobunn for funderinger som varer lenge etterpå?

I Rosehagen på Gamlehorten Gjestegård

I helga var jeg på familiebesøk i Horten, og da ble jeg tatt med til en perle av en kafe: Rosehagen kafe på Gamlehorten Gjestegård.

Kafeen (og hele Gamlehorten Gjestegård) er i den gamle stallmesterboligen i Befalsforlegningen Gamle Horten - på Karljohansvern. Du kan lese mer om alt sammen her. Jeg er veldig glad i gamle, fine bygninger med sjel, så for meg var det perfekt å tilbringe litt ettermiddagstid her sammen med min kusine og familien.

En kafe som heter Rosehagen må jo ha roseservise!

Maten var også veldig god, jeg spiste salsapai. Sterk og god i smaken, og akkurat passe mye mat til lunsj.

Festival med vann i sentrum

I går ettermiddag, få timer før ekstremværet Geir var venta her på Østlandet, rusla HP og jeg oppover Sagstien på Strømmen.

Vi skulle på Sagelvafestivalen, som var ved denne fossen. Jeg var ganske sikker på at den heter Sagfossen, men HP mener at den ikke heter noe spesielt. Han vet nok best, for han er jo fra Strømmen, og har lekt masse i denne elva da han var liten gutt. Men elva heter i alle fall Sagelva.

Selvfølgelig heter den Sagelva fordi det i gamle dager var en sag her: Strømmensaga. Og jammen du, den er der fortsatt! Eller, det riktige er at den er bygd opp igjen av noen ivrige sjeler som kaller seg Sagelvas venner. De gjør en stor innsats for å ta vare på miljøet rundt Sagelva, blant annet står de bak festivalen som var i går. Hvis du vil vite mer om dem har de en super hjemmeside som du kan se her.

De har bygd opp en sag som drives med vann på samme måten som i gamle dager. Jeg er litt fascinert av gamle tradisjoner, og syntes det var flott å se demonstrasjonen av saga. Her sages en svær tømmerstokk til planker. Stokken festes godt, og kjøres sakte bortover mens saga jobber med voldsom kraft ovenfra. Alt drives med vannkraft.

Du kan faktisk se på bildet hvor fort saga går!

I underetasjen av bygningen er skovlene som driver saga; den store gir kraft til saga, mens den lille drar tømmerstokken tilbake når saga er ved enden.

For å lede vannet til riktig skovlehjul er det bygd to renner. Lemmer stenger for vannet når skovlene skal stoppe. Den store renna leder vannet til skovlen som driver saga, naturlig nok - det kreves mer kraft for å drive saga enn for å dra stokken tilbake.

Er ikke dette er fantastisk eksempel på hvordan kreftene i vannet kan brukes positivt? (Til sammenligning har jo årets flom vist oss tragiske eksempler på de negative sidene av vannkraft...).

Siden uværet Geir lot vente på seg, var det oppholdsvær og godt og varmt. Mange folk var det også, og det er kjempefint når Sagelvas venner først drar i gang et så stort arrangement. I tillegg til demonstrasjon av saga var det blant annet demonstrasjon av kvern (altså til å kverne korn, på gamlemåten med steinkvern - selvfølgelig også drevet av vann), underholdning med lokale krefter, speiderne hadde stand og fortalte litt om hva de driver med. Og så var det salg av litt mat, kaffe og vafler.

En barnehage hadde pynta området med flotte bilder.

Og jammen fikk vi med oss en kake fra lotteriet til Strømmen damekor! Jippi! Ekstra moro var det fordi vi slett ikke vant i lotteriet. Det gjorde derimot svigermor, som også synger i koret og plutselig dukka opp bak oss. Hun skulle ikke rett hjem, og trengte noen til å ta hånd om kaka. Vi lot oss ikke be to ganger! (Hun skulle ha halvparten selv altså, men resten kunne vi få. Da ble det kakekos i går kveld!)

Sushi, is og Tourettes syndrom

Ja, disse tre ingrediensene utgjorde kvelden min i går. Pluss selvfølgelig min venninne Anne-Brit som var med på det hele. Her har hun foreviget meg foran Ullensaker kulturhus på Jessheim, hvor vi var på et inspirerende foredrag.

I gårsdagens sommerlige vær koste vi oss med is før foredraget. Og jeg tro til med ett av mine faste sommerantrekk: både buksa og toppen er mange år gamle, men nå er det jo sånn her i landet at man ikke akkurat rekker å slite ut sommertøyet sitt. Faktisk fant vi ut at jeg hadde på meg samme buksa da vi møttes rett før sommerferien begynte i fjor. Buksa ble ikke brukt flere ganger den sommeren... nå blir det spennende å se om været blir såpass bra at den blir brukt mer i år...

Vi dro altså til Jessheim, tettstedet ved Gardermoen som nettopp har fått bystatus. Jeg var mye på Jessheim i oppveksten og ungdommen, det var dit jeg oftest dro i helgene for å feste på enten Kjeller'n eller Terrassen. Siden den gangen har det blitt mange flere utesteder der, og dessuten et stort kjøpesenter og masse nye boliger. Dessverre var jeg elendig til å ta bilder i går, så jeg kan ikke by på bilder fra Down Town Jessheim. Men; her er sushien vi spiste på SakeSushi. Den var absoluttt godkjent, og med et glass husets hvitvin til hadde vi det helt topp. En fordel med sushi er at man ikke blir så stappmett (vel, selvfølgelig avhengig av hvor mye man spiser...) så begge to var veldig klare for en is i sola utenfor kulturhuset.

Og så til foredraget. Jeg kom over det da jeg for en stund siden satt og søkte på nettet etter aktuelle ting Anne-Brit og jeg kunne gjøre sammen før sommeren. Vi er blitt veldig flinke til å oppsøke litt kultur og påfyll - selvfølgelig i kombinasjon med god mat og vin!

Denne fyren heter Pelle Sandstrak, og han har skapt seg en karriere ut av å fortelle om hvordan det er å ha Tourettes syndrom. Hvor mye vet du om Tourettes? Jeg visste veldig lite, stort sett bare at de med Tourettes helt ukontrollert sier mange stygge ord. Nå vet jeg litt mer, blant annet at nettopp det med å si stygge ord bare er en myte - ifølge Sandstrak, eller Mr. Tourette som han kaller seg.

Han snakka i et voldsomt tempo og med et utagerende kroppsspråk i en og en halv time, og tida gikk utrolig fort. Her var det både alvor og humor, sårhet og omtanke - i det hele tatt mye å tenke over. Hvordan møtes folk som ikke oppfører seg som alle andre i skolen / på jobben / i samfunnet? Hvorfor må alle oppføre seg likt? Hva er det som er normalt, og er det egentlig så sunt å være såkalt normal?

I Ullensaker kulturhus' presentasjon av foredraget står blant annet dette:
"Pelle har vokst opp med Tourettes Syndrom og er opptatt av hva som egentlig er normalt. I foredraget vrir og vender han på begrepene normalitet og vanlighet, og får oss til å innse at det å være fullt frisk er en ganske så farlig tilstand. Foredraget går i et voldsomt tempo, bare avbrutt av applaus, gapskratt og dype sukk – ingen forlater lokalet uberørt. Pelle er opptatt av at livet er en berg- og dalbane. Han går det perfekte livet etter i sømmene og funderer over vårt behov for å bestandig ”ha det bra”. Han oppfordrer hver og en av oss til å ikke frykte de/det som er annerledes, men heller å ta vare på vår egen og andres unike særegenheter – i privatlivet som i arbeidslivet."

Pelle Sandstrak har gitt ut bok om livet sitt, og snart skal det bli film av boka. Hans egen hjemmeside finner du her.

En russisk rød tråd

Det går en russisk rød tråd gjennom kulturopplevelsene mine for tiden. For snart to uker siden var jeg på Nasjonalbiblioteket og så en utstilling med russiske propagandaplakater. Og denne uka var jeg i Nationaltheatret (hei, jammen er det en rød tråd til - jeg holder meg til ting som har 'nasjonal' i navnet!).

 

Nå er det jo ikke mye russisk verken over Nationaltheatret eller over salige Henrik Ibsen som stolt holder oppsyn med alle dem som kommer innom det ærverdige teateret.

Innredningen er noe for seg selv, her er det gullforgyllinger både her og der; lysekroner; teppelagte trapper...

...lekre tapeter; byster av tidligere divaer og fantastiske takmalerier.

Og den russiske linken? Jo, stykket jeg så var "Onkel Vanja" av Anton Tsjekhov. Jeg kjente ikke til verken forfatteren eller stykket fra før, men du verden som jeg kjente flere av skuespillerne som var med; på bildet er Sverre Anker Ousdal, Anneke von der Lippe og Anders Mordal. Det var utrolig moro å se i aksjon skuespillere jeg har sett så mye til i forskjellige sammenhenger.

Selvfølgelig er det ikke jeg som har tatt bildet av dem, det er jo ikke lov å fotografere under teaterforestillinger. Bildet fant jeg på Nationaltheatrets hjemmeside, og fotografen er Erik Avatsmark.

Hvis du vil ha en god teateropplevelse anbefaler jeg å se "Onkel Vanja". Du kan lese mer om stykket her, og det spilles nesten en måned til.

Å spise nyttig

Jeg er blitt så glad i det svenske uttrykket "å spise nyttig". Det høres mye hyggeligere ut enn å spise sunt, synes jeg. Mat som er nyttig for kroppen, det må jo bare være bra!

 

Selv om jeg i utgangspunktet synes at jeg spiser ganske nyttig, har jeg i det siste fått lyst til å prøve å kjøre på med enda mer bra drivstoff for kroppen min. Dels fordi jeg må innse at jeg begynner å nærme meg overgangsalderen, dels fordi det kan virke positivt på smertene mine. Så i dag var jeg på Sunkost og kjøpte meg en liten goodiebag.

Sukrin: Det er jeg veldig spent på å prøve. Går det virkelig an at det er søtt uten kalorier, og uten å påvirke blodsukkeret? Jeg er ganske var for sukker, og kjenner det fort på kroppen hvis jeg har skeiet ut med mye kaker eller godteri. Først og fremst blir jeg lett deprimert, men kan også kjenne at det forverrer smertene mine. Men med sukrin skal det altså gå an å bake kake som ikke påvirker blodsukkeret så mye. Men hvordan kommer det til å smake? Det skal testes.

Acai pulver: Acaibær skal være veldig bra å få i seg, stappfulle av antioksidanter, vitaminer, mineraler og gode fettsyrer. Dette pulveret kan jeg strø på annen mat, for eksempel på yoghurten eller i grøt. Jeg har allerede testa det på müsli med yoghurt, og kjente i hvert fall ikke noen usmak. Men en eventuell annen effekt kommer nok først etter en tids bruk. Jeg gir det en sjanse (selv  om det er veeeeldig dyrt....).

Pukka detox-te: Jeg er veldig glad i te, men har ikke  prøvd noen av dem fra Pukka. Nå har jeg prøvd detox-teen, som smaker godt. Den skal virke rensende på kroppen, men akkurat hvordan jeg kommer til å merke det er uklart. Må innrømme at jeg kjente behov for å gå på do forholdsvis raskt etter å ha drukket teen, men jeg vet jammen ikke om det er slik rensingen skjer. Uansett; det kan ikke skade (håper jeg...).

Hvis du nå synes det er dårlig gjort at jeg reklamerer sånn for nyttig mat dagen før årets store is og brus-dag, så beklager jeg det, altså. Og hvis du har vært innom bloggen min før, så vet du godt at jeg er langt fra fanatisk og sjelden sier nei til en kakebit når anledningen byr seg. Jeg tror det er nyttig også, jeg - om ikke annet så for sjelen og humøret!

Russisk propaganda og norsk verdensstjerne

I går var jeg i Nasjonalbiblioteket for første gang. Det holder til i en staselig murbygning på Solli plass i Oslo.

Innenfor døra måtte vi (ja, det var mamma og jeg) ta oss tid til å titte på den flotte foajeen. Her er det malerier i taket, buegangene og på trappeveggene.

Forseggjort!

Her og der står det gamle klenodier fra Nasjonalbibliotekets lange historie. Se på dette gamle kartoteket, med kartotekkort i kartong. Det virket som det fortsatt er i bruk.

Men vi hadde ikke kommet bare for å se oss om, vi skulle se på en utstilling av russiske propagandaplakater fra 1920 og -30-tallet. Plakatene er utlånt fra Russland nasjonalbibliotek i St. Petersburg, og gir et innblikk i hvordan kommunistpartiet ville påvirke innbyggerne i Russland på mange forskjellige måter.

Noen plakater viste bilder av de store heltene, som her (f.v.) Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin og Josef Stalin.

Russlands nasjonalsymbol, hammer og sigd, lagd av en fotomontasje med bl.a. Lenin nederst i midten.

Til venstre er en plakat som reklamerer for den kommunistiske ungdomsbevegelsen. Til høyre er (igjen) Lenin. Blant andre motiver som gikk igjen var forakt for kapitalismen, sterke oppfordringer om å gi arbeidskraften sin for å bygge opp landet og - faktisk - nærmest påbud om å drive fysisk fostring (selvfølgelig for  holde kroppen frisk og sterk så den kunne tjene landet).

Utenfor utstillingsrommet hadde publikum muligheten til å skrive sine egne tekster på kopier av plakatene. Ordet er ditt! Her har en artig gjest latt seg inspirere av en skoplakat, og kommet opp med teksten "Flere skopar til alle kvinner nå!". Faktisk var plakaten opprinnelig en reklameplakat for et spesielt merke kalosjer - litt merkelig med en såpass kapitalistisk plakat i et land hvor kapitalismen var så forhatt av styremaktene.

Etter å ha kikket lenge og vel på alle plakatene kjente jeg på en stigende nysgjerrighet til å sette meg mer inn i Russlands historie, og da spesielt i tida rundt revolusjonen i 1917. Jeg får prøve å finne en god bok å lese.

Før vi forlot Nasjonalbiblioteket tok vi også en tur innom en utstilling over Kirsten Flagstad. I år er det 100 år siden hun debuterte, og det markeres blant annet med denne utstillingen. Til venstre er kostymet hun brukte som Brünnhilde i Richard Wagners opera Valkyrien. Jeg må innrømme at selv om Kirsten Flagstad kanskje er Norges største operasanger gjennom tidene, så har jeg nesten ikke hørt henne og vet lite om henne. Men - lysten til å lære mer om henne ble også vekket i går.

Og selvfølgelig - etter så mange inntrykk - var det på sin plass med litt mat. En sandwich og kaffe latte på Wayne's coffee smakte særdeles godt.

Bli med til Elmas hus

Noen butikker er så koselige at det er hyggelig å stikke innom bare for å titte og få litt inspirasjon.

 

Sånn er det i Elmas hus som holder til rett i nærheten av meg her på Skedsmokorset.

Elmas hus ligger ikke i et senter, men i en to etasjers villa i utkanten av et boligområde. Tidligere var Huser manufaktur der, en butikk jeg må innrømme at jeg aldri var innom fordi jeg tenkte at den er for litt *kremt* eldre damer enn meg. Elmas hus, derimot, er absolutt for meg! Legg merke til sykkelen på taket!

I butikken er det klær, sko, vesker, smykker, belter, interiør, lysestaker, lys, bilderammer, krukker, vaser, såper, dill og dall og helt sikkert noe jeg har glemt å nevne.

Se for eksempel på denne lekre kombinasjonen! Omtrent sånn trenchcoat har jeg, og det passer jo perfekt med den grønne veska til. Ønske, ønske! Den er i mykt, deilig skinn, og prisen var ikke avskrekkende. Det var den ikke på andre skinnvesker de har heller, så nå vurderer jeg å slutte å spare til en Moo-veske og heller kjøpe meg en veske her til en fjerdedel av prisen.

Jeg liker så godt å snoke rundt i litt overfylte esker og utstillinger; titte og kjenne litt.

Jada, mye å få lyst på her.

Skjerf har de også, ja - det glemte jeg i farten. Og neglelakk!

Og dessuten - en liten kafekrok hvor man kan kose seg med kaffe og eventuelt en kakebit.

Og det gjorde jeg. Gulrotkake, utrolig god! Også er det så topp å føle at de som driver butikken ikke synes det gjør noe at man bare går og titter og blir inspirert.
Håper du likte å være med meg til Elmas hus!

Skikkelig deilig jentehelg

Hysj - ikke fortell det til Bamse, men i helga koste jeg meg veldig med denne søte lille dama. Hun heter Kira, og bor hjemme hos...

... denne litt større søte dama som heter Hege. Jeg var så heldig å bli invitert til henne på middag og overnatting! Du ser kanskje hva det er Hege holder på med?

Jo - selvfølgelig: å åpne en flaske sprudlende drikke! Vi gikk for prosecco, som ble servert riktig lekkert med jordbær i glasset.

Og en aldri så liten hjemmebakt cookie ved siden av. Det smakte utrolig godt, spesielt fordi jeg hadde vært på reise i timevis for å komme dit. Men nei, Hege bor ikke så langt unna meg, hvis jeg kjører tar det en times tid. Dog hadde jeg ikke bil i helga, men tenkte at pytt pytt, det går da tog! Joda, vanligvis går det tog, men akkurat denne helga var det buss for tog på mange strekninger, blant annet den jeg skulle reise. Jeg skipper detaljene, la meg bare fortelle at det tok tre og en halv time fra jeg reiste hjemmefra til jeg gikk inn døra hos Hege...

Heldigvis er jeg ikke den som blir hengende fast i dårlige opplevelser (i hvert fall ikke en traurig buss-for-tog-reise...) så jeg la det bak meg og tenkte heller på det som sto foran meg: en nydelig middag med ovnsbakt lakt, asparges og tagliatelle. Og selvfølgelig nydelig vin!

Kira holdt seg i nærheten og håpet i det lengste på at en av oss skulle miste noe godt ned på gulvet... Noen små godbiter ble det på henne også.

Og Hege og jeg skravla langt utover natta, sov noen timer og gikk en lang søndagstur før jeg dro hjem. Da hadde togene begynt å gå igjen, så hjemreisen tok alt i alt to timer. Det kan jeg leve med! Og dessuten: når man har det så koselig, er det verdt å bruke noen timers reising. Tusen takk for en koselig helg, Hege!