Om å prise helsa

Jeg er så lei av å gå til behandlinger for smertene mine. Siden jeg begynte å få problemer for snart ti år siden, har jeg prøvd haugevis av ulike former behandling: fysioterapi; allmennterapi; naprapat; akupunktør; helhetsterapi; rosenterapi; triggerpunktbehandling; diagnostiske blokader, kraniosakralterapi; whiplash / lockfootterapi... foruten trening under veiledning; trening på egenhånd; ingen trening...

Ingenting har hjulpet meg. Det eneste det har hjulpet meg med, er å bruke penger. Masse penger. Jeg har - heldigvis - ikke regna ut hvor mange tusen jeg har brukt på helsa mi. Noen mener at man ikke kan tenke på pengebruk når det handler om helse. Jeg er enig - men forutsetningen er at det man betaler for gjør nytte for seg. Når man - som jeg - har pøst ut penger uten å bli bedre i det hele tatt, føles det ganske bortkastet. Antagelig kunne jeg reist på flere ukers ferie til et solrikt land for pengene. Kanskje hadde jeg følt meg litt bedre da...?

Men nå prøver jeg allikevel en ny runde hos kiropraktor. Legen på smerteklinikken mente jeg burde gjøre et siste forsøk hos en kiropraktor på Lysaker, som kanskje kan gjøre noe med stivheten som har bitt godt tak i skulderpartiet mitt. Jeg har ikke lyst. Jeg synes jeg har masse andre ting jeg heller vil bruke penger på. Dessuten er det en halv times kjøretur til Lysaker, hver vei. Jeg kan godt tenke meg å bruke tida på noe annet.

Allikevel gjør jeg det. Jeg tenker at det må være en grunn til at legen mener at nettopp denne kiropraktoren kan hjelpe meg. Tenk om jeg faktisk kunne bli litt mykere, kanskje få litt mindre smerter!? Da hadde det virkelig vært verdt hver tusenlapp!

Søskenbarntreff

Bamse møtte kusine Lisa for første gang i går. Lisa er snart tre år, og både stor og voksen i forhold til lille baby Bamse.

Godgutten var ganske skeptisk med en gang. Første reaksjon da han fikk se Lisa var å tverrsnu i døra og søke tilflukt under beina til HP. Her er han blitt litt mer varm i trøya, men trives ikke med å være stengt inne i et hjørne...

Det gjelder å tøffe seg litt! Vi ante ikke at han kunne bjeffe så voldsomt og mye.

De løp rundt og rundt, vekselvis foran og bak hverandre, bjeffa og bar seg ganske lenge. Men etter hvert fant de ut at de kunne ha det litt gøy sammen.

Og så slappet de av litt i fred og fordragelighet.

Dagens lørdagskake

Jada, nå er vi litt på tur med lørdagskake igjen! I dag bakte jeg formkake som ble servert i skiver med krem til. Enkelt og greit: kremen i en egen bolle så alle kunne velge hvor mye de ville ha selv. 

Her var det også mulighet for syltetøy, men det var det ingen som valgte. Derimot...

... valgte jeg sjokoladesaus oppå kremen. Dette var snadder, altså!

Ekstra koselig er det å spise av asjettene etter mormoren min. Og legg merke til matchende serviett! Dem var det mamma som kom over en gang hun var på handletur. Selvfølgelig husket hun at jeg har dette serviset, og dermed fikk jeg både kaffe- og middagsservietter  som en ekstragave til sist jul (eller bursdag, jeg husker ikke helt...).

Vil du også ha formkakekos? Her er oppskriften:

Formkake
50 gram smør
1 1/4 dl melk
2 egg
2 dl sukker
3 dl mel
1 1/2 teskje bakepulver
1 1/2 teskje vaniljesukker

Smelt smøret og hell i melka. Det gjør ikke noe om melka blir varm.
Pisk eggene og sukkeret luftig. Hell i smøret og melka. Bland sammen mel, bakepulver og vaniljesukker og hell det oppi. Rør alt godt sammen.

Stekes i en smurt og strødd form (jeg brukte bakepapir som jeg smurte med litt flytende smør) nederst i ovnen i 175 grader, 35 - 40 minutter. Avkjøl i formen før den hvelves.

Lykke til!

Jeg har fått en hjelper i hagen

Bamse synes det er skikkelig stas å være med og grave i hagen.

Jeg har ikke hjerte til å nekte ham å grave her... Det vil vise seg om jeg kommer til å angre på det. Når han blir større skal han ikke gå løs i hagen sånn som han gjør nå, så jeg håper det skal gå bra.

Jeg skjønner ham godt, da - for rosebedet er ganske fint nå!

Roser i flere farger.

Og masse knopper som snart springer ut.

Hundedager

Dagene med en valp er fulle av kontraster...

Noen ganger er det en skikkelig kamp.

Andre ganger er det helt kult.

En fin dag!

Se den nydelige hortensiaen vi fikk da vi hadde "barselbesøk" i går! Stor og flott, og plassert i en potte som er helt etter min smak. Bamse fikk også to fine leker, som jeg får vise fram en annen gang. Tusen takk enda en gang, Hilde med familie!

Det var ekstra hyggelig å få en nydelig blomst i går fordi jeg var ganske sliten. Jeg må innrømme at jeg ikke visste at det er så krevende å ha en liten valp. Vel har vi snakka om at det blir unntakstilstand en periode mens Bamse venner seg til alt, blir stuerein og så videre... men allikevel var jeg ikke hundre prosent forberedt. Det er jo som å ha en baby i huset - bortsett fra at en baby blir liggende der du legger den, og den har bleie på seg... Det har ikke Bamse.

Når det er sagt, må jeg skynde meg å si at han er veldig flink til å gjøre fra seg ute. Hvis vi følger litt med, skjønner vi når han skal ut. Da gjelder det å være kjapp, for han har ikke festblære akkurat.

I dag er en mye bedre dag. Jeg har sovet ganske godt, og dagen har gått veldig greit. Det gjelder å innrette seg etter forholdene, ikke planlegge for mye og glede seg over småting som går etter planen. Og Bamsegutt er først og fremst kjempefin, da!

Til ungdommen

I dag har jeg hatt på meg hjerteørepynten min som et lite bidrag til kjærlighetsbudskapet i anledning 22. juli.

Nordahl Griegs dikt "Til ungdommen" til toner av Otto Mortensen har vært spilt flere ganger i forbindelse med markeringen av at det er ett år siden terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Jeg klarer knapt å høre noen toner før jeg blir på gråten...

Tankene mine går til alle som direkte eller indirekte ble rammet for ett år siden. Tankene mine går videre til de mange mørkhudede som ble utsatt for sjikane og hets i tida som gikk fra bomben eksploderte til det ble kjent at gjerningsmannen er en hvit nordmann. I neste omgang går tankene til romfolket, som neppe føler at de opplever at nordmenn er et kjærlighetsfylt folk.

To av versene fra "Til ungdommen" går slik:

Edelt er mennesket
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn 
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.


Er det naivt å tro at vi kan klare å betrakte våre medmennesker som edle? Er det naivt å tro at alle, uansett hudfarge, tro eller seksuell legning er like mye verdt?

I så fall er jeg naiv - og det har jeg hardnakket tenkt å anstrenge meg for å fortsette å være!

Skogstur, soling i hundegården og lørdagskake

Bamse har vært med på tur i skogen i dag! Vi hadde med oss kaffe (til de voksne) og vann (til ham).

Han prøvde bilburet sitt for første gang. Litt piping og protester ble det, kan ikke nekte for det... men han led overhodet ikke så han måtte bare finne seg i det.

Da vi kom hjem, var han veldig sliten. Han skal begynne å venne seg til å være i hundegården sin, så jeg satte meg på en stol sammen med ham mens han sovnet. Først satt jeg og leste litt, sola kom og det ble skikkelig varmt. Etter hvert gikk jeg utenfor hundegården og la meg til å sole meg på plenen rett utenfor. Da forsvant sola bak masse skyer... Men etter hvert forsvant skyene delvis, så jeg fikk en god porsjon sol.

Og så: lørdagskake! En lettvint variant i form av minibakkels med vaniljekrem fra frysedisken i butikken. Litt juks, men å så godt!

Endelig ble det øvelseskjøring!

Endelig fikk vi dratt ut på øvelseskjøring, nesten to uker etter at jeg hentet bilen til mamma for at JE skulle øvelseskjøre med manuelt gir. Han ble jo syk, og lå faktisk på sofaen nesten en uke. Nå er han helt fin igjen, heldigvis (takk for alle god bedring-ønsker og omtanke!). Men så henta vi Bamse, og så har dagene flydd unna...

Så - i dag stakk han og jeg av fra HP og Bamse og dro for å trene igangkjøring og giring. Jammen satt mesteparten av kunnskapen, selv om det er en god stund siden sist han var gira (he he, tok du den?).

Heldigvis kan vi låne mammas bil en stund til, så vi skal nok rekke mer kjøring i løpet av de nærmeste dagene.

Nå er det fredag kveld, strålende solskinn ute og værvarselet for helga er helt fantastisk! Kanskje, kanskje det blir terrassekos med hvitvin mens Bamse fyker rundt oss...!

Bamses første bad

Har du sett en så søt og sjarmerende badeengel? Bamse koste seg da han fikk sitt første bad i dag.
Vi har tenkt på å bade ham siden han kom til oss, for han luktet - ja ... hund! Ikke rart når han har bodd sammen med seks søsken, og alle har kravlet over og under hverandre, tisset på hverandre ... og hvem vet hva annet de har gjort.

Vi var forberedt på spetakkel og masse vannsøl, men det gikk over all forventning. Her smaker han på badevannet sitt mens HP heller vann over ham.

Selv om han oppførte seg pent, var det greit å være fire hender om å såpe ham inn. Han kroet seg mens vi masserte såpa inn i pelsen - det er klart det er godt!

Han lukter bedre nå, men det blir nok et nytt bad om et par dager for å friske opp lukta enda mer. Ellers går det veldig bra, han er snill og flink - men selvfølgelig en valp som finner på masse spillopper. Vi koser oss!

Hva skal veien hete?

Vi har ikke gateadresse, fordi veien vi bor ved ikke har navn. I stedet har eiendommen vår et navn; Heimtun. Men da vi flyttet hit, og skulle melde adresseendring, var det umulig å gjøre det på nettet fordi programmet til posten ikke godtok Heimtun som adresse. Jeg måtte ringe inn til posten og få det gjort manuelt - og han jeg snakka med måtte i sin tur ringe til postbudet som har ruta vår og få bekreftet at Heimtun var greit.

Veien vår er bare et par kilometer lang. Den krysser flere jorder og ender opp ved gårdene hvor bøndene som eier jordene bor. Innenfor gårdene er skogen; Romeriksmarka. Det er helt fantastisk å bo sånn til; jeg trasker langs denne veien flere ganger i uka for å komme til skogen. Her skal Bamse få være med på mange fine turer etter hvert!

Nå skal veien få navn! Kommunen har bedt om innspill fra grunneierne, så samme dag som vi hadde hentet Bamse, var jeg på møte i vegkomiteen. Flere forslag ble diskutert, blant annet Nordroa (som er et gammelt stedsnavn på området); Sagkroken (siden det fra gammelt av lå en sag her inne); Ulvedalslinna (siden området man kommer til ved skogkanten heter Ulvedalen). Vi tok ingen avgjørelse ennå, men snart må vi enes om et forslag. Hva tror du det blir?

Bamse har flytta inn!

Nå har Bamse vært her litt over et døgn! Alt går så fint, han trives og vi koser oss. Litt oppspilte er vi jo; litt godslitne og preget av forandringen. Men det må man jo regne med. 

Bamse har lekt på plenen ...

... sovet under terrassetrappa ...

... sovet ved siden av senga si ...

... og spist ...

Sånn går timene!

Ikke lørdagskake, men...

I går ble det ingen lørdagskake. JE er fortsatt i dårlig form, og har nesten ikke spist siden mandag. Han har så smått begynt å spise igjen nå, men kake var ikke akkurat det jeg ville tilby ham i går. HP er bortreist, og da var det ikke aktuelt å lage kake bare til meg selv. Hadde jeg vært helt alene hjemme, derimot - da kan det godt hende jeg hadde trått til med noe ... men med JE liggende i halvgod form på sofaen... Nei. 

Men noe ville jeg kose meg med, og valget falt på...

... Bassett's allsorts! Eller lakriskonfekt, som jeg kaller det. Det er så godt! Da jeg var liten var det favorittgodtet mitt, men så har det gått i glemmeboka. Men de siste månedene har jeg spist det flere ganger, og synes det er akkurat like godt som før.

Hvilken er din favorittbit? Jeg liker alle, men de jeg liker minst er ren lakris og de rosa (eller blå kan de også være) med gele inni og "perler" utenpå. Og jammen er det nettopp disse bitene HP liker best, det passer veldig bra! I går var jo ikke han her, så jeg spiste alle bitene selv. Det er så godt at jeg stapper i meg massevis på kort tid, og blir alltid litt kvalm etterpå.

Halve posen forsvant i går. Eller, ok - litt mer enn halve... Resten skal få ligge til neste lørdag.

Den nakne sannhet

Det er veldig i skuddet å vise seg fram naken, har jeg skjønt. Kun noen ytterst få norske kjendiskvinner har ikke vært avbildet i nettoen på forsiden av et eller annet magasin. Senterungdommen skal fronte sitt politiske budskap med avkledde ungdomspolitikere, og sist ut er golferen Susann Pettersen. 

Så jeg kan jo ikke være verre, tenkte jeg - og fører med dette bloggen et langt skritt i en ny og drastisk retning: Her er jeg i bare nettoen!

(NB: Bildet er ikke photoshopet, jeg ser faktisk sånn ut! Dessuten er skulderen varm av sola, og ikke kald som den som ble servert til kannibalen som kom for seint til middag, muhahahahaha....!)

Peonene...

... har gitt seg ende over i alt regnet. Jeg skjønner dem godt, jeg.

Men tomatplantene har skutt i været. Det er da noe; de virker som de trives med masse vann. Agurkplantene (til høyre) vokser også godt.

Her er den første lille tomatblomsten. Hvis vi nå bare kan få litt sol også, så er det håp!

Jeg er en vinner!

Noen dager bringer gledelige overraskelser - for eksempel dette brevet jeg fikk i dag:

Jeg har vunnet et Visa gavekort på 1000 kroner! Wow, og det kom bare rett ut av det blå! Det er helt fantastisk, synes jeg - å bare få 1000 kroner! Alt jeg gjorde var å delta i en annonsetest på nettet. Jeg husker den ikke en gang, for det er jo stadig vekk at slikt dukker opp: "Svar på spørsmålene og vær med i trekningen av xxx kroner." Men noen vinner jo, og denne gangen var det meg. Gøy!

En som derimot ikke føler seg som en vinner, er JE... Han er heldigvis enda bittelitt bedre i dag, men fortsatt veldig dårlig. Siden været også er så dårlig, sitter jeg inne og holder ham med selskap. Snart tid for en film!

Nå kommer'n snart!

Nå er det bare fem dager igjen til Bamse kommer! Vi har redd opp senga hans.

Han får et mykt og deilig teppe å kose seg med.

Og mat- og vannskål som er lett å holde rent.

Og - nei, han skal ikke verken sove eller spise midt på stuegulvet. Men det forteller jeg mer om en annen gang! Nå skal jeg ned i stua og holde pasienten JE med selskap. Han knasker penicillin og får i seg lite annet enn det, stakkar. Formen er et ørlite hakk bedre enn i går, men han er ganske skrall. Jeg er bittelitt sår i halsen selv, men håper det bare er sympatisymptomer og ikke første tegn på at jeg får noe lignende...

Oppfriskende kveldstur

Ja ja, i går var det bilen - og i dag sønnen. Stakkars JE har fått så vondt i halsen, hoven lymfekjertel pluss litt feber. I dag måtte vi dra på legevakta. Der satt vi og blomstret nesten to timer før det var vår tur.

Så nå skal han ta penicillin i ti dager. Han syntes det var godt å komme hjem til sofaen...

Jeg syntes det var godt med en kveldstur for å "lukta litt på blommorna"...

Lånte hjul og rutetrøbbel

Det er så typisk! Ikke før hadde jeg kjørt av gårde i mammas bil, som jeg skal låne noen dager (blant annet fordi JE skal øvelseskjøre...), så skjer det...

Jeg putrer av gårde i den søte, røde rotta med manuelt gir. Svinger ut på motorveien og kjører så fort jeg tør i regnværet. Og opp på sida av meg kommer en lastebil, og han som sitter bak rattet i den er tøffere enn meg (i regnet). Vroooom, så er han forbi, og kakk så smeller en stein i ruta på bilen til mamma.

Om det ble skade? Jo takk.
Om jeg sa et par stygge ord? Ja (takk...).

Grrr... Dette var i går. Så i dag dro jeg til bilglassbutikken, mens jeg krysset alle fingre for at de ikke skulle behøve å skifte ruta. Og noen ganger har man flaks, for jeg fikk vite at dette holdt akkurat - de kunne bare sprøyte inn hva det nå er de sprøyter inn. Dermed betaler forsikringsselskapet hele moroa!
"Vent en halv time, så er det i orden!" sa mannen og viste meg inn på et venterom...

... og der var det en god sofa, kaffe, sjokolade og lokalavisen.

Og snipp, snapp snute, så ble mammas frontrute like fin igjen.

Fisketur med tantebarn

Tantebarna mine, Sara og Sigurd, er på besøk. og vi har vært på fisketur ved Tærudtjern i regnet. Det ble ingen fisk, men Sigurd fikk i alle fall testa den nye stanga si (han står i bakgrunnen, litt vanskelig å se).

Vi hadde bakt boller som vi hadde med, nam nam.

Nå har vi spist enda flere boller, og tar det med ro hjemme før vi skal ha pølsefest etterpå. God lørdagskveld!

Vepsebol i grillen

I går oppdaget jeg mistenkelig høy frekvens av veps som fløy i skytteltrafikk ut og inn gjennom en sprekk i trekket på grillen. Og tror du jammen ikke rakkerne hadde bygd bol inni grillen! Uæhh, tenkte jeg - og sendte noen tanker til vepsebusteren vi hadde på besøk i fjor, som fjernet et stort bol i en bod. Hvordan det foregikk kan du lese her. 

Men grillbolet tok vi i egne hender i går kveld. Det vil si; vi tok ikke i det... men HP var tøff og gikk til nærkamp bevæpna med nyinnkjøpt insektspray. Masse spraying i området rundt bolet - og så nådestøtet; heftig spraying inn i bolet. Så løp vi inn, stengte dører og vinduer og la oss til å sove.

I dag så det slik ut da jeg sto opp. Jeg trodde HP hadde tatt skikkelig kål på bolet før han dro på jobb, og sendte ham en rosende melding. Men neida, han hadde ikke gjort noe.

Men bolet ligger jo vitterlig smadra, det er lett å se. Når ingen av oss har gjort det, hva har da skjedd...? Uansett; vepsen er borte, bolet er i fillebiter og vi kan bruke grillen. Alle er glade (bortsett fra vepsen da, kanskje - men den kan ha det så godt!)

Jeg nøler ikke med å reklamere for tidenes mest effektive spray: Kirk insektspray. Løp og kjøp!