Bamses lange utflukt

I går var Bamse på farten fra morgen til kveld. Vi tok ham med på dagstur til hytta for første gang. Tanken var at han skulle bli litt kjent der, siden noen i familien skal være hundepasser om et par uker - og det skal skje på hytta. Pelsdotten koste seg, han - spesielt når han fant ut at han lett kunne krype under gjerdet. Ute på veien var det sauer, og vi trodde han skulle være litt skeptisk til dem. Det var han ikke. Altså: beskjed til hundepasseren: ikke slipp Bamse ut av syne!

I gangavstand fra hytta, er Einafjorden. Bamse skjønte ikke helt hva alt dette vannet var for noe, og ble litt forskrekka da han skled på en stein og fikk masse vann på seg.

Siste stopp for dagen var besøk hos kusine Lisa. På dette bildet ser de veldig synkroniserte ut. Det kan jeg love at de ikke var, det var labber og snuter hit og dit, boffing, løping og hopping men også logring og litt kos. De blir nok fine venner bare Bamse blir litt mer moden og de blir bedre kjent!

Godt å kunne konstatere at Bamse synes det er helt greit å kjøre bil selv når det blir en del timer. Det lover godt for mange fine opplevelser framover.

En blomstrende dronning

Dronning Ingrid blomstrer omsider. Hvorvidt det betyr at hun satser på en ny vår nå, når høsten er rett rundt hjørnet, har jeg ingen formening om. Men man kan vel si "bedre sent enn aldri".

Ja, det er altså denne pelargoniumen min, som jeg har klart å overvintre. Her kan du se hvordan hun så ut i mai. Strengt tatt hadde jeg vel håpet at hun skulle bli både større og mer blomstrende enn dette... men vi får kanskje sette det også på regningen etter en dårlig sommer. Uansett: den ene blomsten som kom er nydelig, da!

Eplene faller rett ved stammen

Og da mener jeg virkelig faller. I store mengder! Vi plukker opp haugevis av epler og kaster på dynga hver eneste dag. Nå er det et par dager siden vi har fjerna epler, og du ser jo hvordan det ser ut da.

Jeg skjønner ikke at så mange epler bare ramler ned fra treet. De ser halvråtne ut alle sammen. Vi burde sikkert ha tynnet i epletreet mens det bare var kart, men tenk om vi tynner bort de eplene som virkelig ville blitt store og fine? Og de eplene vi lar henge igjen, blir bare råtne og detter ned av seg selv?!? Veldig vanskelig sak, dette her. Det er nok best å la naturen ordne opp selv...

Bamse synes det er gøy å være med og plukke epler. Hvis han finner noen som er passe most, går de ned på høykant. Ingenting å si på matlysten til denne gutten, nei.

Brød for dagen

Hjemmebakst må tidvis vike for hundeoppdragelse (eller avslapning etter hundeoppdragelse...) om dagen. Sist fryseren var tom for hjemmebakt brød, tro HP til med gjær og ferdig melblanding. Resultatet var absolutt godkjent, og kan leses om her. 

Men i går sto vi overfor samme situasjon. Et kort, men intens og enstemmig, familieråd ga en klar konklusjon: kjøpebrød!

Og hvilket brød kan være mer velvalgt enn - tata! - Birkebeinerbrød! I dag, hvor nettopp årets birkebeinerritt går av stabelen, med HP som en av deltakerne. Han reiste av gårde med sykkel og kondomdress grytidlig i morges, og ventes hjem i kveld - sliten men forhåpentlig fornøyd.

Brødposen viser for øvrig hvordan de aller første birkebeinerne tok seg ut, der de kjempet seg over fjellet mellom Lillehammer og Østerdalen med kongssønnen Haakon Haakonsøn i 1205. Mer om den dramatiske historien kan du lese her.

Jeg ønsker alle - birkebeinere og vanlige dødelige - en riktig god helg!

Tenke litt på seg selv også

Ok, tittelen er kanskje litt flåsete, basert på tittelen på gårsdagens innlegg... Men jeg ble så fristet, siden jeg nå... eller vent; begynnelsen først:

I dag var den pelskledte alene hjemme for første gang. For en merkedag! Han hadde det helt supert, koste seg i hundegården sin - og da jeg kom hjem...

... tok han det helt kult.

Jeg må bare si at det ga meg en stor frihetsfølelse å sette meg i bilen og kjøre av gårde uten å måtte vente på at noen andre skulle komme hjem og avløse meg først! Så å si alt har dreid seg om Bamse disse første ukene. Sånn må det vel bare være, han skal venne seg til mye. Og siden jeg uansett er hjemme, har jeg lagt det opp sånn at jeg har sluppet å måtte reise fra ham ennå. Dermed er han blitt veldig trygg også, så i dag var det null problem å reise - han ga ikke lyd fra seg i det hele tatt.

Så jeg dro og kjøpte meg nye sko!

Ikke noe fancy greier, ingen høye hæler, glitter eller stas - men utrolig gode hverdagssko. Reebok, i skinn.

Såler som griper godt, og i tillegg har god fjæring.

Jeg merker knapt at jeg har dem på meg, de er superlette og akkurat det jeg var på jakt etter. Perfekte sko å bruke både til å slenge rundt med og gå tur med Bamse i (vel, ikke når det er altfor sørpete, da...).

Så tilbake til dette med å tenke på seg selv kontra å tenke på andre... Jeg funderte litt over at det jeg betalte for skoene, kunne reddet livet til  - tja, ca. 2000 barn (hvis du ikke skjønner hva jeg mener, les innlegget mitt fra i går, her). Men sånn nytter det jo ikke å tenke, da kunne man aldri unne seg noen ting... Og egentlig handler det vel om å finne balansen: tenke litt på andre og litt på seg selv!

Tenke litt på andre enn seg selv

Jeg liker å forsøke å gjøre en liten innsats for å gjøre verden til et bedre sted. Det er ikke så lett for lille meg å gjøre noe som virkelig monner, derfor er jeg glad for at det finnes trygge, solide hjelpeorganisasjoner. Jeg er Plan-fadder og medlem i Amnesty, så disse organisasjonene får penger av meg fast. I tillegg gir jeg med ujevne mellomrom en liten sum penger til andre organisasjoner.

Nå har jeg gitt 276 kroner til Unicef. Den vesle summen kan redde livet til 600 barn! Tenk på det: under 50 øre koster det å redde livet til ett barn. Pengene går til poser med en sukker-/saltblanding som løses opp i vann og gis til et barn som lider av akutt uttørking pga. diare. I løpet av noen timer kan det døende barnet være reddet tilbake til livet, skriver Unicef på informasjonen som fulgte med giroen jeg fikk i posten nylig.

Hvorfor forteller jeg om dette? Er det for å skryte av meg selv, så jeg kan få en klapp på skulderen og noen koselige kommentarer om hvor flink jeg er? Nei, jeg håper du ikke tror det. Grunnen er rett og slett å fortelle deg også om denne muligheten til å redde 600 barn uten at du en gang merker det selv. For - helt ærlig - vil du merke at du har 276 kroner mindre å rutte med denne måneden?

Kontonummeret jeg betalte til, er 1602 58 88654. Og vil du lese mer om Unicef kan du klikke her.

Solbærsaft

For under ett døgn siden hang disse solbærene på busken i hagen min.

Det var en knallfin sensommerdag i går, så jeg bestemte meg for å plukke solbær.

Jammen ble det 2 kilo!

Som jeg kokte med 1 liter vann. Og det er jo så fantastisk når man lager saft (eller gele...), at du trenger ikke å rense bærene. Jeg bare plukker vekk mesteparten av rusk og rask og skyller dem. Det skal jo siles etterpå uansett!

Noen synes jeg bruker litt gammeldags utstyr. Jeg er ikke så glad i alle mulige maskiner (f.eks. saftkoker, riskoker, eggkoker, frityrkoker osv.) så jeg bruker en saftsil. Den består av en pose av stoff som henges på et stativ, som igjen festes på bollen du skal ha safta i.

Den kokte bærmassen puttes oppi stoffposen - voila: perfekt siling av saft. Jeg lar det stå og renne av seg i en time eller to. Så måler jeg opp safta, koker den opp på nytt og tilsetter sukker. Jeg bruker ca. 350 gram sukker per liter saft. Rør til alt sukkeret er oppløst. Smak litt på en skje for å sjekke om du synes det er søtt nok, og hiv oppi litt mer sukker hvis du vil.

Da gjenstår det bare å helle safta på flasker. Jeg bruker det jeg har for hånda: tomme, rengjorte melkekartonger, en litt stor plastboks, en plastflaske eller lignende. Siden safta ikke er tilsatt konserveringsmiddel, har den ikke veldig lang holdbarhet. Men den kan fryses! Et tips fra meg er å fryse ned porsjoner som ikke er altfor store, da får du en passende porsjon saft når du tiner det opp igjen.

Nydelig å ha på lur til julegrøten!

En liten pause

En sprø og deilig croissant fikk bli med hjem fra butikken i dag. Jeg syntes jeg fortjente en rolig stund med croissant og kaffe etter å ha blitt radbrukket av kiropraktoren. Dessuten regner det, sommeren er snart over, det er mandag og... nei, forresten: Jeg gidder ikke å finne på unnskyldninger for å kose meg litt!

Kakefest en regnfull lørdag

Vi hadde dette kakebordet til trøst da regnet satte en stopper for familiens krokett-turnering i går. Snakk om å velge feil dag til krokett: det har jo vært fantastisk vær i dagevis - og i dag er det skikkelig tropesommer. Men i går  - regn... Riktignok var det mye opphold, men plenen var jo så våt at det ikke var snakk om å spille krokett.

Så vi koste oss inne i stedet. Med sjokoladekake, eplekake, is, krem og kjeks. (Først hadde vi hatt i oss pølser og burgere, men det er jo kakebordet som er det viktigste!)

Mmmm, nam nam! Svigerinna mi hadde bakt sjokoladekake, mens storesøster sto for eplekaka.

Vel bekomme!

Litt underholdning sørget søstrene mine for.

Og Idunn kledde seg ut med min cuddle bug-pute som hatt.

Bamse tok storinnrykket med fatning (alt i alt var vi 12 store og små her). Han ble faktisk tre måneder akkurat i går, så det passet jo ekstra godt med familieselskap.

... vi spiste en del vannmelon også - bare for å nevne det... Sunt og godt, og skikkelig kunstnerisk dandert av min storesøster.

Nå også fredagskake

HP syntes vi hadde fortjent kake i dag, selv om det bare er fredag. Napoleonskake og rosevin i ettermiddagssola på terrassen er ikke dumt. God helg!

Bamse fikk jentebesøk

Fortsatt er det ganske mange som ikke har hilst på Bamse. Han har jo bare vært hos oss en måned (akkurat en måned i dag, faktisk - hurra!) så det er ikke så rart, da. Men i går kom lillesøster innom med sine to døtre, Henriette og Sara. Bamse syntes det var stas å få besøk av dem!

Sara har gledet seg veldig til å hilse på Bamse. Kanskje har Bamse gledet seg til å hilse på henne også, men uten at han egentlig visste det...? Hmm, hvem vet hva som rører seg inni hodet på den lille rakker'n...

Selvfiska ørretmiddag

I går koste vi oss med selvfiska ørret til middag! Ja, det er nok ikke jeg som har fiska - det er HP som skal ha den æren! Han kom hjem med fangsten etter gutteturen sin forrige uke. Ikke dårlig!

Ørretene hadde han selvfølgelig sløyd etter at han fiska dem. Dermed trengte han bare å skylle dem godt, vende dem i mel og salt - og rett i stekepanna. (Han er virkelig fiskeeksperten her i huset, så ofte er det han som ordner opp med fisken når vi har det til middag!)

Jeg skar opp grønnsaker: purre, gulrøtter, brokkoli, blomkål og littegrann sukkererter. Varm panne, litt nøytral olje (jeg bruker rapsolje), fres grønnsakene noen minutter.

Demp varmen og hell over litt Kecap manis (søt soyasaus), littegrann vann og gjerne litt (mat)fløte. La det surre noen få minutter (ikke for lenge så grønnsakene blir for myke!). Vips - ferdig!

Med kokt ris til, er dette et herremåltid. Vi spiser det som regel en gang i uka.Oftest er fisken kjøpt på butikken. Da strør vi litt salt og dill over den før steking. Nam nam!

Vin til brødskivene

"Er dere sultne, da?" spurte mamma da JE og jeg var der i dag for å levere tilbake bilen hennes.
Ja, joda - vi er som regel sultne, vi...

"Hva vil dere drikke til maten, da? Te, kaffe? Vann? Juice? Vin???"
Vin!? Jeg skulle ikke kjøre hjem, og da kan man jo like godt ta et glass vin til brødskivene!

"Jøss, sitter du og drikker vin??!!??" spurte HP da han og Bamse kom for å hente oss.
Ja, klart det! Det er jo ... tirsdag!

(Forresten er Bamse veldig mye bedre i øret sitt!)

Er det ikke typisk...

Er det ikke typisk!? HP skulle jo bare være borte to dager på guttetur. Endelig; turen har vært planlagt lenge, og selv om Bamse fører med seg litt ekstra arbeid var det en selvfølge at han skulle reise. Slikt unner man hverandre!

Han skulle dra med bilen vår. Det ville ikke bli noe problem - jeg gjorde storhandel dagen før avreisen hans og belaget meg på rolige hjemmedager med Bamse. Dessuten har vi fortsatt bilen til mamma her, så hvis jeg absolutt måtte ut et ærend ville ikke det være noe problem. Buret til Bamse får ikke plass i den bilen, men i to små dager ville det vel ikke være nødvendig å ta med seg ham noe sted?!? Fint vær var det meldt, og JE skulle også være hjemme mesteparten av tida.

Første dagen var reneste idyll. Bamsegutten oppførte seg ganske pent (til å være en 12 uker gammel valp...) og sola skinte over Heimtun og de som holdt til der.

Andre dagen begynte det å ulme. Bamse begynte å gå med hodet på skakke, riste veldig mye på det og klødde seg voldsomt på det ene øret. Hva var nå dette? En undersøkelse viste at han hadde et sår på øret, det så ikke bra ut... Stakkars gutt! Etter å ha rådført meg med oppdretteren via telefon, klippet jeg vekk litt pels rundt såret og renset det. JE var en god assistent som holdt en vilter krabat godt fast mens jeg brukte saksa. Så forsvant JE til en kompis på overnatting.

Utover kvelden var såret blitt verre, og inni selve øret så det slett ikke bra ut. Gul puss og verk, huttemeitu... Jeg kastet meg over google og fant ut at dette bare kunne være en ting: ørebetennelse. "Det må behandles raskt, før det blir virkelig ille", sto det på en nettside jeg fant.

Så der satt jeg. Uten bilen som bilburet får plass i. Uten JE som kunne hatt Bamse på fanget i mammas bil. Med en hund som burde tas med til veterinær.

Og det er det som er typisk. For hvor ofte kommer det til å skje at Bamse må til veterinær fort, helst med en gang? Forhåpentlig ikke ofte. Og hvor ofte skjer det at HP er bortreist med bilen? Nei du, det skjer heller ikke ofte. Stønn...

Enden på historien er at det gikk greit. JE kom hjem så fort han kunne dagen etter, tok med seg Bamse i baksetet på mamma-bilen og vi kom oss til veterinær (lørdag ettermiddag: vakttillegg; helgetillegg; alle mulige tillegg = dyrt!). Bamse må få øredråper to ganger om dagen i 14 dager og ta en ny tur til veterinær etter det.

Jeg kan love at da skal den store bilen med bilburet være tilgjengelig!

Små begivenheter i en stor verden

Det skjer ikke de helt store begivenhetene i livet mitt nå om dagen. Eller... nei, jeg tar det tilbake! Det er jo en stor begivenhet å oppdra en valp! Action fra morgen til kveld, lufteturer, "å så flink du er til å tisse!" - rose rose, leke litt gjemsel blant bærbuskene, nei, hvor er han nå da? - Bamse du må ikke spise singel, du får vondt i magen!, "å, så flink du er til å bæsje!" - rose rose, nei ikke bite, ikke bite, ikke bite, ikke biiiiiiiteeeee!!!

Og så sovnet han, gitt! Eller la seg på lading som vi har begynt å kalle det. Veldig effektivt, batteriet hans er fulladet på noen timer! Ikke bruker han strøm heller, selv om han innimellom er skikkelig ivrig på å bite i stikkontakter. Hva var det vi sa om biting....????

Så du skjønner: begivenhetene er her, de - innafor husets fire vegger og ellers med en radius på en snau kilometer fra utgangsdøra. Men området utvides stadig, og om noen uker kan Bamse være med og gå helt bort til skogen. Det blir stort, det! I mellomtiden gjelder det å passe på alle de små morsomme øyeblikkene som aldri kommer tilbake. På godt og vondt.

Timeout for liten og stor

Bamse har så smått begynt å være i hundegården sin. Han er ikke veldig glad i det, og oftest hyler han en stund før han roer seg der. Men han må være der en stund hver dag (har vi bestemt...).

I dag gikk det faktisk veldig greit. Først hadde vi gått en lang tur (lang for ham som er 11 uker, 800-900 meter) og lekt gjemsel mellom bærbuskene i hagen.  Da han gikk for å drikke av vannskåla inne i hundegården, så jeg mitt snitt til å lukke døra bak ham. Så satte jeg meg på en stol utenfor, leste avis og koste meg i sola. Jammen roet han seg nesten uten hyling!

Da han hadde sovnet, tuslet jeg rolig vekk og gikk inn i stua. Derfra kan jeg se (og høre...) ham. Han fortsatte å være helt rolig, og da var det tid for min timeout.

Mmm, i godstolen med en episode Gilmore Girls. Har fått skikkelig dilla på den serien, som sendes tidlig ettermiddag hver ukedag. Get-boksen står på serieopptak, så jeg kan slappe av med en episode akkurat når det passer meg. Deilig, avslappende  feelgood-tv. Perfekt!

På bordet hadde jeg nødvendige ting: et glass rabarbrasaft, mobilen og fjernkontroll. (Hundelektyre ligger klar til stunder hvor jeg ikke ser på tv.)

Fars brødbakst

"Nei, i dag orker jeg ikke bake, vi kjøper brød i stedet," sa jeg til HP her om dagen. Egentlig er det helt utenkelig å kjøpe brød, for det har vi ikke gjort på over to år. Men det er en del ekstra jobb med baby Bamse, og da er det lov å senke kravene litt. 

Men den gang ei, sa HP. "Da baker jeg!" 

Og jammenmei...

... ble det brød, gitt! Riktignok bakt av en ferdig melblanding, som kun tilsettes vann og gjær. Men han bakte, elta og knadde, lot det heve og stekte dem. Og ååå så godt det er!

Møte med Nav

La meg si det med en gang: Jeg har mange positive erfaringer med Nav! Nå har jeg vært Nav-bruker i seks år, og har stort sett vært fornøyd hele tida. De siste to årene har jeg hatt en veileder som er fantastisk å forholde seg til, som virkelig er opptatt av å finne de beste løsningene for meg. Hurra for henne!

I dag hadde jeg et hyggelig møte med henne, for å evaluere aktivitetsplanen min og bli enige om hvordan neste aktivitetsplan skal se ut. For de uinnvidde: En aktivitetsplan er en avtale mellom meg og Nav. Planen er en forutsetning for at jeg skal kunne fortsette å motta Arbeidsavklaringspenger. I planen står det hvilket mål jeg har for helse- /arbeidssituasjonen min, og hva jeg skal gjøre for å nå målet.

Målet mitt er å bli frisk og smertefri, så jeg kan komme tilbake i jobb, helt eller delvis. Per i dag er jeg langt ifra frisk nok til overhodet forsøke å jobbe, men kanskje kan jeg en dag i framtida klare å håndtere smertene mine såpass godt at jeg kan prøve å jobbe igjen.

Siden målet mitt blinker så langt i det fjerne, skal jeg overhodet ikke tenke på det ennå. Jeg skal fortsette med egentrening, behandlinger på smerteklinikken og eventuelt andre steder. Og viktigst av alt: jeg må fortsette å jobbe knallhardt for å finne en god balanse i hverdagen. Det innebærer blant annet å ikke overbelaste meg selv på gode dager... noe som virkelig er vanskelig. På dager hvor jeg har lite smerter og kroppen fungerer godt, er det så fristende å ordne og fikse alt mulig - da er jeg superkvinnen! Men - pang! - dagen etter skriker kroppen om nåde og straffer meg hardt.

Dette vet Nav-veilederen min. Etter at vi hadde snakket om aktivitetsplanen i dag, hadde vi en god samtale hvor hun peppet meg opp på hvor viktig det er å ha balanse, ikke overbelaste meg, være flink til å si nei til ting jeg egentlig ikke orker... Alt sammen er egentlig selvfølgeligheter, men det hjelper så godt å bli fortalt hvor viktig det er. Ikke minst når det kommer fra en representant for etaten som gir meg penger til banklån og mat.

Derfor: Neste gang du hører noen klage over hvor dårlig Nav fungerer, så husk at ikke alle har dårlige erfaringer. Sannsynligvis er de fleste godt fornøyde, men det er unntakene som skriker opp om hvor elendig det er.

Lørdagskake i hyggelig selskap

I går serverte vi lørdagskake...

... i et lite familieselskap med den eldre garde: HPs "mutter" og tante pluss kavaleren til "mutter'n". Først spiste vi grillmat. HP sto for grillinga, jeg vandret litt ut og inn av kjøkkenet og passet ovnsstekte potetbåter, lagde salat og surra litt rundt -  mens gjestene ble traktert med hjemmelagd rabarbrasaft.

Bamsegutt (så artig at du kaller ham det i en kommentar, Tove - det er akkurat det jeg ofte sier også!) var selvsagt med, og fikk satt tenna i en tom ølboks. En kort stund var han i boksehimmelen, men så ble han fratatt moroa. Han er utrolig sosial, og hilser gjerne på nye mennesker.

Denne fine lykta fikk vi i gave av HPs tante. Er den ikke fin? Stor og flott, den vil gjøre seg både ute og inne - alt etter årstida.

Ukas lørdagskake var, som du vel ser på bildet, en sjokoladekake. Akkurat denne oppskriften var min favorittsjokokake da jeg var liten. En tante pleide å bake den, og for noen år siden fikk jeg oppskriften av henne. Den er fortsatt en stor favoritt. Vil du prøve å bake den, gjør du slik:

Tantes sjokoladekake
2 egg
3 dl sukker
150 gram smør
4,5 dl mel
3 ts bakepulver
2 ss kakao
1,5 dl melk

Visp egg og sukker til eggedosis. Smelt smøret og la det kjølne litt før du blander det i eggedosisen. Bland sammen det tørre og ha det i. Tilsett til slutt melka, litt etter litt.

Hell røra i en smurt, rund kakeform. Stekes nederst i ovnen på 170 grader i 35-40 min.
Hvis du vil lage en langpannekake, kan du lage en dobbel porsjon.

Glasur:
3,5 dl melis
4 ss smeltet smør
4 ss sterk kaffe
2 ss kakao
2 ts vaniljesukker

Bland alt sammen til en jevn glasur.

NB: Hvis du vil dele kaka og ha glasur i midten også, må oppskriften dobles! Det samme gjelder sikkert hvis du skal ha glasur til en langpannekake. Det er godt med mye glasur, da!

Lykke til!