Så nå er han voksen...

Her er rett og slett verdens fineste konfirmant! Søndag 30. mai markerte vi hans overgang inn i de voksnes rekker, og nå har vi sendt ham ut i jobb slik at han kan forsørge oss! Endelig litt lønn for strevet med oppdragelse gjennom mange år ;)

Vi hadde en utrolig flott konfirmasjonsdag. Været var på vår side, til tross for at det var meldt halvkjølig bygevær. I stedet hadde vi strålende sol. Deilig å kunne lufte seg litt ute i løpet av dagen.

Jon-Erik hadde valgt å konfirmere seg i kirken, så dagen begynte i flotte Skedsmo kirke. Kirken var proppfull, ikke så rart når drøyt 30 konfirmanter ble heiet fram av familiene sine. De var utrolig flotte der de toget inn i kirken i prosesjon, kledd i de hvite kappene. Skikkelig engel for en time!

Festen hadde vi på Trugstad gård i Nannestad. Jeg ser nå, når jeg har gått igjennom bildene fra dagen, at jeg ikke har klart å ta et eneste bilde som viser hvor flott det er der. Er det mulig!? Jeg kan bare unnskylde meg med at jeg hadde hodet ganske fullt av andre tanker...

Her er Jon-Erik sammen med den stolte mammaen sin og mannen min, Hans-Petter.

Vi hadde en laaaang fotosession etter å ha spist nydelig 3-retters middag. Lenger ned kan du se presentasjon av rettene.

I løpet av middagen var det flere som ville si noen ord til konfirmanten. Morfar (altså min pappa) holdt styr på alle sammen som toastmaster (og benyttet også sjansen til å komme med en ekstra hilsen på vegne av seg selv og kona si). Tony, faren til Jon-Erik, holdt en fin tale for gutten sin. Etter det var det min lillesøster Tone og storebror Ketil som sto for tur. De er faddere, og hadde forberedt en flott tale hvor de bytta på å snakke. Det var morsomt lagt opp, med en del generell informasjon om året 1995 (fødselsåret til Jon-Erik) og masse fine betraktninger om Jon-Erik med både tilbakeblikk og tanker om framtida. Jeg må si jeg var skikkelig stolt av søsknene mine som var så flinke!

Selvfølgelig må vi ha et bilde av konfirmanten med mamma og pappa!

Begge søstrene til Tony, Angela og Katharina, er også faddere. Dessverre var Katharina syk, så hun kunne ikke være med. Men Angela holdt tale og fikk god hjelp av mannen sin, Bjørn. Han hadde skrevet en lang tekst på rim! Utrolig morsomt!

Jon-Erik har mange søskenbarn. Noen av dem (de på faren hans sin side) er stort sett voksne, og var ikke i selskapet. Men her er alle ungene til mine søsken + sønnen til broren til Jon-Eriks far. Øverst fra venstre: Sara, Jon-Erik, Mathias og Anders. Under f.v. Gyda, Sigurd, Henriette og Idunn.

... så er det besteforeldrene. Her er fra venstre min mor Else, hennes samboer Tore, (Jon-Erik), min far Kurt, min eks-svigermor Edel og pappas kone Grete.

Bestemor Edel (Jon-Eriks farmor) holdt også tale, og sist ut var Tonys bror Peter - som takket for maten. Men før det var det jo min tur! Jeg hadde forberedt bildevisning, og har i hemmelighet skannet inn og satt sammen 50 bilder fra Jon-Erik ble født og fram til i dag. På Trugstad ordnet de med projektor og lerret, så jeg viste bildene mens jeg snakket. Det ble veldig vellykka, og jeg fikk bare gråten i halsen to ganger - hurra! :)

Ofte er det jo de mer spontane bildene som blir mest morsomme! Her er Jon-Erik sammen med kusinene Sara (t.v.) og Idunn og tante Eirin. Sara er eldste datteren til lillesøsteren min, mens Idunn er den yngste til broren min.

Vi satt leeenge ved bordet, men stemningen var god. Alle småtassene var utrolig flinke til å sitte rolig. De syntes nok det var litt rar mat, men jeg tror alle prøvde seg på å smake.

Jon-Erik og fetter Mathias teller opp dagens "utbytte".

De fleste ga ham penger i gave. Det var det han hadde ønsket seg, og det er jo også veldig praktisk. Han skal spare mesteparten, men skal også få lov til å boltre seg med litt shopping.

Av Hans-Petter og meg fikk han pc, av faren sin og samboeren fikk han fotballtur. Av faren min og kona har han også fått en fotballtur (som de var på i februar) + at han fikk en pengesum. Jon-Erik er helt overveldet over alt sammen!

Forretten var gratinert chevre m/brødkrutonger, oliventapenade og sprøe salater.

Menyen var lagt opp etter Jon-Eriks smak. Det å bestemme forrett, var en utfordring, for han har liten erfaring med forretter. Tilfeldigvis nevnte han for en stund siden at han liker chevre, og da fant vi ut at det ville være en god forrett. Nam nam!

Hovedretten var forskjellige tilberedninger av lam servert med smørdampede grønne asparges og spisskålstimbal omkranset av en lamme-braiseringssaus.

Lammekjøtt har Jon-Erik alltid likt. Dermed var det ingen tvil da vi så at det var en av standard hovedrettene Trugstad har. Kjempegodt!

Desserten var Trugstads crème brûlèe med variasjon av rabarbra.

Det aller første Jon-Erik var sikker på, var at han ville ha creme brulee til dessert. Her har kokken slått seg ekstra løs, og serverte både en liten sjokoladefondant og sjokolademousse i tillegg til creme bruleen. Litt skuffende for Jon-Erik, som dermed fikk en mindre mengde creme brulee... - men kjempegodt!

Min svigerinne Anne Gunhild slo til med denne fantastiske sjokoladekaka i LSK-farger! Nydelig både å se på og å spise!

Jon-Erik lever og ånder for LSK (Lillestrøm sportsklubb, altså fotballaget!) Derfor var lys, servietter, blomster og bordkort holdt i gult og sort. Etter hvert viste det seg at en del annet også kom i gult og sort - som denne sjoko-kaka.

Baker Thorsen på Skedsmokorset lager det du ønsker: også konfirmasjonskake med LSK-farger.

Denne kaka var delvis en overraskelse for Jon-Erik. Den er fylt med jordbær, vaniljekrem og vanlig krem. Kjempegod! Og det ble mye igjen, så vi har både i fryseren og i kjøleskapet!



At jeg hadde bestilt blomster i babyskoene hans, var en fullstendig overraskelse. De er selvfølgelig også i LSK-farger, blomsterdekoratøren har vært utrolig flink!

... det er ganske mange skostørrelser mellom disse skoene.

Jeg er kjempefornøyd med dagen! Ikke minst med at det var så god stemning i en setting med to familier som ikke har kontakt lenger, i og med at faren til Jon-Erik og jeg har vært skilt i 13 år. I tillegg er jo mine foreldre skilt, så her var det flere generasjoner med x-er og y-er i skjønn forening. Men vi hadde virkelig en hyggelig dag sammen! For Jon-Erik tror jeg det vil være et godt minne for livet. Tusen takk til alle som var med på å gjøre dagen så fin!

Hurra for gutten min!

I morgen skjer det! Den søte lille babyen dere ser her, skal konfirmeres. Nå føler jeg at alt er under kontroll, derfor skal dagen i dag brukes til å prøve å slappe av litt. HP og jeg stikker til Lillestrøm, der er det Bilens dag - og da er jo selvfølgelig ikke jeg langt unna... Vel, kanskje ikke helt sant, men litt liv og røre kan passe i dag. En lunsj - kanskje vi tar bussen så vi kan ta en øl til, mmmm!

På bildet er Jon-Erik ca. 1 dag ung. Er det ikke fint med kontrasten til oldemor (min mormor) sin gamle hånd som han holder et godt tak i? Hun var nesten 87 år på bildet. Hun døde noen måneder før hun ble 90, og rakk heldigvis å bli litt kjent med oldebarnet sitt.

Den store -sjon-helga

Share the moment, er slagordet for Eurovision song contest - eller Melodi grand prix som jeg sikkert alltid kommer til å kalle det. Jeg er grand prix-fan, og blir litt gretten hvis jeg ikke får med meg finalen. Denne uka ser jeg også på semifinalene, og storkoser meg.

Men til helga er allikevel vårt store moment konfirmasjon! Søndag er det altså min lille store gutt som er midtpunkt. Bildet her er tatt i fjor, på sommerferie i Danmark. Vi er på stranda i Skagen. Siden den gangen har han vokst enda noen centimeter. Han kommer til å være så flott i dressen sin!

Nå er det innspurt på planlegging av selskapet. Vi skal ha det på Trugstad gård i Nannestad. Hanne som er daglig leder der er helt fantastisk - derfor er det mye vi bare kan glemme å tenke på. Først og fremst gjenstår å skrive talen fra meg til ham. Det er ikke lett, for bare jeg tenker på hva jeg skal si snører det seg sammen i halsen og tårene kommer piplende. Men det skal nok gå!

Så altså: først eurovisjon, så konfirmasjon. Det ene: fengende men ganske ubetydelig i den store sammenhengen. Det andre: en begivenhet jeg kommer til å huske alltid!

Vi mønstrer på

Oi oi, vi har kjøpt oss båt! Nå er det sikkert noen som blir overrasket, for jeg betraktes neppe som en sjøulk. Snarere en skogens dronning (som også er lett å se ut fra flere av innleggene mine...) Men; man har jo lov til å overraske innimellom. Dessuten har vi med dette oppfylt en av guttedrømmene til mannen i mitt liv, og det skal vi være stolte av!

Så i går ble vi altså skipsredere! Flåten vår består av en utrolig gul og fin skjærgårdsjeep. GH 14 (for dem med greie på slikt...), med 20 hestekrefters motor. Båten står på henger og kan fraktes hvor vi vil. I første omgang vil vi ha den på hytta! Etter hvert kanskje båtplass i Lillestrøm eller et annet egnet sted med rask adkomst til Øyeren.

Den er skikkelig pen inni, velholdt! Jeg ser for meg koselige turer i solskinn, med piknikkurv og bikini. Kanskje litt fisking, og aldri så lite fartsfølelse med vind i håret. Joda!

Så nå skal JE og jeg ta båtførerbevis. JE må jo, siden han er så ung. Selv synes jeg det kan være greit å ta det, siden jeg også er veldig ung. Dessuten er jeg uerfaren med båt.

Men så, dere: Hva skal barnet hete? Gode forslag utlyses med takk - ja, vi lyser faktisk herved ut en aldri så liten navnekonkurranse! Send inn forslag på Heimtun skipsrederi sin første båt! De som ikke vil bruke kommentarfeltet, må gjerne bare sende en mail eller tekstmelding. Eller ringe! Skip ohoi!

Anne Frank

Jeg leste Anne Franks dagbok da jeg var 13-14 år. Like gammel var hun da hun skrev den. For meg - den gangen - var det spennende lesning, litt romantisk og samtidig skremmende fordi jeg visste at hun ble arrestert av tyskerne og sendt i konsentrasjonsleir rett etter at hun hadde skrevet det siste dagbokinnlegget.

Omtrent samtidig med at vi pokerdamene bestilte flybilletter og planla reisen til Amsterdam, gikk filmen om Anne Frank på tv. Jepp, tenkte vi - vi må besøke Anne Franks hus! Det gjorde vi på tidlig kveldstid, da var det ingen kø der - tips! :)

Anne Frank gikk i skjul i en leilighet i Prinsengracht (det er en av kanalene i Amsterdam) den 6. juli 1942. Der bodde hun sammen med foreldrene og søsteren sin + fire mennesker til, til tyskerne stormet leiligheten og arresterte dem 4. august 1944. Alle ble sendt til konsentrasjonsleire, og alle unntatt faren hennes (Otto Frank) døde. Anne selv døde bare noen få uker før Bergen-Belsen ble frigitt.

Etter krigen ble leiligheten i Prinsengracht museum og minnesmerke over jødenes skjebne. Otto Frank har selv vært aktiv i arbeidet med museet, og med holdningsskapende arbeid for å sikre mennesker trygghet uavhengig av rase, religion og politisk tilhørighet.

Leiligheten var ribbet for møbler etter krigen. Otto Frank bestemte at den ikke skulle møbleres, jeg tenker meg at det ville blitt for mye for ham - å se så levende rommene der han bodde med familien som ble utslettet av tyskerne. Og jeg må si at bare det å spasere rundt i rommene der jeg visste at Anne Frank hadde bodd, ga et sterkt nok inntrykk i seg selv. Noen gjenstander var utstilt der, blant annet morens bønnebok og farens utgave av Dickens. På rommet der Anne sov, hang en innrammet bit av tapeten hun selv dekorerte med filmstjernebilder. Tapetbiten er det Otto Frank som har skåret løs og tatt vare på, da hele leiligheten sto i fare for å råtne opp på 50-tallet.

Noen sitater fra dagboken sto skrevet på veggene. Nå, i voksen alder, virker det utrolig at linjene er skrevet av en så ung jente. Hun må ha vært usedvanlig reflektert; mon tro om hun ville blitt en stor forfatter hvis hun hadde overlevd?

Jeg prøvde å forestille meg hvordan det må ha vært å leve i skjul, dag etter dag, uker og måneder - i over to år. Hele dagen måtte de være musestille, siden det var kontorlokaler i etasjene under dem. De kunne ikke spyle ned på toalettet eller tappe vann, og knapt nok bevege seg. Vinduene var blendet, så de så ikke dagslys. Etter hvert ble det vanskelig for hjelperne utenfor å gi dem gode nok matforsyninger, så de spiste dårlig. Men allikevel var det uendelig mye bedre enn å gå ut på gaten hvor de ville blitt arrestert øyeblikkelig og sendt av gårde til en sannsynlig død - bare fordi de var jøder...

Det er så altfor voldsomt å tenke på hvor mange mennesker som har måttet lide for sin tro, rase, politiske standpunkt. Jeg kjenner det nesten som en fysisk smerte, og hadde en solid klump i halsen flere ganger mens jeg gikk rundt i rommene. Men allikevel tror jeg vi har godt av å bli minnet på hvor grusomme noen mennesker kan være mot hverandre. Ikke minst fordi vi kan være med å kjempe mot det, hver på sin egen måte - for eksempel ved å lære våre egne barn at alle - absolutt alle - er akkurat like mye verdt!

(Bildet er av Anne Frank-statuen som er reist til minne om henne og alle millionene jøder som døde i løpet av andre verdenskrig.)

Pokerjenter på tur

Jada, nå er det gått noen dager siden jeg kom hjem fra Amsterdam. Er fortsatt sliten, hvis jeg skal være ærlig (og det skal man jo...) Men turen har gitt mange gode minner!

La meg først si litt om pokerklubben: Det er, som navnet sier, en klubb for poker. Men den har lidd samme skjebne som de fleste syklubber gjør - for det er ikke mange som faktisk syr i syklubben - er det vel? Vi spilte faktisk poker de første årene! Jeg syntes det var gøy jeg, da! Ikke så rart siden jeg er grunnlegger av klubben. Tanken bak var at jeg spurte meg selv hvorfor bare mannfolk skulle "ha lov" til å møtes for å gjøre morsomme ting som å spille kort, mens vi jenter skulle nøye oss med sying, strikking eller bare skravling.

Etter hvert har det blitt mest skravling for oss også - men jeg må innrømme at jeg savner kortspillet. I grunnen kan jeg bli litt sliten av mange timer skravling, og da er kort eller andre aktiviteter med på å gi et lite hvileskjær.

Etter hvert som årene har gått, har også mange medlemmer falt fra. Nei, de har heldigvis ikke dødd - bare sklidd litt ut på sidelinja. Når vi nå fant ut at vi hadde holdt på i drøyt 10 år, var det en hard kjerne på Helen, Else og meg igjen. Så da dro vi til Amsterdam. Kall oss bare Amster-damene! ;)

Amsterdam er på mange måter en fin by. Veldig annerledes med kanalene og de høye, smale, skjeve husene som står og lener seg inntil hverandre. Tulipaner, tresko og sykler i forskjellige varianter var det mye av. Vi trasket kanallangs i timevis, med spise- og drikkepauser og innlagte kulturelle aktiviteter som Willet-Holthuysen Museum (som er et fullt innredet herskapshus fra 1800-tallet), Tulipanmuseet (et must!), båttur på kanalene, Rembrandts hus. Vi var selvfølgelig i Anne Franks hus, men det tar jeg ikke med i listen over kulturelle aktiviteter. Det kommer et eget innlegg om inntrykkene jeg sitter igjen med etter å ha vært i rommene hvor Anne Frank skjulte seg under krigen.

Andre særegenheter ved byen er jo hasjkafeene, små "coffee shops" som var over alt. Mer sentrert, men minst like oppsiktsvekkende for oss, var de prostituerte i Red light district. Der står de altså i vinduet, i bare undertøy, som en salgsplakat for seg selv og sine tjenester. Uvirkelig syn, første gang jeg så en av dem trodde jeg det var en dukke.

For øvrig var det mye søppel i byen, og da mener jeg ikke ispapir og sigarettpakker, men rett og slett søppelposer som lå i store hauger. Det var nemlig streik blant renovatørene. Den hadde pågått noen dager, så på sett og vis var det godt for noe at temperaturen var lav. Det luktet surt nok som det gjorde...

Jeg er glad vi tok turen - at vi fikk til å finne fire døgn som klaffet for alle tre! Tusen takk for turen, Else og Helen - dere er fint reisefølge! :)

Deilige dager i Amsterdam

Det var deilig med noen vårdager i Amsterdam! Du ser på bildet av en av de mange kanalene i byen at våren er kommet mye lenger der enn her. Dog var det fryktelig kaldt, ikke akkurat snakk om å nyte en avkjølt hvitvin på fortauskafé. Vanligvis er det mellom 15 og 18 varmegrader der på denne tiden av året, men vi hadde bare 8-10 . Varm sjokolade var tingen! (Og selvfølgelig vin til maten... he he...)

Jeg var der med Helen og Else, vi tre er de siste som fortsatt er med i Pokerklubben på fast basis. Dette var vår 10-årsjubileumstur!

Det er som sagt deilig å reise, men det har også sin pris. Min skrale kropp er sliten, så dette blir et kort innlegg kun for å fortelle at jeg var der (og er kommet hjem!). Mer om turen, Poker'n og den stakkars kroppen følger i innlegg i dagene som kommer - når jeg får hvilt meg litt! Nå blir det godstolen!

Det daglige brød

Mens jeg nå er på jentetur i Amsterdam og koser meg, syns jeg det er godt å vite at mannen min hjemme har mat å sette på bordet. Som enhver god hustru, har jeg selvfølgelig sørget for at han ikke skal sulte! He he, nei heldigvis er han en moderne mann som klarer seg selv - og minst like flink til å lage mat som jeg er (egentlig kanskje enda flinkere...)

Men brødbaking er det jeg som gjør, ikke minst fordi jeg synes det er veldig koselig. Og jeg har selvfølgelig sørget for en passelig beholdning av favorittbrødet hans (som jeg selv også synes er godt, da!). Det er skikkelig grovt rugbrød, med massevis av korn og frø i. Bra for magen, deilig for smaksløkene. Og her er oppskriften:

Rugbrød

1 liter kulturmelk
5 ts natron (evt. 3 natron 2 bakepulver)
2 dl grovt hvetemel
3 dl grovt rugmel
5 dl hvetemel
1 dl havregryn
1,5 dl hvetekli
1,75 dl klemte rugkjerner (rugflak) (jeg bruker siktet rugmel, har ikke funnet rugkjerner eller -flak)
1 dl sesamfrø
1 dl linfrø
0,5 - 1 dl solsikkefrø
2 ts salt
0,5 dl sirup

Rør natron i melken (pass på å bruke stor nok bolle, for det eser fort mens du visper det sammen). Bland alt det tørre og hell oppi natronmelken og sirupen (jeg pleier å varme opp sirupen så den blir mer flytende). Rør det godt sammen, røra blir som en litt tjukk kakerøre. Hell det i to brødformer kledd med bakepapir. Stekes i ca. 1 time og 45 minutter i 175 grader. Utrolig godt med brunost på!

Søt nostalgi

Er ikke dette settet nydelig? Det er det fineste jeg kjøpte på drømmedagen i Gjerdrum (se et annet innlegg). Rosemønsteret er bare helt utrolig søtt. Egentlig litt rart at jeg er så glad i sånne søte saker og ting, for jeg ser ikke på meg selv som en veldig "søt" person. Mer litt røff.

Dette settet er brukt, selvfølgelig. Det er noe av sjarmen, synes jeg! Koppen er stor og god, og jeg har planer om å bruke den til hverdags. Det blir jo bare til meg selv, siden det kun var én å få kjøpt. Men gutta mine får tilgi meg (dessuten tror jeg ikke de er så veldig opptatt av å drikke av nusselige rosekopper...)

Jeg bruker melk i kaffen, så fløtemugga skal også brukes. Sukker klarer jeg med derimot uten - men med blomster i kan sukkerkoppen gi meg noe ekstra pent å se på mens jeg koser meg. Nå ligger det meste til rette for en stille kosestund.

(Og ikke var settet dyrt heller, under 200 kroner for alt! Et kupp!)

Kosedag i Gjerdrum

De færreste tenker vel på Gjerdrum som et sted for de store opplevelser. Men, da kan man ta grundig feil! I går var mamma og jeg en tur på Ask antikk og interiør, i Ask som er tettstedet i Gjerdrum. (Altså: Gjerdrum kommune ligger rett nord for Skedsmo kommune. Gardermoen er rett i nærheten. Fra meg på Skedsmokorset kjører du til Ask på under ti minutter.)

I en gammel låve i Ask, driver noen driftige damer en stor butikk og kafeteria. De selger interiørvarer, klær, smykker, blomster, noen møbler, litt brukt, mye nytt - nips og naps. Så mye fint! Man kan tusle rundt der lenge og drømme seg bort - og kanskje handle litt. Ikke er det spesielt dyrt heller.

Fredager serverer de gratis lunsj! Nam! Det var derfor vi hadde planlagt å dra dit en fredag, selvfølgelig! Jeg har vært innom der en gang tidligere, da satte jeg meg på liste for å motta "Glad melding" på sms. Den kommer hver torsdag, og der kan jeg lese om fredagens tilbud - og om hva de serverer til lunsj. Nå på torsdag fikk jeg glad melding om at de skulle feire 4-årsjubileum på fredag! Snakk om perfekt sammentreff. Ekstra gode tilbud og både kylling og biff på menyen. Vi valgte kylling begge to, og jeg lover dere: det smakte akkurat like godt som det ser ut til på bildet.

Litt handling ble det også. Jeg tror mamma kjøpte lysestaken hun studerer på bildet. Dessuten fant hun seg to nydelige sommertopper til 40 prosent rabatt! Selv klarte jeg (nesten) å unngå å handle klær, siden jeg egentlig har skapene fulle (måtte bare kjøpe en søt topp som jeg tenkte er en ypperlig nattkjole... også med rabatt!) - dessuten drar jeg til Amsterdam til uka. Litt handling blir det nok der også...

Blogger et annet innlegg snart om det fineste jeg kjøpte meg, som slett ikke var dyrt heller. Følg med! :)

Skinnende rent

Oi oi oi, i dag har Citymaid vært her og vasket for første gang! Magda og Voytek (er litt usikker på stavemåten her, men det er grenser for hva jeg ville spørre om... det får holde at jeg spurte om jeg kunne fotografere dem til bloggen min) tro til som to hvite tornadoer, og nå er det skikkelig rent over alt. Så deilig!

Som jeg har skrevet før, er det viktig for oss at de(n) som skal vaske her, har ordentlige arbeidsforhold. Derfor bruker vi et firma, og ikke en privatperson som sliter seg halvt i hjel for lav betaling. Dessuten er vi sikret at nøkkelen og alarmkoden vi leverer, ikke blir misbrukt. (Ok, uærlige folk finnes over alt, men nå er det Citymaid som firma som står ansvarlig dersom noe skulle skje.)

Mens de vasket, satt jeg og slappet av. Utrolig deilig å høre lyden av noen som støvsuger i ditt eget hus mens du selv bare kuler'n!

Nam nam til kaffen

I snøstormen i går bestemte jeg meg for å overraske gutta mine med noe godt som kunne gjøre dagen bedre. Da ble det disse sjokoladesnittene, som smakte - mmmmm! - nydelig! Skikkelig sterk og god sjokoladesmak.
Sønnen min ringte mens han kjempet seg hjem over jordet etter skolen, det blåste så mye at det var så vidt jeg hørte hva han sa.
"Mamma, jeg er så kald. Kan du lage noe varmt å drikke?"
"Det er fortsatt litt te på kanna, du kan ta det." svarte jeg. Veloppdragen som han er protesterte han ikke, selv om jeg skjønte at han hadde mer lyst på kakao eller kaffe latte.
Da vi la på satte jeg over espressokanna og varmet melk. Dermed ble det latte og nybakte sjokoladesnitter til en kald liten, stor gutt. Heldigvis er han fortsatt raus med klemmer, og vi fikk oss en koselig pratestund.

Oppskriften til disse fant jeg i Lev Landlig - som er et av favorittbladene mine. Vil du prøve? Her er den:

Sjokoladesnitter
25-30 kaker

100 g romtemperert smør
1 dl sukker
4 ss kakao
2,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
1 egg

Pynt:
1 egg, sammenvispet
perlesukker

Forvarm ovnen til 180 grader. Rør smør og sukker godt sammen. Bland sammen mel og bakepulver, tilsett kakao og vaniljesukker. Bland alle ingrediensene til en deig, tilsett egget til slutt. Rull deigen til 3 lengder. Legg dem på bakepapirkledd plate. Rull forsiktig kjevlet over. Pensle med egg, strø perlesukker over. Rull kjevlet over igjen, så sitter sukkeret bedre. Stek kakene midt i ovnen 12-15 minutter. Avkjøl noen minutter. Skjær sjokoladesnitter på skrå.

NB: deigen er tørr, minner om en smuldrepai. Jeg måtte tilsette et par teskjeer med vann for at den skulle henge sammen. Sikkert lurt å ikke ta oppi alt melet med en gang, til man ser hvordan konsistensen blir.

Lykke til!

Lunefull norsk vår

Å, stakkars de nye stemorplantene mine! Ikke før hadde jeg fått dem i potter ute på terrassen, så laver jammen snøen ned... Det var ikke slik det skulle være; de skulle være en fryd for øyet når vi nyter kaffen i ettermiddagssola. Eller et glass vin! Eller en øl! Eller hva som helst godt :)
Vel, sånn er det her i Norge om våren. Det er sikkert mange som husker 17. mai for to år siden, da heiste vi flaggene i iskald temperatur og snøstorm. Ifølge meteorologen som ble intervjuet på Nitimen i dag, er det alltid en slik dag i mai.
Da sønnen min var ca. tre år, våknet vi også til snøkav midtveis i våren. Han, som hadde blitt fortalt av meg at snart blir det sommer, ble virkelig lang i maska da han sto i sofaen og så ut gjennom vinduet. Fortsatt i pysjen, lyseblå med røde biler på, og litt sigen i bleierompa. Etter å ha stirret ut med kulerunde øyne i mange lange sekunder snudde han seg mot meg og sa "Mamma, er det dette som er sommer....?"

Bursdagsbarna

Hipp hurra for Tone og Idunn som feiret bursdagene sine i går! Tone er min lillesøster, og Idunn er vår felles niese. Her blir de hyllet med sang før vi gjøv løs på kaker. I bakgrunnen synes Tones fantastiske bladkrans, som er mektig populær. Kjempegod!
Idunn er en liten tøffing som nå er blitt fem år. I motsetning til storesøsteren sin, som ble født som prinsesse, er Idunn sjørøver. I går fikk hun endelig oppfylt et bursdagsønske hun har hatt lenge: hun fikk en kalv! Heldigvis (for foreldrene hennes...) skal kalven fortsatt bo i fjøset hos Idunns besteforeldre.
Tone fikk blant annet Wii Fit. Nå gleder vi oss alle sammen til å se henne enda sprekere fram mot bikinisesongen! (Men ikke tynnere, Tone - hører du!!!)

Nytt, gammelt kjøkkenvindu

Det skal ikke så mye til for å føle fornying. Se så koselig kjøkkenvinduet er blitt! Disse gamle gardinene har jeg funnet fram fra en eske i kjelleren. Noen i familien har hatt dem før, men jeg husker jo ikke hvem... Mamma? Søstra mi? Svigerinnen? Hmmm, hvis noen av de involverte leser dette og kjenner dem igjen, så gi et hint da!

Gardinstengene kjøpte jeg på Ikea for leeenge siden - for noen få kroner. Da hadde jeg fått ideen om å henge opp disse gardinene. Men så ble stengene stående i en krok og vente på at jeg skulle ha overskudd til å gjøre jobben. Og nå!

Det er så fint når lyset skinner gjennom gardiner som dette! Prikken over i-en satte jeg med pelargoniaen Dronning Ingrid som jeg kjøpte i går. Pelargonia har jeg tenkt på å skaffe meg lenge. Det er en herlig nostalgisk blomst som jeg har lest masse om. Planen er å få den til å overvintre (ja, ikke nå da - nå skal den først ha en fin sommer...)

Dronning Ingrid er det norske og danske navnet på denne blomsten, mens svenskene kaller den "Mårbacka" ifølge gartner Ove Horpestad, som er intervjuet her http://min-avis.tinde.no/article/20090218/BOLIG/808351082/1008