Glemte en kjempefin gave...

...nemlig denne håndlagde dokka som jeg fikk av minste tantebarnet, Idunn som blir seks år til våren. Jepp, det er henne som hadde pynta marsipankaka så fint - og som du kan lese om i dette innlegget. Dokka har hun lagd helt selv, og jeg fikk vite at den har på seg en Lucia-skjorte. Veldig blid er den!

Kjempekoselig å få saker og ting som tantebarna har lagd til meg!

Årets gavedryss

Og så skal det avsløres hvor begavet jeg ble i helga! Selv om jeg begynner å bli ganske stor, synes jeg fortsatt det er stas å få presanger og bli gjort litt stas på (det er vel egentlig ganske menneskelig...)

Denne tegningen illustrerer veldig godt hva jeg fikk mest av. Det er min niese Gyda (som jeg også er gudmor for) som har tegnet meg som er ute og fotograferer med min nye vidvinkellinse som jeg skal kjøpe for penger jeg fikk. Altså, for å gjenta budskapet for dummies: De fleste ga meg penger som tilskudd til en ny linse jeg ønsker meg. Den koster noen tusen, så jeg ønsket meg det samme i fjor. Nå har jeg til sammen fått såpass mye at du skal ikke se bort fra at det blir handel snart.

Men se på tegningen! Gyda er 10 år, og tok oppdraget på strak arm da hun ble bedt av moren sin om hun kunne tegne meg som fotograferer. Se på den lille fuglen jeg tar bilde av! Kjempebra, Gyda!

Kunstneren sitter her (til venstre). Gyda er altså eldste datter til broren min. Hun er utolig søt, men skinnet kan bedra - for hun har solid bein i nesa og er nok ganske sta. Ellers ligner hun mye på meg da jeg var liten.

Av min kjære HP fikk jeg smykker; ring og halskjede i sølv. Jeg hadde ønsket meg ring som jeg kan bruke til hverdags, altså ikke for stor og klumpete. Denne er ypperlig! Og at han "slengte med" et kjede også, er ikke meg imot. Jeg spurte om hjerteanhenget symboliserer at han gir meg hjertet sitt. Svaret var "Det er bra at du tenker for meg", he he...

Ellers fikk jeg flere koselige ting, rødvin, boka "Siste natt ved Twisted River" av John Irving (som jeg også hadde ønsket meg - han er en av favorittforfatterne), sjokolade, et propell gryteunderlag (som viste seg å være litt av en iq-test å brette ut...) og hjemmestrikkede votter.

De hjemmestrikkede vottene jeg fikk av min søster Eirin fortjener et nærbilde. Hun er superflink til å strikke, og gir oss stadig strikkede ting i gave. Disse vottene har vannmannens tegn (som er mitt stjernetegn) som mønster. Dessverre er de litt trange, men jeg skal bruke dem litt og se om de vider seg ut. Hvis de fortsatt er for små, har Eirin lovt å strikke nye, som er store nok. Wow!

Ja, også fikk jeg supersøte rosa ullsokker! Kjempegode å ha på. Så nå kan jeg sitte med ullsokker, votter og søvsmykker på meg og lese bok mens jeg drikker vin og spiser sjokolade. Også kan noen ta bilde av meg med kameraet mitt med den nye linsa på! Tipper mange skulle sett det bildet på bloggen!

Lørdagsbursdagskaker i hauger

I går hadde vi lørdagskake så det tøt ut både her og der. Kakebordet ser du her, og årsaken til overdådigheten var bursdagsfeiring. Korreksjon: bursdagsfeiringer. I min familie er vi aktive på våren, for å si det sånn, noe som har resultert i 7 bursdager i januar og februar. I går feiret vi alle sammen, 186 år, med skikkelig etegilde her hos oss i går.

Det blir en del gaver når så mange feires... Tror vi brukte en drøy time på å pakke opp presanger. Sikkert litt kjedelig for dem som ikke hadde bursdag nå, men for oss andre var det topp. Og bursdagsbarna er, i kronologisk rekkefølge: min storebror Ketil (13. januar), niese Sara (24. januar), storesøster Eirin (6. februar), sønnen min Jon-Erik og fetteren hans Mathias (begge 16. februar), meg (19. februar) og niese Henriette (20. februar).

Henriette har dilla på Toy story. Hun fikk selveste Byzz lightyear, og ble veldig glad for det. Ved siden av henne sitter Gyda. Bak henne er Sigurd og faren min. Bak ham igjen, aner vi så vidt Eirin.

Må bare ha med et bilde til av Henriette, med den fine hatten sin.

Sara, som noen kanskje husker fra tidligere innlegg, fikk også et stort ønske oppfylt. Hun har ønsket seg diablo med 3 kulelager lenge, lenge. Nå hadde vi bestemt oss for at det var på tide å oppfylle ønsket, så flere av oss spleiset. Her viser hun noen av kunstene sine.

Sigurd følger med mens Eirin åpner en av sine pakker.

Familiens yngste, Idunn som blir seks år til våren, hadde vært med å pynte marsipankaka. Den var veldig fin, med marsipan formet som forskjellige grønnsaker.

Idunn var raskt ute med å smake på kaka hun hadde pyntet, Godt å få litt hjelp av pappa (som er storebroren min).

Er du spent på hva jeg fikk i bursdagsgaver? Da må du vente til en annen dag, og et annet innlegg...

Nydelig hjemmebakt brød

Mmm, lukten av nybakt brød i huset er utrolig god! Nå har jeg funnet en perfekt oppskrift på lyst grovbrød. Den har jeg lett etter en stund, må jeg si. Mye er blitt prøvd, både å følge oppskrifter slavisk og å bare slumpe sammen diverse mel, korn og frø og se hva det blir til. Dessverre har det ikke alltid blitt like vellykket. Men etter at jeg fant denne oppskriften tror jeg nok det blir mange slike grovbrød.

Oppskriften står i denne boka, som jeg fikk av Garanti eiendomsmegling (opps, litt tekstreklame der, gitt) da jeg kjøpte og solgte hus gjennom dem for tre år siden. Det er selveste Trond Moi som har lånt bort navnet sitt og mange oppskrifter på mat, kaker, gode drikker og - altså - brød. Ingen av de andre oppskriftene er forsøkt ennå. Antagelig bør jeg prøve dem, for hvis smaken på brødet er typisk for hvor god maten for øvrig også er - ja da...

Oppskriften kommer her. Jeg har ikke innhentet tillatelse fra Trond Moi, men tar sjansen:

Grovbrød
1 pakke (50 gram) fersk gjær
8 dl lunkent vann
750 gram hvetemel
350 gram sammalt hvetemel
350 gram grovt rugmel
1 ss sukker
1 dl olivenolje
1 ss salt

Løs opp gjæren i lunkent vann, ca. 37 grader.
Bland alle ingrediensene. Spe med mer lunkent vann tildu får passe brøddeigkonsistens. "Passe konsistens" betyr at deigen ikke kleber når du tar på den. Hev deigen under kjøkkenhåndkle til dobbel størrelse. Del deigen i 5 emner (jeg bruker 4...). Form emnene til avlange brød. Legg bakepapir på en langpanne og legg brødene ved siden av hverandre. Hev dem under kjøkkenhåndkle i cirka 1/2 time. Pensle med vann, dryss evt. på litt havregryn og skjær tre snitt på toppen (ikke skjær for dype snitt, da faller brødene sammen).
Stek brødene ved 200 grader i 30-40 minutter.

Valentinblomster fra kjærsten min

Denne fine buketten fikk jeg av superkjærsten min i dag. Veldig koselig! Det er jo Valentindagen i dag, og selvfølgelig var det derfor han hadde med blomster hjem. Nå skal det sies at jeg ikke er så opptatt av på død og liv å få blomster på Valentin, morsdag eller andre dager som er ganske kommersialisert. Jeg synes det er mye viktigere å gi små oppmuntringer i hverdagen.

Det trenger ikke være blomster eller annet materielt, men småting som å servere kaffe på senga eller å be den andre bare hvile seg på sofaen mens du lager middag - på dager hvor man ser at det kan være ekstra behov for det.

Det er fort gjort å begynne å ta hverandre som en selvfølge når man tråkker oppå hverandre dag ut og dag inn. Samtidig skal det ikke så mye til for å bli minnet om at man betyr litt ekstra for hverandre - og at det er gode grunner for at man deler hus og hjem.

Men uansett: Veldig koselig var det å få en lang, rød rose omgitt av hvite tulipaner. Fra min egen Valentinmann.

Ukas kake er...

...skolebrød! Eller skoleboller om du vil. Godt er det uansett. Og hvorfor i all verden heter det egentlig skolebrød? Dette er i hvert fall ikke skolemat, og bør ikke være det heller - så fullt av sukker som det er. Tenk en gjeng med hyperaktive førsteklassinger. "Ja, da spiser vi maten vår, barn!" Alle drar fram skolebrød, fire stykker hver. Da blir det nok læringsro etterpå, tenker jeg.

Våre skolebrød ble faktisk bakt sist helg. Vi hadde nemlig ganske mye vaniljekrem igjen etter marsipankaka som var den helgas hovedkake. Man kan jo ikke la god vaniljekrem gå til spille, så HP og jeg bakte skolebrød for å "ta vare" på den. De fleste av dem puttet vi i fryseren.

I går hadde vi en del annet fore, så det ble ikke lørdagskake. Det var vi glade for i dag! Siden det var morsdag, tok min kjære sønn ansvaret for å tine opp baksten og pynte den med melisglasur og kokos. Han liker ikke kokos, så da ble det 4 med kokos og 3 uten.

Og oppskriften kommer her:

Skolebrød
3 1/2 dl melk
25 - 50 gram (1/2 til 1 pakke) gjær
50 - 100 gram margarin
50 - 90 gram (1/2 - 1 dl) sukker
1 ts kardemomme
ca. 1/2 kg (8 dl) hvetemel

Smelt margarinen og bland den med melken. Lag varmhevet deig. Elt den om en gang under gjæringen. Del deigen i 16 emner (vi fikk 14). Trill ut bollene og sett dem til heving.

Hvis du ikke har vaniljekrem igjen etter å ha bakt en annen kake, må du lage det. Kjøp posevarianten i butikken, evt. kjøp ferdig vaniljekrem (eller finn en oppskrift og lag den selv, det er egentlig ikke vanskelig).

Lag en fordypning midt på hver bolle og legg i en skje vaniljekrem. Stek bollene midt i ovnen ved ca. 250 grader i ca. 15 minutter. Avkjøl før du smører på melisglasur og dypper dem i kokosmasse.

Tomatene spirer

De første tegn på våren er her! Tenk at dette skal bli store fine tomatplanter som (forhåpentlig) skal gi saftige tomater. Jeg synes det er morsomt. Den første lille spiren så jeg på torsdag, nøyaktig på dagen en uke etter såing. Før jeg rakk å fotografere den, hadde det poppet opp flere spirer, og nå er det en hel haug. De skal få vokse seg større før jeg luker vekk de svakeste.

Slik står de, i drivhusplasten sin, og får masse lys og varme gjennom stuevinduet. Vann fikk de før jeg la over plasten, og kondensen gjør at de holder seg fuktige og fine. Plasten beholder jeg noen dager til, så de små babyene fortsatt skal ha det godt og kuvøse-varmt.

Påskevær i februar

I går gikk jeg vinterens første skitur på egen hånd - altså ikke sammen med HP eller eget eller lånte barn. Bildet er tatt på Høgsmåsan (eller Høgmosen som det visstnok skrives...). Kvelden før hadde det snødd, så løypene var helt nyoppkjørte. Dog var det mange flere enn meg som hadde anledning til å ta seg en skitur på en tirsdag formiddag, så løypene var stedvis godt brukt. Jeg møtte også mange løpere i begge retninger. Siden det er mange eldre folk ute på ski såpass tidlig på dagen, hadde jeg gleden av å føle at jeg er litt rask - jeg gikk forbi mange av dem...

Utrolig deilig å komme seg ut i skogen på en så fin dag!

Helgebesøk av Sigurd og Sara

Her er to av tantebarna mine, Sigurd og Sara, som var hos oss i helga. Sigurd er sønnen til broren min, og Sara er eldste datter til lillesøster. På søndag gikk de en mil på ski - sprekinger! Begge to var skikkelig ivrige i skiløypa, men jeg må si at Sigurd tok kaka. Han løp som en gærning oppover bakkene og var umulige å stoppe. Antagelig var det kakaoen på Ringdalshytta som fristet. Sara gledet seg også til kakao, og gikk overhodet ikke sakte hun heller. Denne drikkepausen er på hjemvei, rett før vi skal sette utfor mange bakker de siste kilometrene.

Sigurd har planer om å bli rockegitarist. Han hadde avtalt å kjøpe den gamle el-gitaren til JE, og syntes det var en god ide å overnatte hos oss når foreldrene hans skulle på fest. Da kunne han spille på gitaren og ta den med seg hjem etterpå. Nå som vi har sett hvor god han er på ski også, fant vi ut at han må ha en delt karriere: gå skirenn på dagtid og underholde på skihotellet om kvelden.

Sara er en spreking. Hun spiller fotball og hopper og spretter. Hun fant manualene våre og tok en treningsøkt før lørdagsmiddagen - som var taco. Hun er også veldig glad i å tegne, men nå i helga ble det ikke tid til det tror jeg. Tida gikk veldig fort.

På søndag kom mødre og søsken for å hente dem, og da kom det selvfølgelig kake på bordet. Vi hadde hatt lørdagskake, og sørget for at det var nok til at vi også kunne ha søndagskake (jammen bra vi hadde gått skitur...). Menyen var langpannesjokoladekake og marsipankake.

Tomatene er sådd

Første skritt er tatt for å kunne kose seg med egendyrkede tomater om et halvt års tid. I går kjøpte jeg frø og sådde både vanlige tomater og cherrytomater. Det kan virke som det er tidlig, men spirene bruker ganske lang tid på å bli store nok til å kunne settes ut.

Jeg har satt pottene i plastbokser og dekket dem med plastfolie. Dermed blir de som små drivhus, som står i vinduskarmen i stua. Det er alltid spennende å vente på at de første ørsmå spirene titter opp av jorda.