Siste vask...

Puh, i dag har jeg vasket badet for siste gang på lenge, lenge. Vi har nemlig bestemt oss for å ha vaskehjelp! Neste uke kommer City Maid og shiner huset fra topp til bunn (eller, forresten - kjeller'n skal vi ta selv). Det skal bli så deilig, ikke minst fordi vasking sliter veldig på kroppen min. Nå kan jeg i stedet bruke mer av overskuddet mitt på hyggeligere ting.

Vi valgte City Maid fordi vi synes det er viktig at den som vasker hos oss har ordentlige arbeidsforhold, tarifflønn, ferieordning, sykeordning osv. Og ikke er det så himla dyrt, heller. For to tusen i måneden kommer de hver 14. dag og vasker to bad og støvsuger og vasker alle gulv i to etasjer. Annenhver gang skal de også vaske grundig på kjøkkenet + tørke støv. Jeg tror det kommer til å bli deilig! Gjenstår bare å se om det vil føles litt rart at en untenforstående svinger gulvkluten her ... men det tror jeg egentlig jeg greit skal venne meg til....! :)

Yoga for hjertet

I går var jeg på yoga for andre gang. Egentlig har jeg tenkt lenge at det kunne være spennende å prøve yoga, men først nå har jeg kommet meg til å prøve. Det skyldes mye at massasjeterapeuten min foreslo det som en alternativ treningsform nå som jeg sliter så mye med smerter og stivhet i nakke og arm.

Jeg går på yogatime på Avancia treningssenter, såkalt ashtanga yoga - "en dynamisk og fysisk time for kropp og sinn. Med positiv effekt på bevegelighet, konsentrasjon, kroppsbevissthet, pust og styrke" - det er vaskeseddelen fra timeplanen.

Og hva synes jeg? Jo, positiv så langt! Instruktøren virker dyktig, hun er nok en som "lever" yoga, litt alternativ. Men jeg har sans for alternativ tankegang jeg, så det er helt ok. Hun legger vekt på at yoga også er for hjertet, derfor skal vi tenke på kroppsholdning: Hjertet skal fram! Hvis vi møter verden med hjertet fremst, er det så mye bedre enn å være forknytt, kanskje til og med krum i ryggen med armene over kors. Joda, jeg ser hva hun mener.

Jeg trodde jeg ville bli utålmodig av en treningsform som går så saaakte, men der ble jeg positivt overrasket. 75 minutter går unna, og det er så mye å tenke på med pust, bein og armer hit og dit + diverse kniping i bukmuskulatur. Og på toppen av det hele skal vi velge oss ut en person å sende god energi til. Lillesøster: du bør ha fått et energikick i går kveld - energien formelig spraket fra Skedsmokorset til Nannestad!!

Til min overraskelse blir jeg både svett og sliten, og etter forrige gang var jeg til og med støl! Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle bli av å flytte meg litt sakte rundt mellom forskjellige halsbrekkende posisjoner. For så vidt en lettelse at min treningsgale venninne Anne-Brit skriver på sin blogg Treningsiver at hun også synes yoga er overraskende hardt (når hun synes det er hardt, har jeg lov til å synes det også, he he).

Jeg skal gi det en sjanse noen uker. Kanskje kan litt yoga for hjertet gi meg et hjerte som banker for yoga?

(PS: hadde ikke noe bilde av hjerte. Heller ikke av meg selv som gjør yoga... Så jeg lagde et hjerte i programmet Paint! Flink, hva??)

Skogen min

Vi er svineheldige, bare ti minutter gange fra døra vår ser det slik ut! Eller; det så slik ut for noen dager siden, nå er det snart helt bart der.

Her ferdes vi både sommer og vinter, til fots og på ski. Hvis vi vil, kan vi gå mil på mil innover på Romeriksåsen, det er bare fantasien (og formen...) som begrenser det.

Mest bruker vi lysløypa, som er mellom 4 og 5 kilometer, og en annen løype som er 8-9 kilometer. Inne i skogen er det et mylder av stier, mange av dem er fortsatt ikke utforsket. Selvfølgelig er det også nydelige tjern og bekker der.

Jeg har alltid vært veldig glad i skogen. Da jeg var liten gikk jeg i skogen nesten daglig, med eller uten hunden vår, King. Luften, luktene, fuglesangen, stillheten - det er så mye ved en skogstur som fyller opp sansene mine.

Denne dagen gikk vi opp till Høgsmåsan, som er en fredet overvannsmyr hvor man kan oppleve orrfugl-leik om våren. Det kan hende HP skal legge seg der en natt og se om han ser noen fugler. Om jeg blir med, er avhengig av hva kroppen min vil -hvis jeg er for stiv og vond er det ikke lurt å ligge så ubekvemt.

På vei hjem møtte vi jammen sunn norsk ungdom, som også var ute på en liten tur: Jon-Erik og kompis Erik. Spreke gutter!

Øyhopping i Oslofjorden

Øyhopping trenger ikke bare være noe man gjør i Hellas. Oslofjorden er faktisk et veldig fint alternativ + mye nærmere, raskere og billigere! Jeg er ikke veldig erfaren, men søndagens eventyr ga mersmak og vil sannsynligvis bli gjentatt.

Et tips: 24-timers kort fra Ruter! For 140 kroner reiser du ubegrenset på tog, buss, trikk, bane og båt i hele Oslo og Akershus et helt døgn. Honnør og barn halv pris. Helt topp, når båtene krysser fjorden i alle retninger fra øy til øy hele dagen lang!


Fra Jernbanetorget går buss nr. 60 til Vippetangen. Er du heldig og har god tid - som HP (mannen min) og meg - rekker du en forfriskning på Venterommet pub i ærverdige gamle Østbanehallen først. Er du på tur, så er du på tur :)

Båtene var ikke overfylt, men allikevel var det en del folk på dem. Også turister fra andre land, hmmm - for meg virker det merkelig å velge Oslo når man skal ta seg en storbyferie. Men hvorfor ikke - hvis man går inn for å være turist i egen hovedstad er det mye å se og oppleve. Det gjelder vel bare å senke tempoet og innstille seg på å være nysgjerrig.


Ferga bruker ikke lang tid fra Vippetangen til Gressholmen, som var vår første stopp. Der sto velkomskomiteen og snadret. Siden jeg er litt engstelig for gjess (har hørt at de biter kraftig...) holdt jeg meg på litt avstand. Dog; de virket overhodet ikke skumle. Kaninene, som det skal myldre av på Gressholmen, glimret imidlertid med sitt fravær. Det gjorde også kroverten på Gressholmen kro, som åpner for sesongen 1. mai. Synd for oss, som egentlig hadde tenkt å spise der. Vi burde jo ha sjekket åpningstidene. I stedet koste vi oss med medbrakt vann og nøt varm sol i ansiktet og synet av blåveis i enorme mengder. Virkelig! Har aldri sett så mye blåveis før, det var virkelig blått i blått.


Enda blåere var det på Lindøya, som var neste stopp. Helt utrolig! Man kan jammen spørre seg hvorfor denne planten er fredet, he he...


På Lindøya er det ca. 300 hytter, små sukkertøyhus i sterke farger: rødt, grønt og gult. Våren er kommet mye lenger der enn her på Skedsmokorset, trærne knoppet seg i lysegrønt, tulipaner vaiet og den før omtalte blåveisen var mer eller mindre fast innslag også i bedene og hagene. Glade hytteboere ruslet rundt med trillebårer fulle av kvist og kvas, og de hilste til og med på oss! Utsikten fra øyas høyeste punkt - Romertoppen (hvorfor Romer? hmmm...) var enorm.














Vi hadde håpet at butikken skulle være åpen, men dessverre hadde den stengt en snau time tidligere. Sulten begynte å bli plagsom, og vi bestemte oss for å ta første ferge tilbake til byen og spise. Vips, så sto vi på Vippetangen, der vi oppdaget at bussen nettopp hadde gått. Neste buss kom om 22 minutter. Utrolig dårlig timing i forhold til fergetidene, spør du meg. Så vi gikk, drevet av skrikende tarmer, til vi befant oss utenfor 80-tallets bastion: Bella Napoli!




Restauranten som i 35 år har forsynt sultne nordmenn med saftig mat og ikke altfor dyr drikke. Mmmm! Siden vi praktisk talt hadde hoppet over et måltid, ble det forrett først; rekecocktail på HP og tomat-mozzarellasalat på meg. Deretter henholdvis pizza og pasta, nam nam. Kan ikke si annet enn at vi var enige om at det hadde vært en fin tur!

Krydder i hverdagen

Nå var det på tide å gi urtene mine bedre plass. For lenge siden (mange uker? kanskje måneder? tida går så fort...) sådde jeg basilikum og oregano. Etter noen dager i vinduskarmen under plastdekke, stakk det små spirer opp av jorda. Det er like fascinerende hver gang!

Da de begynte å fylle pottene litt vel mye, var det på tide å gi dem mer plass. Nå tror jeg da skal klare seg en stund, og håper de har tålt ompottingen så de vokser videre.

Det er så deilig å kunne høste selvgrodde urter og bruke i maten. Både basilikum og oregano er kjempegodt på pizza, i pasta, omelett, salat - er vel bare fantasien som setter grenser.

Når det blir varmt nok ute, skal jeg plante noe av oreganoen ut i urtebedet. Det gjorde jeg i fjor, med stort hell. Har aldri sett så kraftig oregano med så store blader på! Basilikum plantet jeg også ut, men i år skal den få stå varmt og godt inne. Den tålte ikke norsk sommer, dessverre.

Botaniske tulipaner

Nå er det nydelig blomstring i det største bedet, det som om sommeren er rosebed. Om våren bugner det av tulipaner, og er utrolig fint! Seinere kommer rosene, og de står til langt utover høsten.

Vi har ikke gjort noe med bedet siden vi kjøpte huset for 2-3 år siden - annet enn å stelle, luke, gjødsle og vanne så klart.

Tulipanene er annerledes enn dem jeg er vant til å se; kortere, med spisse kronblader. Noen av dem har striper både på de grønne bladene og på blomsterbladene. (På bildet kan du se noen stripete grønne blader til høyre for dem som blomstrer.)

For noen dager siden leste jeg en artikkel i Interiørmagasinet, og der fikk jeg svaret - det er botaniske tulipaner! De finnes i mange forskjellige sorter, men felles for dem er at de er lavere enn vanlige hagetulipaner og at de blomstrer tidlig. Dessuten kommer de villig tilbake år etter år, mens andre tulipaner må fornyes.

Jeg har ikke klart å finne noe bilde som ligner akkurat på disse, så jeg vet ikke hva de heter. Men vakre er de i alle fall!

Se min kjole!

Den er blå som havet :)

Vel, egentlig er det en drakt, da. En ekte hjemmesydd drakt fra 50- eller 60-tallet. Kjøpt på oppdagelsesferden mamma og jeg hadde på Grünerløkka. Fretex i Markveien! Det er nok den fineste Fretexen jeg har vært i, der er det virkelig ryddig og oversiktlig. Og mange plagg som er skikkelig fine, tror nok det er spesielt utvalgte klær som sendes dit - siden det er mange populære vintagebutikker i nærheten. Så morsomt å finne et sånt plagg, det er slikt jeg hører om at andre gjør - men aldri har funnet selv. (Den var ikke veldig billig, men hysj hysj, det tenker vi ikke på...)

Jeg aner ikke hvem som har sydd den (det er klart det hadde vært gøy hvis det var f.eks. bestemor...) men den er kjempefin. Og passer meg perfekt! Stoffet er litt brokadeaktig, det blå lager et mønster som ligger oppå det hvite. Selve kjolen har korte ermer og en lekker sløyfedetalj i fronten. Jakka har trekvart lange ermer, og er nok lun å ta på seg hvis det er kjølig.

Nå må jeg finne de rette skoene, de må jo stå i stil! Og så gjelder det bare å passe på å få brukt den...

Velkommen!

Hvis du svinger innom hos oss nå for tiden, vil du antagelig føle deg veldig velkommen. Intet mindre enn tre velkommen-skilt pryder inngangspartiet! Litt mye, synes mannen min - men han bare ler.

Først hadde vi velkommen på navneskiltet vårt. Neste velkommen ut var et lite emaljeskilt jeg kjøpte etter å ha hatt lyst på det lenge (ikke det at det er så dyrt, men det er jo litt koselig å gå og ha lyst på noe, glede seg til å kjøpe det en dag). Ikke så lenge etter det, var vi på hagemesse, og der var den fine blomsterholderen til en veldig koselig pris. Velkommen hjem til den!

Det hører med til historien at jeg kjøpte meg bladet Kamille noen få dager seinere.Der var det jammen et pappskilt i gave til leseren. Hva det sto på det? Du kan jo gjette... Nettopp! Så nå henger et velkommen-skilt på arbeidsrommet også.