Staut ungdom på hyttetur

Se så staute gutter på skitur! Dette er Jon-Erik og kompisen hans, Erik, på Lushaughytta på Totenåsen. Gutta var med på hytta i helga, og ble villige med på en mils skitur på lørdag. Ingen av dem har gått mye langrenn så langt i vinter, men de koste seg og klarte seg veldig bra.

Da vi ankom hytta fredag kveld, måtte det måkes snø. Oftest er HP og jeg der alene, og da trår vi til begge to. Denne gangen kunne jeg leve luksusliv, fyre i hytta og ryde på plass mat mens ungdommen måkte i vei.

Selvfølgelig hadde vi lørdagskake! Skulle mangle om vi droppa det på hyttetur, der skal man jo kose seg litt ekstra. Vi hadde juksa litt og kjøpt en fyrstekake. Den varmet vi litt i stekeovnen, og serverte med pisket krem. Også hadde vi noen biter sjokoladekake i fryseren, så det ble skikkelig kakefest.

Yatzy var den store spillfavoritten. Totalt spilte gutta 21 runder. I tillegg spilte de monopol sammen med meg, litt kortspill og kinasjakk. Ganske greit med avveksling fra data- og tv-spill - og det syntes de selv også.

Dypdykk i en geishas liv

Hmm, enda et boktips!? Vel, det er vinter, kaldt ute og godt og varmt inne. Da er det deilig å forsvinne inn i en god bok. Og heldigvis: det finnes mange av dem!

Jeg er fortsatt på litterær reise i Østen. Denne gangen enda lenger øst enn Kina - nemlig Japan. Nå har jeg blitt kjent med geishaen Sayori, som er hovedperson i boka "Geisha". Den amerikanske forfatteren Arthur Golden debuterte med denne boka, etter å ha brukt mellom 10 og 15 år på å skrive den (noen nett-kilder sier 10 år, mens andre sier 15 år). Romanen er formulert slik at det er jeg-personen, altså Sayori, som forteller sin egen historie. Og hvilken historie det er!

Sayori som person er oppdiktet, men forfatteren skriver at han har gjort grundig research for å kunne skrive mest mulig sannferdig. Han har blant annet hatt mange samtaler med en geisha som heter Mineko Iwasaki. Hun har innviet ham i  ulike ritualer som er en del av geishaens liv, og som leseren også blir kjent med i boka. Noe av det mest spesielle for meg, var å lese om hvordan Sayoris "mizuage" ble auksjonert bort. Flere menn deltok i budrunden, og vinneren betalte en historisk sum. Dermed fikk han - har du gjettet det? - ta Sayoris jomfrudom. Det er ganske underlig å forestille seg at alle rundt henne visste at dette skulle skje. Situasjonen var fullstendig blottet for romantikk. Verken hun eller mannen som kjøpte henne hadde noen følelser for det som skjedde. Tvert imot: for mannen var det hele som en jakt på suvernirer. Han ankom med en liten koffert full av reagensglass med avrevne biter av blodige laken. Da han dro igjen, var nok et reagensrør på plass; med en blodig bit av lakenet Sayori hadde ligget på.

Sayori opplever mye trist i livet sitt, kanskje først og fremst før hun blir geisha. Livet som geisha er ikke noen dans på roser det heller, men hun lever ganske godt etter hvert. Dog; følelser er det ikke rom for, selv om hun bærer på en hemmelig forelskelse gjennom mange år. Men som geisha kan man ikke håpe på for mye. Det er de pengesterke mennene som har makta, og vakre kvinner er først og fremst til for å behage mennene med sin tilstedeværelse, dans, samtalekunst - og selvfølgelig sex.

Pearl S. Buck - en lesverdig forfatter

I dag vil jeg ikke bare skrive om en bok jeg liker godt, men om en amerikansk forfatter hvis bøker jeg er veldig begeistret for. Hun er kjent som Pearl S. Buck, men het egentlig Pearl Comfort Sydenstricker. Hun bodde i Kina i mange år fordi foreldrene hennes var misjonærer, og har derfor også et kinesisk navn; Sai Zhenzhu. Hun var også selv misjonær i Kina som voksen. Som mange andre forfattere med sterk tilknytning til Asia, er flere av bøkene hennes inspirert av land i østen.

Jeg leste flere av Bucks bøker da jeg var - hva skal jeg si? - ung voksen. Etter som årene har gått, hadde jeg rett og slett glemt henne bort. Da jeg fortalte moren min hvor godt jeg likte Snøblomst og den hemmelige vifte, som handler om kvinneliv i gamle dagers Kina, minnet hun meg på bøkene til Buck. Dermed kastet jeg meg over én av de fire bøkene jeg har av henne (og som jeg har fått av mamma...). I løpet av få uker hadde jeg lest alle bøkene: Fremmede guder, Soonyas sønn, Skansene faller og Over broen (som er en selvbiografi).

Bøkene jeg har fått av mamma, er gamle og fine. De har ikke så prangende omslag, selv om de kanskje har hatt mer fargerike smussomslag en gang i tida. Jeg liker godt at de er gamle, og prøver å ta godt vare på dem.

Fremmede guder er den eldste, som du ser er den trykket i 1941! Wow!

Pearl S. Buck ble født i 1892, og døde i 1973. Hun skrev haugevis av bøker, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1938. Ifølge Wikipedia er prisen i ettertid blitt omtalt som en av de svakere i nobelprisens historie. Mulig det, men jeg synes hun forteller levende, klokt og fengslende. Ikke minst er jeg imponert over hennes evne til å forstå hvorfor forskjellige mennesker reagerer og handler på ulikt vis - avhengig av egen bakgrunn og evner. Jeg vil ikke anbefale noen av bøkene framfor de andre. I grunnen tror jeg at hvis man først faller for hennes fortellerstil, vil man kose seg uansett.

Dog; boka Den gode jord regnes for å være en av hennes beste bøker. Den handler om det gamle føydalsamfunnet i Kina på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg tror jeg har lest den for mange år siden, men for sikkerhets skyld skal jeg ta fatt på den etter hvert. Nå har jeg imidlertid en pause fra Pearl S. Buck mens jeg leser andre bøker. Kanskje noen av dem også er så gode at jeg vil anbefale dem.

Når himmelen tar fyr

"Dagen gryr, et eventyr - når himmelen i øst tar fyr."
(Sissel Kyrkjebø)

Etter at JE hadde gått til skolen i dag, tok jeg med meg kameraet ut. Kombinasjonen av 14 minusgrader, snø og soloppgang var magisk.

Slik så det ut mot sør-vest. Himmelen har begynt å lysne der også, men mørket er fortsatt trolsk.

I vest speiles soloppgangen det skydekket åpner seg.

Nordhimmelen har også et rødt skjær. Flott å se hvordan sola gradvis tar tak i hele himmelen og sprer lyset (men ennå ikke så mye varme....).

Ønsker alle som leser dette en god helg! Tusen takk for alle de koselige kommentarene jeg får, de får meg ofte til å smile og glede meg litt ekstra.

To tette og en badehette

Hvor uttrykket jeg har brukt i tittelen kommer fra, aner jeg ikke - men det poppet opp i hjernen øyeblikkelig da jeg satte meg for å blogge om at jeg har begynt med bassengtrening. Der er det obligatorisk med badehette - altså måtte jeg investere i en frekk liten speedo, veldig rød som du ser!

Direkte kledelig kan man vel ikke påstå at badehette er... men så er ikke treninga noen moteoppvisning heller. Jeg har ventet lenge på å komme med på et treningsparti, og håper at det skal være bra for nakken min.

Nå skal jeg altså boltre meg i 33 grader varmt vann i 40 minutter en gang i uka. Jeg er desidert yngst av damene der. Til gjengjeld er fysioterapeutene som leder det veldig unge og kvikke. Først tenkte jeg at de antagelig så på meg som en liten lekkerbisken blant de eldre, mer robuste damene... men ved nærmere ettertanke forsto jeg at jeg tross alt er nærmere mødrene deres i alder. Akk ja...

God trening er det i alle fall, vannmotstanden gjør at bare det å gå fort er slitsomt. Skånsomt for kroppen skal det også være. Dog; man må være obs på småting som for eksempel å ikke ta knebøyninger mens man står på det dypeste... blobb, blobb...

Årets første lørdagskake

I går koste vi oss med årets første lørdagskake Verdens beste ( eller Kvæfjordkake som den også kalles). Det er en utrolig god og saftig kake med masse krem i, nam nam! Jeg har bare bakt den en gang før, og ble ganske forøyd med resultatet bortsett fra at marengslaget på toppen ikke var sprøtt. Hmm... det skal det nok være, og jeg aner ikke hvorfor det ble mykt. Kanskje jeg rett og slett må spørre noen erfarne Verdens beste-bakere til råds? Hvis noen av dere som leser dette har opplevd det samme og vet hva som må gjøres - si fra!

Mens kaka sto kjølig og "satte seg" litt tok HP og jeg en skitur. Nå er det så mye snø her at vi kan ta på oss skia rett utenfor døra og gå over jordet bort til løypa. Det er mange som tråkker opp løype over jordet, men nå er det i tillegg kjørt med scooter der så det er hardt og fint underlag. Veldig greit å gå en mil på ski før kakekos - da er samvittigheten god!

Verdens beste (Kvæfjordkake)
150 gram smør
125 gram sukker
150 gram hvetemel
1 ts bakepulver
5 eggeplommer
5 ss melk

Marengs:
5 eggehviter
180 gram sukker
100 gram hakkede mandler

Fyll:
1 pakke ferdig vanilje- eller romkrem
2 dl kremfløte
2 ts vaniljesukker

Rør smør og sukker til det er lyst og luftig. Tilsett hvetemel, bakepulver, eggeplommer og melk. Eggeplommene skal i én og én, rør godt mellom hver.
Dekk en langpanne 30x40 cm med bakepapir og fordel deigen i den.
Visp eggehviter og sukker stivt. Fordel massen over deigen og dryss på mandlene. (Jeg tok ikke på mandler, siden JE ikke er så glad i det...)
Stekes i ovnen på nederste rille ved 175 grader i ca. 25 minutter. Avkjøl kaken.
Del kaken i to like deler. Legg den ene delen på et fat. Bland vispet kremfløte og vaniljesukker med vanilje- eller romkremen og legg kremen på den ene bunnen. Legg den andre delen oppå med marengsen opp.
La den stå noen timer i kjøleskap før servering, slik at kremen får satt seg.

Tid for litt god musikk

I dag vil jeg rett og slett slå et slag for noen dyktige musikere fra Bygde-Norge: Gruppa Narum og Knut Anders Sørum fra Toten og Frida Ånnevik fra Ridabu ved Hamar (ikke så langt unna Toten det heller, og kanskje er jeg ekstra positivt innstilt til kultur fra Toten siden vi har hytte der...).

Disse tre cd-ene har jeg kjøpt meg nylig, den med Frida Ånnevik så sent som i går. Alle tre er ganske rolige, tildels innadvendte i musikkstilen - og det passer meg bra nå midtvinters med mye innetid. Det er deilig å fyre opp i peisen og slappe av.

Tekstmessig tar de for seg de store følelsene i livet: kjærlighet, sjalusi, vemod, lykke...

Narum: "Ælt som var søkk borte"
Narum er en søskentrio fra Toten. De ble raskt veldig populære da de debuterte på cd i fjor. Dette er den andre plata deres, og den mest kjente låta spilles på radio stadig vekk: "En million mil".

Stilmessig ligger gruppa i grenseland mellom viser og litt rolig country, synes jeg. Ikke så rart, når man tenker på at den ene av brødrene, Lars Christian, også spiller i ikke ukjente Hellbillies. Det er ham som har skrevet alle tekstene, og så å si all musikken. Jeg synes han er en kløpper på metaforer, og klarer å skrive om store ting på en enkel måte.

Knut Anders Sørum: Prøysen
Glem alt du vet om Prøysen. Her er plata som åpner øynene dine for en ny side ved den gamle teskjekjerring-dikteren. Knut Anders Sørum synger så det røsker i kropp og sjel om kjærlighet og sjalusi, løgn og sannhet. Jeg har hørt på plata og tenkt at "jammen føler han dette gjennom hele seg". Så leste jeg på hjemmesiden hans at det å lage denne plata nærmest var terapi for ham etter å ha vært dypt nede i en periode. Ikke rart da at noen av sangene nesten får fram tårene hos meg.

Prøysen må ha vært en klok mann, som skrev tekster som f.eks. Trassvisa hennes Tora, hvor første vers er slik:

Je sto og stødde veggen mens æille andre dæinse,
je prate litt om vind og vær og hørde fela let.
Je ville gjenne vøri med, men je var bratt i nakken
og kaste håret bakover - men neiggu om je gret.

For så vidt er det en klar link mellom Narum og Knut Anders Sørum - i og med at Jon Anders Narum er medmusikant og produsent. Toten er jo ikke så stort, i musikermiljøet kjenner sikkert alle hverandre.

Frida Ånnevik: Synlige hjerteslag
26 år gamle Frida Ånnevik skriver også gode tekster - og musikk. Sangen "Strået" fra denne plata høres på radio minst en gang om dagen nå for tida. Etter å ha hørt hele plata synes jeg ikke det er rart - det virker som den er den beste. Dog: man vet aldri hvilke sanger som vokser seg større etter å ha hørt dem en del ganger.

Av disse tre platene, er nok denne den aller roligste. Den kan man trygt sette på hvis man vil ha en stille stund, uten å frykte at en voldsom rocke-låt skal ødelegge stemningen. Nyt den som bakgrunnsmusikk, eller lytt til tekstene som forteller små historier fra kjent og ukjent hverdag.

Masse fugleliv i Heimtun II

Småfuglene var ikke sene etter at jeg måkte vekk snø og fylte opp Heimtun II med masse godt. To av dem hadde litt trøbbel med å skjønne at det henger mer enn én meiseball der...

Maten inne i huset er også ganske populær - og bra er det, for det er jo der vi legger de virkelige godsakene. Småfuglene er nå blitt så vant til oss at de fortsetter å spise selv om vi står i vinduet og ser på dem - akkurat som Tove i Gateglimt skrev da jeg blogget om fuglehuset vårt.

Her er en kjøttmeis som tar seg en pust på greina i treet ved siden av fuglehuset. Det er stort sett bare kjøttmeis som spiser hos oss - bortsett fra mange frekke skjærer, da. Dem skremmer vi bort når vi ser dem. De har skjønt at vi ikke vil ha dem her, for de flyr bare vi viser oss ved vinduet - vi rekker ofte ikke å dundre på ruta en gang. Men like fullt prøver de seg igjen og igjen. Egentlig ganske beundringsverdig pågangsmot!

Denne fyren er den eneste utenom kjøttmeiser (og altså skjærer...) vi har sett spise hos oss i det siste. Jeg tror det er en gulspurv. Her er den nede på bakken og plukker litt nedfallsmat.

Kvinneliv i gamle dagers Kina

Å gå på oppdagelsesferd i biblioteket, er veldig moro. Vandre litt hit og dit mellom hyllene, trekke ut en bok her og der. Lese litt på baksiden, og hvis det fenger slå opp på side en og lese begynnelsen. Noen begynnelser fenger ikke i det hele tatt, mens andre gir deg lyst til å lese boka. Atter andre begynnelser sier deg at du bare må låne med deg boka hjem og tusle inn i en ny verden.

Sånn var det med denne boka: "Snøblomst og den hemmelige vifte". Forfatteren, Lisa See, var helt ukjent for meg - men nå må jeg nok lese flere bøker av henne. Hun er halvt kinesisk, halvt amerikansk - og i likhet med flere andre forfattere med bakgrunn fra Asia skriver hun historier derfra. Hovedpersonen Snøblomst er oppdiktet, men historien hennes er sann i så måte at forfatteren forteller om kvinneliv i Kina for nesten 200 år siden. Og for en forunderlig verden å gå inn i!

Jeg visste jo at i Kina er gutter uendelig mye mer verdt enn jenter. Det har nok endret seg litt i det siste, men på den tiden denne historien foregår var jenter og kvinners viktigste oppgave å behage menn. Først skulle de hedre fedrene sine, så mennene og mot slutten av livet sønnene. De var fullt klar over hvor lite de var verdt, og kvinnene i denne historien aksepterer det som en del av livet.

Noe av det mest groteske de gjennomgår for å være atraktive for mennene, er å snøre føttene sine. Jeg har aldri lest en så konkret beskrivelse av hvordan det foregikk, og skal ikke prøve å gjengi det. Men kort fortalt: Tærne ble bøyd innunder fotbladet og snørt stramt fast. Jentene - som var 6-7 år gamle når dette begynte - måtte gå mest mulig slik at beina i føttene skulle brekke så de kunne bli snørt enda strammere. Idealet var føtter på 7 cm.. Det er omtrent like langt som en tommel... I gjennomsnitt døde en av ti jenter på grunn av komplikasjoner som oppsto, for eksempel blodforgiftning.

Snøblomst har perfekte føtter. Når de er ferdig snørt, har hun de vakreste små føttene i mils omkrets - og det sikrer henne ekteskap med en mann i en flott, rik familie. Mannens kjæling med føttene hennes er en viktig del av det erotiske livet deres.

I all elendigheten et kvinneliv omfatter, har de en stor trøst: sitt eget skriftspråk som ikke menn forstår. Skriftspråket heter Nu shu, og er det eneste kjente skriftspråket i verden som kun er utviklet av kvinner. Forfatter Lisa See skriver om det her.

Kvinnene kommuniserer med hverandre gjennom å skrive brev. De broderer også budskap i Nu shu på klær, sko og annet håndarbeid. Snøblomst broderer dessuten meldinger til sin sjelevenninne Lilje på en vifte (ja, det er jo den hemmelige viften i bokas tittel!). Disse jentene blir hjertevenninner når de ganske små, og vennskapet mellom dem varer hele livet. De utsettes for mange prøvelser, tragiske hendelser og mye de må kjempe seg igjennom.

I tillegg til selve historien som fortelles, sitter jeg igjen med mange tanker omkring hva vennskap betyr og hvor viktig det er å være overbærende med andre mennesker fordi man ikke alltid vet hvorfor de handler som de gjør. Dessuten: hvor mye klokskap disse kvinnene hadde til tross for at de levde så isolert og uten å få skolegang.

Til slutt gjengir jeg et av de mange kinesiske visdomsordene som står i boka. Disse ordene skulle gi visdom til kvinnene: "Bare gjennom smerte får du skjønnhet. Bare gjennom lidelse vil du finne fred." Les boka, så ser du i hvor stor grad disse ordene - dessverre - var riktige.

Det snør, det snør...

Joda, det er vinter i Norge. Nå har det snødd jevnt og tett det siste døgnet. I dag gikk jeg en tur som normalt er ganske kort og grei - men jammen var det tungt nok å gå på denne gangveien full av snø. Dog: det var deilig å bevege seg litt ute, for i går hadde jeg en elendig dag med mye vondt. Da holdt jeg meg inne hele dagen, lå stort sett på sofaen og hvilte og sov. Godt å ha det litt bedre i dag.

De som driver med brøyting har nok å gjøre, så nå har det jammen tatt tid før vår brøytemann har kommet til oss. Da blir det seende sånn ut.

Heldigvis har vi traktor (dvs: Volvo 4-hjulstrekker), så vi kommer ut med bilen nesten uansett.

Men hva med fuglene? De har heller ikke måkt så vi kan komme til med nye matforsyninger til dem...

Her var det ikke mye trivelig... Noe må gjøres!

Snøen er heldigvis lett og fin, så det tok ikke lang tid å skaffe vei i (snø)vellinga.

Og vips: Nå har de fått lefse og julekake som ikke er blitt spist av oss. Får håpe de setter pris på det!

Godt nytt år!

Ja ja, ideelt sett skulle vel nyttårshilsenen kommet for et par dager siden - men inntil i går kveld var jeg på hytta uten nettforbindelse. Derfor: bedre seint enn aldri!

Vi var på hytta i tre døgn, og jeg gikk to skiturer! Deilig! (Hvis du dobbeltklikker på bildet så du ser det litt nærmere ser det riktignok ut som jeg står og sover, men jeg var våken altså!)

Det smaker veldig godt med litt å spise underveis på skitur. Her nyter jeg en halv bolle som var igjen fra dagen før. Du kan jo gjette hvem som spiste den andre halvdelen!