Søkkblaut i nødhavn

Det er ikke alltid alt går sånn som man har tenkt, eller har lyst til at det skal gå. Så også i går, da båtturen vår på Øyern endte med at vi i full fart måtte gå i land på en liten øy på grunn av tordenvær. Vi hadde vært på en koselig tur til Gansvika og spist, sola skinte og det var deilig å være utpå i bare shorts og singlet - og flytevest! Men akk, mens vi satt i Gansvika begynte det å blåse opp og skye til. Vi studerte skyene for å prøve å finne ut hvilken vei uværet gikk, og bestemte oss for at det burde gå greit å sette skuta hjemover.

Den gang ei. Ganske raskt kjørte vi rett inn i et skybrudd. Vi dro på oss regnfrakker over flytevestene, men på kort tid var begge gjennombløte i shortsene. Husker du følelsen av å være så blaut i bukserompa at du føler at den sitter som klistret? Ikke deilig... Men regn er nå en ting - torden når du er i småbåt noe annet. Da vi så det første lynet var vi fortsatt et stykke unna land... Denne lille øya var første mulige nødhavn, så på den ble vi stående under et tre til det verste været ga seg. Å stå under et tre er vel heller ikke det smarteste i tordenvær, men har du valget mellom småbåt ute på vannet eller ly under et tre, velger du det minste av to onder...

Mens jeg sto der, småfrøs og ventet, tenkte jeg: dette kan det bli gøy å tenke tilbake på! For sånn er det jo alltid; episoder du synes er ganske fæle mens du opplever dem, kan være morsomt å gjenfortelle når de først er over.

Båttur til Gansvika

I dag har vi sjøsatt båten vår for første gang i år. Turen gikk til Gansvika i Fetsund. Der koste vi oss med mat og øl.

Gansvika er en idyll i Øyeren. Dette bildet er tatt fra bordet vårt på terrassen.

Her ser man litt mer av beliggenheten. Rett nedenfor terrassen er brygger hvor man kan legge til. Utrolig deilig å kjøre hit med båt, for så å spise og kose seg i sola.

Midt på bildet er spisestedet i Gansvika.

Dette bildet er tatt før vi hadde kjørt ut til Øyeren. Vi satte ut båten i Nitelva og fulgte den utover til Øyeren. Legg merke til vannet; det er utrolig grumsete i elva, mens det er klart og fint ute i Øyeren.

Til slutt må jeg jo ha med et bilde av den fine båten vår, en GH 14. Noen husker kanskje at jeg i fjor skrev at vi ville døpe den. Vel; vi har funnet et fint navn, men forsatt har vi ikke fått måka oss til å skrive det på båten... Det skjer nok før eller siden - og da skriver jeg jo om det så klart.

Siste tur med båten for denne gang

Nydelig sensommervær i helga gjorde det mulig å ta årets siste båttur. Her er jeg på Einafjorden, ved hytta. Sola strålte fra nesten skyfri himmel, og det var ganske deilig utpå. Litt kaldt var det jo mens vi kjørte i full fres, men så snart vi senket farten varmet sola godt.

JE var med på hytta halve helga. Lørdag kveld tok han toget for å være sammen med kompiser. Sånn er det med barn som begynner å bli store. Han liker å være på hytta, og å styre båten er stas. HP er kaptein og passer på at alt går riktig for seg.

Etter båtturen stakk vi innom søsteren til HP, som bor på Eina med samboer og hunden Lisa. Hun er ett år gammel og ganske vill. Her leker JE med kusina si! ;)

Vi kjørte båt gjennom denne tunnellen og innover en smal kanal. Dette bildet ble jo egentlig ganske stilig, syns jeg!

Det er vakkert langs Einafjorden. Her er en tilfeldig gård på østsiden av vannet.

Jomfruturen med båten

Endelig fikk vi tatt den første turen med båten vår! Det skjedde på hytta på Toten, hvor vi har tilbrakt mange dager nå. Og nei, det ble ikke varslet på bloggen at vi skulle dit - vi bestemte at vi ikke skal ta noen sjanser: ingen vits i å informere potensielle kjeltringer om at huset er tomt fra da til da... (Dog er det nok kun en håndfull kjente som leser denne bloggen, men allikevel...)

Som dere ser; den første turen skjedde i deilig sommervær! Å så godt og varmt det har vært nå i mange dager. Som dere også ser, har vi sikret oss grundig med redningsvester. Min synes veeeldig godt. Jeg har gått til anskaffelse av en annen som er litt mer diskret.

Her er HP på vei for å plukke opp meg på brygga i nærheten av slippen vi bruker. Vi har ikke båten fast på vannet, men kjører drøyt ti minutter fra hytta til Eina grendehus hvor det er en fin slipp. Det må innrømmes at vi var en smule klønete de par første gangene vi skulle ha båten ned og opp. Men øvelse gjør mester - nå er vi blitt ganske flinke.




Sånn ser det ut når båten er på vei ut fra gårdsplassen på hytta.
Vi har bestemt oss for navn - men vi har ikke fått tak i bokstaver for å merke den ennå. Derfor venter jeg med å røpe hva barnet skal hete - til det kan ledsages av et bilde med navnemerking!

Vi mønstrer på

Oi oi, vi har kjøpt oss båt! Nå er det sikkert noen som blir overrasket, for jeg betraktes neppe som en sjøulk. Snarere en skogens dronning (som også er lett å se ut fra flere av innleggene mine...) Men; man har jo lov til å overraske innimellom. Dessuten har vi med dette oppfylt en av guttedrømmene til mannen i mitt liv, og det skal vi være stolte av!

Så i går ble vi altså skipsredere! Flåten vår består av en utrolig gul og fin skjærgårdsjeep. GH 14 (for dem med greie på slikt...), med 20 hestekrefters motor. Båten står på henger og kan fraktes hvor vi vil. I første omgang vil vi ha den på hytta! Etter hvert kanskje båtplass i Lillestrøm eller et annet egnet sted med rask adkomst til Øyeren.

Den er skikkelig pen inni, velholdt! Jeg ser for meg koselige turer i solskinn, med piknikkurv og bikini. Kanskje litt fisking, og aldri så lite fartsfølelse med vind i håret. Joda!

Så nå skal JE og jeg ta båtførerbevis. JE må jo, siden han er så ung. Selv synes jeg det kan være greit å ta det, siden jeg også er veldig ung. Dessuten er jeg uerfaren med båt.

Men så, dere: Hva skal barnet hete? Gode forslag utlyses med takk - ja, vi lyser faktisk herved ut en aldri så liten navnekonkurranse! Send inn forslag på Heimtun skipsrederi sin første båt! De som ikke vil bruke kommentarfeltet, må gjerne bare sende en mail eller tekstmelding. Eller ringe! Skip ohoi!