Endelig på plass: kafesett i hagen!

Det er virkelig grunn til å understreke endelig, for vi fikk penger som vi skulle handle kafesett for da vi gifta oss for - gulp - snart fire år siden. Kjære familie som kanskje har lurt på hva i all  verden pengene har gått til (fyll? moro? ... i hvert fall ikke bleier...) - nå har vi oppfylt kriteriene for gaven! (Ok, det var vel snakk om hammock også, men herlighet da; fire år er ikke så lenge...)

Se på den nydelige mosaikken på bordet.

Stolene er enkle, men gode å sitte på.

En skyggefull plass mellom syrinene og epletreet er perfekt plassering. I går tilbrakte Bamse og jeg flere timer der ute. Det gjorde noen mygg også, dessverre, men heldigvis forsvant de summende småtassene etter hvert så pelsdotten og jeg kunne kose oss.

Her bør det være mulig å finne ro.

Bamsegutt likte i alle fall veldig godt å være der i skyggen.

Kafesettet kjøpte jeg på Skeidar, det heter Søgne og selges løst - altså bord og stoler hver for seg. Lenge har jeg hatt det i kikkerten, og tror du ikke at det nå er til halv pris! Jeg løp og kjøpte! Nei, det gjorde jeg ikke, jeg kjørte bil - ok: jeg kjørte og kjøpte!

Sommerferie på hytta - kort oppsummering

Nesten to uker hytteferie ble det på meg i år. Bamse og HP var der enda lenger. Dagene fløy unna, selv om vi egentlig ikke gjorde så mye. Men vi gikk masse turer! Totalt gikk jeg fem mil, og det er kanskje forklaringen på at jeg ikke ble tjukk selv om jeg spiste, drakk og koste meg...

Ellers var det både tåke...

... og solskinn.

Bamse fikk nærkontakt med hestene som gikk fritt og beitet i almenningen ved hytta. Jeg har sjelden sett hester som bare går fritt rundt som de vil, men her var de altså.

Når jeg sier nærkontakt, så mener jeg nærkontakt!

Bamse meldte seg også frivillig til å passe på godsakene som stekte seg på grillen.

Hytta har en praktfull og stor naturtomt. Dette bildet yter den ikke rettferdighet, men jeg merker at jeg blir litt blind på å fotografere de nære omgivelsene etter hvert. Når man har vært der mange ganger er det ikke det man velger å forevige.

Også i år fikk vi med oss Urbane totningers sommershow på Kapp. De levde nok en gang opp til forventningene - og forventningene er hvert år å le så du holder på å ramle av stolen. Har du muligheten bør du absolutt se showet! Det er få andre som får meg til å le så godt og hjertelig som Urbane-gjengen - med Gustav Nilsen og Paul Håvard Østby i spissen. Merk deg navnene, disse to har også show på Latter ved juletider.

På mat og drikke-området ble det meste spist og drukket. Her kun et par høydepunkter: øl og akevitt i ettermiddagssola på terrassen...

... og softis i bilen etter handletur.

Avkjøling

Det er ekstra varmt for pelsdotten om dagen. Han slapper av i skyggen mesteparten av tida, men en liten tur orker han. Særlig når turen kan avsluttes med å plaske litt i vannet. Foreløpig har han ikke svømt, men kanskje han blir modig nok etter hvert?

Topptur til Kvitingen

I går var hele flokken (altså HP, Bamse og jeg - det er jo sånn med hunder at de har en flokktilhørighet, så nå kaller vi oss ofte flokken!) på toppen av Kvitingen. Måtte jo ta et bilde av Bamse og meg foran skiltet som beviser at vi er på 722 meters høyde. Pelsdotten måtte bestikkes med en godbit for å gidde å komme bort da bildet ble tatt. Sniken!

Fra Kvitingen er det utsikt over store områder. Langt der nede ligger Einafjorden, og området rundt er blant annet Toten. Kvitingen (i alle fall denne Kvitingen, når jeg søker på nettet viser det seg at det finnes flere kvitinger...) ligger i Oppland, mellom Brandbu og Eina sånn cirka. Den er en av toppene langs Jotunheimstien som går helt fra Akerselva i Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen. Ifølge wikipedia er den cirka 320 kilometer lang. Ok, da har vi bare cirka 310 kilometer igjen før vi har gått hele...

Idyll underveis på turen.

Og et nydelig vann, Toppåstjernet, som vi gikk forbi. Der tok vi en pust i bakken.

Og Bamsegutt bada. Han elsker vann, og benytter ofte muligheten til å plaske litt når anledningen byr seg.

Softis, Sara og en ultrakort hyttetur

Akkurat da tida var inne for sommerens første softis i går, hølja regnet ned... Men isen smakte nydelig inne i bilen og, den. Mmmm, sjokoladestrø!

Isen var belønning på vei hjem fra dagstur til hytta for å klippe gresset. Vi lånte med oss niese Sara, som først sov over hos oss. Jeg vet sannelig ikke hvem som var gladest: Bamse som hadde en ivrig lekekamerat i to dager, eller Sara som storkoser seg sammen med Bamse. Hun har hund selv, og holder også på med ridning, så hun er vant til å hanskes med dyr. Pelsdotten vår fikk fart på seg med kaste ball-lek.

En aldri så liten pølselunsj smakte veldig godt. Heldigvis var det stort sett oppholdsvær mens vi var på hytta.

Og Sara og jeg gikk tur med Bamse mens HP strevde med å klippe det gjennomvåte gresset. Selv om været var så som så, var det allikevel kjempekoselig å være på hytta noen timer. Bare få uker igjen nå, så skal vi tilbake - og da blir vi der i maaaange dager.

Et forfriskende bad i varmen

Vi tobente som ikke har pels på kroppen nyter disse deilige varme dagene. Men for pelsdotten Bamse blir det i varmeste laget. I dag har han ligget i skyggen og tatt det rolig, og først utpå ettermiddagen tok vi ham med på en liten tur. En badetur! Han elsker å løpe i vannet, dukke brystet under (det er visst på brystet hunder best avkjøles) og drikke litt. Men hodet vil han helst holde over vann.

Vi trenger bare å gå en drøy kilometer hjemmefra, så kommer vi til idylliske Ulvedalsbekken. Den er akkurat passe dyp for Bamse. Hvis vi uten pels fristes til å bade, er det lett å finne noen kulper som er fine for oss også. Men vannet er - brrrrr - veeeeldig kaldt.

I grunnen er det en nydelig tur å ta på en varm sommerdag. Ikke for langt å gå, også er det skyggefullt og svalt der slik at både mennesker og hund får en avkjøling.

Dagens jubilant

...er Bamse, som fyller ett år! Hipp hurra for gutten vår. Bursdagsbildet ble knipsa i går, da han pynta seg (...eller... ble pynta er vel riktig å si...) med rød sløyfe og fikk et deilig tørka griseøre å kose seg med. Nam nam!

Gårsdagen bød på litt ekstra godt for oss uten pels også. Sommervarmen som ramla inn i løpet av dagen gjorde det alldeles passende å drikke prosecco på terrassen!

Jeg må dessverre skuffe deg, Helen, som ønska deg bunadbilde... Bunaden ble hengende i skapet i går, for dagens hovedantrekk var turklær og goretex-sko. Jeg gjorde som jeg har gjort de siste tre årene: gikk tur i skogen mens "resten av verden" var opptatt med 17. maitog, is og brus. De store folkemengdene som 17. mai fører med seg, er ikke en arena jeg trives så godt i - derfor velger jeg å ta dagen helt rolig. Det ble en lang tur i skogen med Bamse mens HP spilte i toget i Oslo og JE var på farten med kompiser. Da de kom hjem ble det prosecco på terrassen etterfulgt av grilling.

Det bugner av hvitveis nå, og plutselig sto det jammen en liten bukett på bordet også!

PS: Neste 17. mai blir annerledes: da er JE russ, og da skal mor tre på seg bunaden og driste seg til Lillestrøm for å se på russetoget. Mens du venter på det bunadbildet, Helen, kan du gå tilbake til dette innlegget fra i fjor. Verken bunaden eller jeg er nevneverdig endret.....!

Vi begynner å bli et team

Bamse og jeg storkoste oss på tur i skogen i dag. Fantastisk vårvær, skikkelig varmt og godt! Han hadde på seg kløv, og er kjempeflink til å gå med den. Det er flere fordeler med det: jeg slipper å bære noe og han må jobbe litt ekstra så han blir god og sliten selv om ikke turen er så lang. Akkurat i dag var for så vidt turen litt lenger enn vanlig, så han hadde nok vært fornøyd også uten kløv. Men jeg hadde bestemt at vi skulle raste i skogen, og da bar han vann og nistebokser.

Vi stoppa ved Tærudtjern, der står en benk som er fin å raste ved.

Så koste vi oss med vann og mat: brødskive med brunost til meg, en halv fiskekake etter middagen vår i går til ham. Han pleier sjelden å få noe annet enn vanlig hundefor, og ble helt vill da han smakte fiskekaka.

Turen var veldig vellykka! All jobbinga vår med å lære ham folkeskikk (hundeskikk) og stå imot hormon-nykkene hans begynner å gi resultater. I dag synes jeg vi virkelig kommuniserte kjempebra på turen. Vi begynner å bli et godt team; Bamse og mamma'n hans! (Pappa'n også da, men han var ikke med i dag...)

Skikkelig deilig jentehelg

Hysj - ikke fortell det til Bamse, men i helga koste jeg meg veldig med denne søte lille dama. Hun heter Kira, og bor hjemme hos...

... denne litt større søte dama som heter Hege. Jeg var så heldig å bli invitert til henne på middag og overnatting! Du ser kanskje hva det er Hege holder på med?

Jo - selvfølgelig: å åpne en flaske sprudlende drikke! Vi gikk for prosecco, som ble servert riktig lekkert med jordbær i glasset.

Og en aldri så liten hjemmebakt cookie ved siden av. Det smakte utrolig godt, spesielt fordi jeg hadde vært på reise i timevis for å komme dit. Men nei, Hege bor ikke så langt unna meg, hvis jeg kjører tar det en times tid. Dog hadde jeg ikke bil i helga, men tenkte at pytt pytt, det går da tog! Joda, vanligvis går det tog, men akkurat denne helga var det buss for tog på mange strekninger, blant annet den jeg skulle reise. Jeg skipper detaljene, la meg bare fortelle at det tok tre og en halv time fra jeg reiste hjemmefra til jeg gikk inn døra hos Hege...

Heldigvis er jeg ikke den som blir hengende fast i dårlige opplevelser (i hvert fall ikke en traurig buss-for-tog-reise...) så jeg la det bak meg og tenkte heller på det som sto foran meg: en nydelig middag med ovnsbakt lakt, asparges og tagliatelle. Og selvfølgelig nydelig vin!

Kira holdt seg i nærheten og håpet i det lengste på at en av oss skulle miste noe godt ned på gulvet... Noen små godbiter ble det på henne også.

Og Hege og jeg skravla langt utover natta, sov noen timer og gikk en lang søndagstur før jeg dro hjem. Da hadde togene begynt å gå igjen, så hjemreisen tok alt i alt to timer. Det kan jeg leve med! Og dessuten: når man har det så koselig, er det verdt å bruke noen timers reising. Tusen takk for en koselig helg, Hege!

Å slite ut en hormonell valp

Oppdragelsen av hormonmonsteret Bamse går sin gang. Etter forrige ukes besøk hos oppdretteren, har han en tøff hverdag som i korte trekk går ut på at han skal innse at det ikke er han som er sjefen. I går kveld fikk han kjørt seg grundig da vi var på tur med en gjeng fra Norsk alaskan malamute-klubb. Jeg tror aldri jeg har sett tunga hans henge så langt ut av munnen som dette.

Blant de 14 andre malamutene som var med, var også mammaen til Bamse. Hun har ganske så lang tunge hun også.

Turen gikk oppover, oppover, oppover - kilometervis. Og for et tempo! Alle de som hadde en hund (eller to) fikk god drahjelp, men jeg som gikk uten hund (siden HP hadde Bamse) strevde litt med å holde følge. Helt ærlig, så er det ikke noen god kur for nakken min å være nødt til å holde så høyt tempo i oppoverbakke. Men siden det var første gang vi gikk tur med denne gjengen, holdt jeg det for meg selv. Kanskje det går an å ta litt hensyn til mine kroppslige begrensninger hvis vi blir med flere ganger.

I dag er vår pelskledte venn veldig sliten. Langt utpå formiddagen var litt av pelsen i åpningen til hundehuset alt jeg så av ham.

Selv er jeg også sliten, men har kunnet ta en rolig dag. I kveld skal jeg se min niese spille teater. Det gleder jeg meg til. Ryktene sier at det er mulighet for kaffe og kaker i pausen!

Bamse på gamle trakter

Bamsegutt fikk kjørt seg i dag da han var med på besøk til oppdretteren sin. Han var litt forskrekka da han kom ut av bilen og oppdaget at det var en hel haug andre hunder der. Det ble leven blant hundene også da de oppdaget at det kom en nykomling.

Bamse er ti måneder og proppfull av hormoner. Han tror at han er tøffest i verden og skal særlig yppe seg overfor andre hanhunder. Derfor hadde vi bedt oppdretteren om hjelp til å "jekke ham litt ned", samtidig som vi tobeinte kunne få noen tips til hvordan vi skal takle ham for å unngå at han blir aggressiv som voksen.

Vi fikk mange gode tips, og Bamse fikk seg noen lærepenger blant annet fra moren sin (bildene på høyre side). Naturen er fin, altså - det var tydelig at de kjente igjen hverandre. Bamse hadde skikkelig respekt for henne, og hun tok straks oppdragerrollen overfor pubertetssønnen sin.

Nå har vi fått hjemmelekser, og forhåpentlig er pelsdotten under kontroll igjen snart.

Og apropos pelsdotter... det var valper der også. Se på disse fire uker gamle nøstene, naaaa..... Vil jeg ha en? Nja.... kanskje ikke. I alle fall ikke før Bamse er ferdig oppdratt...

Oppdretteren vår er Kennel Trapline i Aurskog. Vil du lese mer om dem eller om Alaskan malamute, har de hjemmeside her.

Matpakkekos til hele flokken

Når man skal på tur med hele flokken, gjelder det å pakke egnet mat. En boks med diverse kjeks med og uten brunost / sjokolade til dem uten pels, og en boks med noe tørka kjøttgreier som ser ut til å smake svinaktig godt for han med pels.

I går gikk vi langs en vintervei til en hytte et stykke oppi skogen. Der lånte vi en krakk og satt i sola lenge og vel. Kakao på termos, vann til Bamse, solskinn mot ansiktet (og ja, jeg hadde smurt meg med faktor!).

På hjemveien ble det ganske synlig at våren så vidt har tatt tak. I en solhelling var veien nesten bar. Snart småsko?!?