Lunsj på Gaustatoppen

Joda, som noen av dere har antydet har de nye fjellskoene nå vært - nettopp - til fjells. Nærmere bestemt på Gaustatoppen. HP og jeg gikk dit sist onsdag. Her koser jeg meg med medbrakt niste: rundstykker og ferdigskivet ost. HP "smurte på" for meg, dvs. rev en åpning i rundstykket og stappa ost inni. Kjempegodt!

Vi var utrolig heldige med været. Her sitter jeg altså i 1883 meter høyde i bare bh-en. Riktignok har jeg langbukse, men det var egentlig altfor varmt. Bare en glipp at shortsen ikke var med i sekken.

Helt der oppe var vi! Ser utrolig flott ut nedenfra, en skikkelig topp!

Gaustatoppen ligger rett ved Rjukan i Tinn kommune, Telemark. Fra toppen kan man på en klar dag se mellom 1/5 og 1/6 av hele Norge. Utrolig å tenke på.

Vi parkerte ved Stavsro og begynte å traske oppover her. Det er ca. 3,5 kilometer å gå - men med en høydestigning på rundt 700 meter. Vi brukte 2 timer, og var veldig fornøyde med det.

Her har vi kommet et stykke oppover, men har fortsatt langt igjen. Herfra og opp er det bare stein; småstein og litt større stein. Jeg var glad jeg hadde fjellstøvlene, det hadde blitt (enda mer) slitsomt for beina å vakle opp i joggesko uten skikkelig støtte for anklene.

Svimlende bratt å se nedover fra toppen.

For den som ikke orker å gå opp, eller av andre grunner ikke ønsker det - er det allikevel muligheter. Inne i fjellet går det nemlig en kabelbane som kan frakte folk til topps - for en god slant penger. Banen ble bygget av Forsvaret , og sto ferdig i 1958. I 2004 åpnet den for prøvedrift med turisttrafikk. Nå er den i utgangspunktet åpen i sommersesongen.

Strengt tatt er nok det absolutte toppunktet ved enden av denne eggen. Dit gikk ikke vi, jeg kjente at jeg ble litt skjelven i kroppen da vi prøvde å gå litt bortover. Det er forholdsvis smalt, og stupbratt ned på begge sider.

Litt av en utsikt!

I år er det faktisk 200 år siden Gaustatoppen ble besteget for første gang. Det visste ikke vi da vi gikk dit, men har hørt om det etterpå. De første på toppen var geolog Jens Esmark og botaniker Christen Smith. Det var i august 1810, og de gikk først og fremst opp for å måle om Gaustatoppen var Norges høyeste fjell. Det fant de jo ut at det ikke var, men det var ikke før lenge etterpå at man fant ut at det var Galdhøpiggen.

Etter en så strabasiøs tur må man ha skikkelig kraftkost! Rett ved der vi parkerte er det en liten kafe som blant annet selger rømmegrøt. Det er jo fjellkost de luxe, nam nam!

(Og med journalistsamvittigheten i behold, oppgir jeg kildene mine: Wikipedia, gaustabanen.no og Hardangervidda nasjonalparkute.no)

Nye sko

Jeg har kjøpt meg nye sko! Litt mindre snertne enn den type sko man vanligvis skryter av på bloggen sin, kanskje... Men jeg må innrømme at jeg bruker sko som ligner disse oftere enn høyhælte snuppete saker. Føler meg også tryggere med denne sorten sko på; faren for å tippe over er overhengende stor når hælbredden er en brøkdel av ditto høyde.

Dette er altså fjellsko. Ikke av den røffeste sorten, men passelig til planene vi har for nærmeste framtid. De er av merket Salomon, som jeg tror er ganske bra - og var nedsatt fra 1600,- til - utrolige - 300 kroner! Jeg har testet dem en tur i skogen rett utenfor døra, veldig gode å gå i. Hvis det ikke skjer noe uventet, skal de brukes i litt tøffere terreng snart. Følg med!

Årets første tomat

Jammen har det kommet en knøttliten grønn tomat på den ene tomatplanta! Det er like morsomt hvert år!

Det er en av cherrytomatplantene som er først ute, men også de vanlige tomatplantene har fullt av blomster nå. Så vidt jeg kan huske, hadde de ikke kommet så langt på denne tida i fjor, så jeg må bare gjenta det: i år har jeg virkelig tro på at vi skal få en del egne tomater.


Her er hele avlingen, kanskje enda litt større enn sist jeg viste bilde av den? De får rikelig med sol der de står. Vanning er ikke noe problem, enten sørger jeg for det selv eller så gjør værgudene det. Må innrømme at det har vært så som så med gjødsling, jeg har rett og slett glemt det. Hver gang jeg leser en artikkel hvor det står "husk å gjødsle", tenker jeg "å ja, jeg må gjøre det i kveld!".

Jeg må gjøre det i kveld!

Den sykmeldtes hverdag

Rett før helga var jeg hos legen igjen. Sykmeldinga mi er i ferd med å gå ut, dessuten var jeg tom for morfinplaster. Altså: på tide å snakke litt med den hyggelige fastlegen min igjen. Vi gjør ikke stort annet enn å snakke, for det er ingen undersøkelser han kan gjøre. Min trange spinalkanal er der for å bli. Han er først og fremst opptatt av å høre hvordan jeg har det i hverdagen, hvor godt jeg klarer å leve med smertene og begrensningene det gir meg.

Jeg venter fortsatt på innkalling til nevrologisk undersøkelse og på time ved smerteklinikken. Ting tar tid i det norske helsevesenet, og det er noe jeg har fått erfare grundig gjennom de siste 4-5 årene. En ting er den tiden det tar å få time til diverse undersøkelser, noe annet er all den tiden man må sitte på forskjellige venterom. Jeg er i grunnen drittlei det.

Men hverdagene rusler av gårde, og jeg klarer stort sett å benytte dem godt. Jeg går mye turer (derfor bildet: som dere ser går jeg også i regn!), og prøver å teste ut hvor grensen går når det gjelder å bruke kroppen min. Dessverre må jeg nok innrømme at grensen krysses raskere nå enn for ett år siden. Jeg bør nok være flinkere til å legge inn hvilepauser i løpet av dagen. Dette er det bare jeg som kan finne ut av, sier legen min. Selv skulle jeg ønske noen kunne gi meg en pille som ordnet opp i alt sammen...

Resultatet av legetimen: videre sykmelding, denne varer ut september. Dessuten skal jeg trappe ned på morfinplaster, ettersom jeg synes det er vanskelig å si hvor god effekt jeg har av dem. Vondt har jeg uansett, og jeg blir veldig trøtt og dessuten (unnskyld detaljene...) treg i magen. Derfor er det ok å trappe ned for å se om det gjør at smertene øker. Hvis de ikke gjør det, vil jeg helst kutte ut morfinen for å slippe bivirkningene.

Det gjelder å se på de positive sidene ved livet: Jeg har en fantastisk mann, en super sønn og familie og venner. Jeg har et hjem jeg stortrives i. Jeg er ikke sengeliggende. Økonomien er ok. Dessuten er verden full av gode bøker, filmer, musikk, kunst, kultur, natur og... ja, mye som kan nytes.

Jeg er ikke tilhenger av holdningen "slutt å klage, det er så mange som har det mye verre enn deg" - fordi jeg tror alle er seg selv og sin egen situasjon nærmest. Alle har lov til å klage litt innimellom. MEN: man kan allikevel prøve å lete etter de gode, hyggelige små tingene i hverdagen, og gjøre det beste ut av dem!

Veske til 50-tallskjolen

I Tromsø fant jeg denne kule gamle veska på Fretex! Jeg fant ut at den passer perfekt til kjolen / drakta fra 50- eller 60-tallet som jeg kjøpte på Fretex på Grünerløkka i vår. Ikke aner jeg om veska er noe spesielt designmessig eller noe, jeg tenkte bare at den har det rette utseendet.




Ganske mange rom oppi også. Ikke verst for 49 kroner?







Også har jeg helt glemt å vise fram skoene jeg allerede har kjøpt, som også passer til kjolen. De kjøpte jeg i Lillestrøm, tror det var på Din sko. De kostet ikke mer enn et par hundrelapper de heller.







Jeg synes det er stilig med sånn hæl! De minner om skoene bestemoren min brukte, og det er jo meningen.






Og for dem som har glemt hvordan selve kjolen så ut: her er den! Det er altså en kjole med kort jakke / bolero til.

Egentlig er jeg litt usikker på om jeg på en måte vil føle at jeg er litt på karneval når jeg tar på meg dette. Har ennå ikke hatt noen anledning til å bruke den. Men da JE og jeg var i Tromsø leste jeg i et magasin om teatime på fancy hoteller og kafeer i London. JE og jeg skal jo dit om et par uker. Kanskje vi tar en tur på hotell Ritz og drikker te? I så fall må man kle seg pent, sto det i artikkelen. Og da tenkte jeg, hmm - kanskje det hadde vært anledningen for å innvie dette antrekket? JE var helt med på ideen, og fant ut at han da vil ha med seg dressen sin. Vi får se hva det blir til!

Tromsø i tåka

Det ble som jeg fryktet; to kalde og våte døgn i Tromsø. Fælt å si det, men det var utrolig deilig da tida var inne til å sette kursen mot flyplassen for hjemreise...

Dog; vi var flinke til å ikke bare mure oss inne. Faktisk tok vi en tur med Fjellheisen i år også, og på dette bildet kan du se utsikten fra toppen.

Til sammenligning: her er utsikten vi hadde fra toppen i fjor. Nå har vi sett ytterpunktene, kan du si...

For de uinnvidde: Fjellheisen er en gondolbane som starter på 50 moh. og slutter på 420 moh. Den går på samme side av fjorden som Ishavskatedralen er. Den ble åpnet i 1961, og normalt er det mange tusen besøkende i uka - i hvert fall i sommerhalvåret.

Joda, 11 varmegrader 19. juli - brrr... Og kaldere skal det bli denne uka, så jeg er veldig glad vi er tilbake på gode gamle østlandet. Vi hadde jo sett værmeldinga, og tatt med oss varmt tøy - men jeg må innrømme at jeg ikke helt trodde det skulle være så kaldt som det ble, så jeg frøys en del, ja. Spesielt på fotballkampen mellom Lillestrøm og Tromsø - som var hovedårsaken til at JE og jeg dro på tur. Heldigvis hadde jeg kjøpt billett på en tribune under tak. Verre var det for Kanarifansen (altså fanklubben til Lillestrøm fotballklubb). De sto på bortetribunen, som nærmest er et stillas uten overbygg.




Her er de tapre Kanarifansene. Ca. 40 stykker hadde reist den lange veien til Tromsø for å heie på laget sitt (og for å ta seg en fest...) De holdt skikkelig liv, med sanger, roping, klapping, jubel og stortrommedunking. Jeg var ganske stolt, siden det var JE som hadde hovedansvaret for stortromma. Solid takt har han!

Selv satt jeg og strevde med å ikke hakke tenner, mens jeg tenkte "bare pausen og en omgang igjen, ... bare en omgang igjen..., ... bare 40 minutter igjen..., ... bare 35 minutter igjen..., ... bare 30 minutter igjen..." og så videre. Kampen endte heldigvis uavgjort 0-0. Det hadde vært utrolig kjedelig å fryse så fælt, og tape i tillegg... Etter kampen beina vi tilbake til hotellet, røska med oss mat fra Burger king på veien og spiste mens vi lå under dyna i senga. Snakk om festmåltid!

Noen gode øyeblikk var det mellom tåkedottene og regnskyllene, og her er ett av dem. Jeg skylder å si at Tromsø er en koselig by, med en flott havn, flere koselige spisesteder og en del spennende butikker. Og omgivelsene er jo helt trolske, med fjellene og fjorden som omgir byen. Hvis du ikke har vært der: ta en tur! Vi har et flott land som absolutt er verdt å utforske.

På vei til midnattssolen

Så skal vi ut og farte litt igjen. Denne gangen er det JE og jeg som tar en mor og sønn-tur til Tromsø. HP blir hjemme og passer hus og hage. Han nyter sikkert å ha det helt rolig i huset et par døgn.

Hovedmålet med turen er fotballkamp mellom Lillestrøm og Tromsø (altså LSK-TIL for de innvidde). JE er jo, som mange vet, ihuga LSK-fan, og har så langt i sesongen bare gått glipp av en eneste kamp. Ikke verst for en 15-åring!

Det er meldt kjølig og regn, dessverre. Litt trist å dra fra gode, varme østlandet til regn og ned mot 9 (!) grader, brrr.... Vi pakker varme klær og regntøy, og trøster oss med minner fra i fjor: Da var vi også i Tromsø, i knallvær! Vi nøt utepils på Skarven, og dro til topps med Fjellheisen ved midnatt. Bildet tok jeg da, og tro det eller ei men det er tatt kvart over 11 om kvelden! Det spørs om vi får se like vakker midnattssol i år...

Henrik i hagen

Hils på Henrik, min nye venn i rosebedet! Han ble innkjøpt på Plantasjen i dag, og jeg tør si at det nå er offisielt at jeg lider av sterkt fremskreden havesyke - for jeg dro på meg regnbukse, ditto jakke og gummistøvler og plantet ham i øsregn. Egentlig ganske deilig!



Her er han i all sin prakt! Det er ikke jeg som har kalt ham Henrik, årsaken til navnet er at han er en av Plantasjens fire store. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Aleksander Kielland og Jonas Lie er Henrik Ibsen beæret med sin egen hagerose.

På Plantasjens nettside står det: "Det er ikke tilfeldig hvilken rose som har fått hvilket navn. De ulike rosenes egenskaper er i stor grad sammenfallende med forfatternes personligheter. Den lidenskapelige og temperamentsfulle Bjørnson får sin egen røde stilkrose. Den dyptgående og komplekse Henrik Ibsen får en lakserød klaserose, hvor kronbladene ligger i tette lag. Aleksander Kielland, kjent for sin elegante penn og hans kamp for likestillingen, får en vakker rosa klatrerose. Og Jonas Lie, "hjemmets dikter", med sine sosialt radikale familiefortellinger får en bunndekkende rose som spirer i tette røde blomster."

Jeg valgte Henrik Ibsen fordi jeg rett og slett synes det er en nydelig rose! En ordentlig lubben og god blomst, i varm rosa.

Her ser du den i rosebedet, den er nr. 2 fra høyre. De andre rosene har vi arvet av dem vi kjøpte huset av. Jeg prøver å stelle dem litt: beskjærer om våren, gjødsler littegrann, vanner og klipper vekk visne blomster og blad i løpet av sommeren. I fjor fikk de en del lus, som jeg sprøytet med grønnsåpevann. Da kom det seg ganske bra! I år ser det ut som de mistrives litt pga. dårlig behandling mens huset ble malt. Håpet er at de skal komme seg igjen nå som de får bedre stell. De er vel som oss mennesker; liker seg best når de får jevnlig oppmerksomhet.

Lavendelen blomstrer også!

Dette er jeg utrolig stolt av: Nå blomstrer faktisk lavendelen som jeg sådde i fjor! Jeg vet ikke om det er spesielt vanskelig å få til - men for meg er det uansett volsomt tilfredsstillende. Her har jeg altså sådd disse bittesmå lavendelfrøene, for ca. 16 måneder siden. De spiret - inne i vinduskarmen som alt annet jeg sår. Etter hvert fikk de også en gradvis tilvenning til utetemperatur, før de ble plantet ut cirka i juni i fjor.

I fjor ble de ikke så store, og de fikk ingen blomster. Men lukten når man gnir fingrene på dem var som den skulle. Har du prøvd? Jeg må gni litt hver gang jeg går forbi dem, håper ikke jeg gnir av all luktessensen...



I år ble jeg veldig glad da jeg så de første tegnene på at lavendelen faktisk kom tilbake! Den er ikke så stor i år heller, men større enn i fjor. Og så blomstrer den altså!

Det er ikke så lett å se på dette bildet, kanskje litt lettere hvis du dobbeltklikker. For ordens skyld: plantene i bakgrunnen med litt større lilla blomster på, er salvie som jeg har kjøpt som ferdige planter. Jeg sår ikke alt selv, altså...

Bak salvien er enda en plante med lilla blomster; gressløk. Den har vi arvet fra dem vi kjøpte huset av.

Tomatene blomstrer

Veldig mye hadde skjedd i hagen mens vi var på hytta. Ikke alt er like morsomt, som litt overgrodd plen, en del ugress og ting som må tas igjen. Men dette er like gøy hvert år: Tomatplantene blomstrer!

Dette er cherrytomatene. De store tomatene blomstrer ikke ennå, men de vokser veldig fint. Kanskje det blir noe ut av dem allikevel, selv om de fikk en treg start på sesongen- i likhet med mye annet gjennom den kalde våren.

De tre siste årene, har jeg håpefullt sådd tomatfrø på ettervinteren. Jeg stuller og steller med plantene, først inne i vinduskarmen, så etter hvert en gradvis tilvenning til utetemperatur (dvs. bære dem ut og inn hver dag...). Når jeg stoler på utetemperaturen, planter jeg dem ute. Så er det bare å passe på å vanne nok, og håpe at solen skinner på dem.

I fjor var det så lite sol gjennom sommeren, at plantene ennå ikke hadde gitt frukt da høsten kom. Jeg flyttet dem inn i stua, og ved hjelp av drivhuseffekt gjennom stuevinduet ble det noen få tomater.

Her står hele avlingen. Jeg har funnet ut at de trives best i potter. Hvis de står rett i jorda, blir de mye mer skrantete, tynnere og trives ikke så godt. Det er sikkert avhengig av jorda de står i også, men jeg har hatt dem på et par forskjellige steder, og det er ikke tvil: Her på Heimtun er det potter som funker best.

For moro skyld; her er tomatene fotografert 22. mai - da hadde de nettopp flyttet ut! Ganske utrolig at det vokser sånn, naturen er fantastisk!

Sommertreff med poker'n

Tradisjonen tro møttes pokerdamene til sommertreff på Aker brygge. I år var det ekstra vanskelig å få det til å passe. Helen, som veksler mellom å bo i Italia og Norge, var her samtidig som jeg var på hytta. Heldigvis var det en åpning i alles timeplaner i går, så vi booka inn et treff. Her skåler Else og Helen, med litt stive smil til fotografen... he he, de er mer hjertelige i virkeligheten!




Vi spiste på Druen, ofte havner vi der. Vi har gjennom årene vært på flere andre steder, men av en eller annen grunn blir det oftest Druen. Jeg spiste en nydelig lakserett, bakt i ovn med havsalt og parmesan, servert med asparges og dillpoteter. Mmmm! Det ser jo enkelt ut, jeg har bestemt meg for å teste det ut hjemme. Helen spiste blåskjell, mens Else sverget til sin kylling i karri. Hun velger som regel den, til tross for at hun en gang fikk altfor lite kylling og en annen gang altfor lite saus. Begge gangene ordnet kjøkkenet opp - det skal de ha!

Jeg spiste dessert også, en fantastisk mektig brownie. Men den glemte jeg rett og slett å ta bilde av før jeg kastet meg over den...


Selv om det ikke var en kjempevarm kveld, var det yrende liv på Aker brygge - blant annet med bryggedans. Utrolig mye folk som dansa. Er de med i en danseklubb, tro? Eller er det helt vanlige mennesker som bare tar seg en impulsiv svingom. Vi undret oss litt over det.





Jeg er skikkelig i vinden, ser dere! Altså i beydningen forblåst...









Denne fyren hadde ingen å danse med, men det ga han blaffen i. Han danset og koste seg allikevel. Ikke ga han seg heller, han svingte seg i den ene dansen etter den andre, og blåste i om folk hadde litt moro av ham. Fint å se at det går an å være så fri at man bare slipper seg løs. Han levde virkelig ut "dans med den kroppen du har".

Deilig hyttesommer

I går kom vi hjem fra sommerens lange hytteopphold. Det ble faktisk 12 døgn på HP - så lenge har han ikke vært på hytta sammenhengende siden han var guttunge! Jeg fikk 11 døgn, i og med at jeg måtte hjemom og hente JE. Det var i grunnen greit å ha ett døgn hjemme etter en ukes tid. Jeg fikk vaska litt klær, vanna blomster og - ikke minst - tatt en dusj! JE ble der i tre døgn.

Hytta ligger på Toten, ved sørenden av Einafjorden. Den ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet, av foreldrene til HP, og er familiehytte for familien hans (mor og fire søsken; altså fire med HP). Den har ikke innlagt vann, men heldigvis strøm. Og det er utedo. Alt dette er greit, jeg synes det gjør det til en skikkelig hytte!

Det er veldig deilig å være der om sommeren. Uteplassen er stor, med flere små sittegrupper, masse plen og blomster. Når vi er der om sommeren har vi alltid konkurranser ute. I år ble det 6-kamp med ringspill, pilspill, boccia, skjeineplate, krokket og skyting med luftgevær. HP vant, med JE på andreplass. Jeg må jo innrømme at det ikke er optimalt for kroppen min med en del av disse øvelsene, men jeg er jo med så godt jeg kan (med det mener jeg selvfølgelig å si at hadde kroppen min vært i topp stand ville jeg ha vunnet glatt, he he...)

Her er skjulet med doen. På baksiden er det også en stor tank som samler opp regnvann. Der henter vi vaskevann.

Bare 5-6 minutter gange fra hytta, er en fin plass ved Einafjorden. Der kan de som ønsker det bade. Jeg ønsker sjelden det, for jeg er utrolig pysete både hva angår temperatur og bunnforhold.

Her er garasjen, som er altfor full av redskaper og diverse utstyr til at vi setter bilen der. Men det er en stor oppstillingsplass, så det går fint selv om det skulle komme besøk.

HP og jeg er ofte på hytta om vinteren også. Da er det selvsagt mye færre muligheter utendørs. Hovedsakelig går vi da på ski, og fyrer på peisen mens vi drikker akevitt. I vinter ble det dessverre mer og mer vondt for meg å gå på ski, men jeg varierer med spaserturer eller sitter og leser en bok mens HP er ute. Sånn er det bare, man må innrette seg og finne løsninger.

Det er flere slike små øyer med blomster spredd utover uteområdet. Nydelig! Vi er blitt inspirert, og har lyst til å lage noe lignende hjemme. Fint med noe som bryter opp en stor plen.

Jeg har ikke fotografert interiøret. Det skyldes først og fremst at det var så fint vær hele tida at vi brukte liten tid inne, så det så ikke veldig ryddig og fint ut... Kanskje interiøret presenteres en annen gang?

Husker du det gamle minnebokverset: "Gid lykken må gro, som gresset bak do!"? Vel, her er blomstene bak do - i alle fall på siden av do. Veldig fine! Jeg har planer om å rappe meg med et par stykker og prøve å plante dem hjemme. Glemte det da vi reiste hjem i går, men HP skal snart opp en tur igjen - han får ta det med seg da.

Jomfruturen med båten

Endelig fikk vi tatt den første turen med båten vår! Det skjedde på hytta på Toten, hvor vi har tilbrakt mange dager nå. Og nei, det ble ikke varslet på bloggen at vi skulle dit - vi bestemte at vi ikke skal ta noen sjanser: ingen vits i å informere potensielle kjeltringer om at huset er tomt fra da til da... (Dog er det nok kun en håndfull kjente som leser denne bloggen, men allikevel...)

Som dere ser; den første turen skjedde i deilig sommervær! Å så godt og varmt det har vært nå i mange dager. Som dere også ser, har vi sikret oss grundig med redningsvester. Min synes veeeldig godt. Jeg har gått til anskaffelse av en annen som er litt mer diskret.

Her er HP på vei for å plukke opp meg på brygga i nærheten av slippen vi bruker. Vi har ikke båten fast på vannet, men kjører drøyt ti minutter fra hytta til Eina grendehus hvor det er en fin slipp. Det må innrømmes at vi var en smule klønete de par første gangene vi skulle ha båten ned og opp. Men øvelse gjør mester - nå er vi blitt ganske flinke.




Sånn ser det ut når båten er på vei ut fra gårdsplassen på hytta.
Vi har bestemt oss for navn - men vi har ikke fått tak i bokstaver for å merke den ennå. Derfor venter jeg med å røpe hva barnet skal hete - til det kan ledsages av et bilde med navnemerking!