I Rosehagen på Gamlehorten Gjestegård

I helga var jeg på familiebesøk i Horten, og da ble jeg tatt med til en perle av en kafe: Rosehagen kafe på Gamlehorten Gjestegård.

Kafeen (og hele Gamlehorten Gjestegård) er i den gamle stallmesterboligen i Befalsforlegningen Gamle Horten - på Karljohansvern. Du kan lese mer om alt sammen her. Jeg er veldig glad i gamle, fine bygninger med sjel, så for meg var det perfekt å tilbringe litt ettermiddagstid her sammen med min kusine og familien.

En kafe som heter Rosehagen må jo ha roseservise!

Maten var også veldig god, jeg spiste salsapai. Sterk og god i smaken, og akkurat passe mye mat til lunsj.

Venninnetreff i Botanisk Hage

I går var jeg på vift med disse to rypene; Tove og Helen fra pokerklubben min. I det fine sommerværet hadde vi tatt turen til Botanisk Hage på Tøyen i Oslo. Dit har jeg hatt lyst til å dra lenge, og jammen ville de være med dit da vi skulle treffes.

Botanisk Hage er stor, og vi rusla litt planløst rundt ganske på måfå mens vi skravla og fotograferte. Alle tre er ivrige instagram-brukere, så det var ikke fritt for at noen motiver ble spredd allerede mens vi gikk der. Ganske bra at vi er like hekta alle tre, da har vi stor forståelse dersom en av oss bare må få ut et bilde i full fart...

Også er vi så flinke til å la munnen gå samtidig som vi gjør andre ting! Vi er jo kvinner, og da funker det fint å instagramme og prate samtidig, he he...

Den eneste gangen munnen sto litt stille - i hvert fall pratemessig - var mens vi spiste. Kafeen er veldig koselig, og i går var det definitivt sitte ute-vær. Alle tre gikk for kyllingsalat, som var veldig god og stappfull av sunne grønnsaker. Spurvene som bor i parken liker også tomater, tydeligvis - i alle fall den som tok for seg av restene våre. Du ser den så vidt på det høyre bildet.

Tove er en ivrig geocacher, og fant ut at det ligger en cache gjemt i parken. Vi prøvde å finne den, men den må være veldig godt gjemt for vi klarte det ikke. Dessverre, Tove - du får ta med deg gubben og lete mer!

Noen timer på byfest i Lillestrøm

I går reiv jeg meg løs fra min rolige hjemmetilværelse og tok en tur på byfesten i Lillestrøm sammen med HP. Her ser det ut som jeg drikker øl, men det er faktisk kaffe latte.

Men - før jeg drakk kaffen hadde vi spist pizza og drukket øl på Casa Mia, en super italiensk restaurant som er veldig populær. Vi hadde flaks og fikk bord ganske kjapt.

Byfesten i Lillestrøm er andre helga i juni hvert år. Da myldrer byen av folkeliv, det er musikk fra mange forskjellige scener rundt omkring - og det er gratis å høre på! I år sto blant annet DDE, Hanne Boel, Kurt Nilssen og Admiral P på programmet.

Nesten hvert eneste år regner det når det er byfest. I år hadde arrangørene vært kloke av skade og satt opp et enormt telt på Torget, cirka 30 ganger 30 meter i to etasjer. På bakkeplan var det drikkeservering, og i andre etasje restaurant. Det krydde av folk der, og flere og flere kom til utover kvelden. Rundt midnatt var det så mange at folk sto som sild i tønne og ingen kom noen steder - har jeg hørt; jeg hadde heldigvis reist hjem da...

I tillegg til musikken er det diverse jalla-boder i hele sentrum, hvor man kan kjøpe alt fra rullekebab til fargerike parykker.

Tivoli er det også. Jeg tok ikke denne karusellen, den hadde jeg ikke tatt om jeg så hadde fått en million kroner... eller, jo forresten - hvis noen er gale nok til å faktisk gi meg en million ville jeg nok gjort det. Men jeg hadde vært livredd hvert sekund!

Hvis du må på do og ikke er inne på en vanlig restaurant, kafe, bar eller lignende, må du ty til disse latrinene (eller hva det heter...). Den ene gangen jeg trengte å bruke den, var heldigvis såpass tidlig på kvelden at den så rein og fin ut... men jeg vet at de blir ganske ekle og grisete utover kvelden.

Oftest når jeg er på byfesten, går turen innom jazzteltet. I går hørte jeg på Lillestrøm storband med gjestevokalist Morten Remberg. Han er utrolig god til å synge, og tro til med gode gamle klassikere som "Have you met miss Jones?" og "Feelin' good" (den som bl.a. Michael Buble synger).

Og så dro jeg hjem, jeg. Da var klokka nesten 21, og jeg var godt fornøyd. I grunnen blir det litt for mye folk for meg; for mye ståk og styr, lyder og leven. Så det var deilig å sette seg på bussen hjem og ha god tid til å strekke kroppen på sofaen før det var leggetid- mens HP koste seg på byfesten noen timer til. Det er så godt at begge kan få dekket behovene sine!

Sushi, is og Tourettes syndrom

Ja, disse tre ingrediensene utgjorde kvelden min i går. Pluss selvfølgelig min venninne Anne-Brit som var med på det hele. Her har hun foreviget meg foran Ullensaker kulturhus på Jessheim, hvor vi var på et inspirerende foredrag.

I gårsdagens sommerlige vær koste vi oss med is før foredraget. Og jeg tro til med ett av mine faste sommerantrekk: både buksa og toppen er mange år gamle, men nå er det jo sånn her i landet at man ikke akkurat rekker å slite ut sommertøyet sitt. Faktisk fant vi ut at jeg hadde på meg samme buksa da vi møttes rett før sommerferien begynte i fjor. Buksa ble ikke brukt flere ganger den sommeren... nå blir det spennende å se om været blir såpass bra at den blir brukt mer i år...

Vi dro altså til Jessheim, tettstedet ved Gardermoen som nettopp har fått bystatus. Jeg var mye på Jessheim i oppveksten og ungdommen, det var dit jeg oftest dro i helgene for å feste på enten Kjeller'n eller Terrassen. Siden den gangen har det blitt mange flere utesteder der, og dessuten et stort kjøpesenter og masse nye boliger. Dessverre var jeg elendig til å ta bilder i går, så jeg kan ikke by på bilder fra Down Town Jessheim. Men; her er sushien vi spiste på SakeSushi. Den var absoluttt godkjent, og med et glass husets hvitvin til hadde vi det helt topp. En fordel med sushi er at man ikke blir så stappmett (vel, selvfølgelig avhengig av hvor mye man spiser...) så begge to var veldig klare for en is i sola utenfor kulturhuset.

Og så til foredraget. Jeg kom over det da jeg for en stund siden satt og søkte på nettet etter aktuelle ting Anne-Brit og jeg kunne gjøre sammen før sommeren. Vi er blitt veldig flinke til å oppsøke litt kultur og påfyll - selvfølgelig i kombinasjon med god mat og vin!

Denne fyren heter Pelle Sandstrak, og han har skapt seg en karriere ut av å fortelle om hvordan det er å ha Tourettes syndrom. Hvor mye vet du om Tourettes? Jeg visste veldig lite, stort sett bare at de med Tourettes helt ukontrollert sier mange stygge ord. Nå vet jeg litt mer, blant annet at nettopp det med å si stygge ord bare er en myte - ifølge Sandstrak, eller Mr. Tourette som han kaller seg.

Han snakka i et voldsomt tempo og med et utagerende kroppsspråk i en og en halv time, og tida gikk utrolig fort. Her var det både alvor og humor, sårhet og omtanke - i det hele tatt mye å tenke over. Hvordan møtes folk som ikke oppfører seg som alle andre i skolen / på jobben / i samfunnet? Hvorfor må alle oppføre seg likt? Hva er det som er normalt, og er det egentlig så sunt å være såkalt normal?

I Ullensaker kulturhus' presentasjon av foredraget står blant annet dette:
"Pelle har vokst opp med Tourettes Syndrom og er opptatt av hva som egentlig er normalt. I foredraget vrir og vender han på begrepene normalitet og vanlighet, og får oss til å innse at det å være fullt frisk er en ganske så farlig tilstand. Foredraget går i et voldsomt tempo, bare avbrutt av applaus, gapskratt og dype sukk – ingen forlater lokalet uberørt. Pelle er opptatt av at livet er en berg- og dalbane. Han går det perfekte livet etter i sømmene og funderer over vårt behov for å bestandig ”ha det bra”. Han oppfordrer hver og en av oss til å ikke frykte de/det som er annerledes, men heller å ta vare på vår egen og andres unike særegenheter – i privatlivet som i arbeidslivet."

Pelle Sandstrak har gitt ut bok om livet sitt, og snart skal det bli film av boka. Hans egen hjemmeside finner du her.

Forsommertreff med pokerklubben

I går tok jeg turen inn til hovedstaden for å treffe damene i pokerklubben. Vi spiste, drakk prosecco og skravla - og det var spesielt hyggelig å treffe Tove igjen, for henne var det lenge siden jeg hadde sett.

Vi var på Restaurant NI&TYVE i Parkveien (selvfølgelig i nummer 29...). Bygningen er en utrolig sjarmerende gammel trevilla, som er fredet. En riktig perle av et hus, som gir en flott ramme rundt en ut og spise-opplevelse.

Inngangen er på baksiden av huset, opp en liten trapp. Drikkevarer ligger til kjøling og det er nok av glass der, i hvert fall.

Vi hadde en fantastisk dyktig og hyggelig servitør som virkelig gjorde sitt ytterste for at vi skulle ha det bra. Det har så mye å si for totalopplevelsen, synes jeg - og denne fyren virket som han virkelig trivdes med å stå på for gjestene.

Jeg spiste kveite med deilig tilbehør, og valgte ost til dessert. Og drikke? Prosecco, så klart - det er jo det som er pokerjentenes favorittdrikk.

Pokerklubben har eksistert i - tja, nå er det vel 11-12 år. De første årene var vi 6-7 stykker, og vi spilte faktisk poker når vi møttes. Selvfølgelig spiste og drakk vi også... Etter som årene har gått, er vi en hard kjerne på fire damer igjen, og det er mange år siden vi la kortstokken i skuffen. Men navnet beholder vi; det er litt tøft å si at man skal på treff med pokerklubben!

Helen er hjemme fra Italia for noen uker. Skjønt - "hjemme" er vanskelig å definere når det gjelder henne, hun føler seg hjemme både i Norge og i Italia.

Hun har alltid noen gode historier på lager, og forteller med et overskudd og en selvironi som er helt fabelaktig. På bildet er det Else som ler med av Helens opplevelser som bilselger, men jeg skal love at Tove og jeg lo like bredt på den andre siden av bordet. Hurra for deg og humøret ditt, Helen!

Jeg er glad for at jeg har pokerjentene. Vi er fire litt ulike damer som utfyller hverandre på mange måter. Nå har vi kjent hverandre i så mange år at vi er veldig trygge på hverandre og vet hvor vi har hverandre. Jeg håper vi fortsatt sitter og flirer over en flaske prosecco når vi er riktig, riktig gamle.

Blå grøt...

... er kanskje ikke det som ser mest fristende ut? Hva er det med blå mat, egentlig? Det finnes ikke mye mat eller drikke som er blå, det eneste jeg kommer på i farten er blåbærsuppe.

 

På bildet synes ikke blåfargen like godt som i virkeligheten, men dette er altså min frokost: havregrøt med acai-pulver i. Jeg koker grøten på vanlig måte, og når den er ferdig rører jeg inn en skje pulver som er stappfullt av antioksidanter og sunne fettsyrer. Det smaker nesten som vanlig havregrøt, men med et hint av noe bæraktig - slett ikke vondt!

Og når jeg får strødd på masse kanel og bittelitt sukker, ser det helt normalt ut.

Jeg er veldig glad i grøt i forskjellige varianter, og havregrøt spiser jeg ofte til frokost. Sunt og godt!

Test: boller bakt med sukrin

I går prøvde jeg for første gang å bake boller med sukrin i stedet for sukker. De ble ganske vellykka. Jeg var spent på om de ville heve skikkelig, siden jeg har lest at deigen kan heve dårlig med sukrin. For sikkerhets skyld tok jeg oppi et par teskjeer med vanlig sukker for å gi næring til gjæren - og jammen tror jeg det gjorde susen. Riktignok heva ikke deigen fullt så mye som den pleier, men det var ikke langt unna. Bollene ble veldig luftige og fine, og smakte godt. Dog synes jeg de smakte litt lite, men egentlig ikke direkte for lite søtt. Allikevel skal jeg huske på å bruke litt mer sukrin neste gang, i tillegg til kanskje å ha oppi en liten dasj med salt.

Fordelen med sukrin er jo at det ikke påvirker blodsukkeret. Det inneholder ingen kalorier, men i motsetning til andre søtningsmidler som er kalorifrie er sukrin naturlig. For meg er det ikke viktigst å unngå kalorier, men jeg synes det er fint at ikke blodsukkeret påvirkes siden jeg er litt var for blodsukkersvingninger. Neste gang skal jeg prøve å bake en kake, som jo inneholder en større andel sukker. Det blir spennende å se om resultatet  blir bra med sukrin.

Jeg brukte min gamle, velprøvde bolleoppskrift som jeg lærte på skolekjøkkenet på barneskolen. Den har jeg skrevet om før, men her er den på nytt til den som vil prøve:

Boller
1/2 kilo hvetemel
90 gram farin (eller sukrin, men ta da gjerne litt mer enn 90 gram)
100 gram margarin
2 ts kardemomme
3-3,5 dl melk
50 gram gjær
evt. rosiner

Sett ovnen på 200-250 grader, avhengig av ovnen din. I oppskriften står det 250 grader, men det blir for varmt med min ovn - bollene blir for mørke utenpå før de er gjennomstekte.

Smelt smøret og tilsett melka. Avkjøl til maks 37 grader. Løs opp gjæren i væsken. Ha mel, sukker (sukrin), kardemomme og evt. bittelitt salt i bakebollen. Hell over væsken med gjær. Elt det godt sammen, tilsett evt. litt mer mel til deigen er passe. Sett deigen til heving minst en time (jeg lot den stå to timer).

Bak ut passelig store boller, sett dem på bakeplate som er smurt eller dekket med bakepapir. Hev dem på nytt, en times tid. Pensle med sammenvispet egg. Stekes i 12-15 minutter.

Ha tålmodighet til å avkjøle dem litt så du ikke brenner deg i munnen! Og så - kos deg!

Å spise nyttig

Jeg er blitt så glad i det svenske uttrykket "å spise nyttig". Det høres mye hyggeligere ut enn å spise sunt, synes jeg. Mat som er nyttig for kroppen, det må jo bare være bra!

 

Selv om jeg i utgangspunktet synes at jeg spiser ganske nyttig, har jeg i det siste fått lyst til å prøve å kjøre på med enda mer bra drivstoff for kroppen min. Dels fordi jeg må innse at jeg begynner å nærme meg overgangsalderen, dels fordi det kan virke positivt på smertene mine. Så i dag var jeg på Sunkost og kjøpte meg en liten goodiebag.

Sukrin: Det er jeg veldig spent på å prøve. Går det virkelig an at det er søtt uten kalorier, og uten å påvirke blodsukkeret? Jeg er ganske var for sukker, og kjenner det fort på kroppen hvis jeg har skeiet ut med mye kaker eller godteri. Først og fremst blir jeg lett deprimert, men kan også kjenne at det forverrer smertene mine. Men med sukrin skal det altså gå an å bake kake som ikke påvirker blodsukkeret så mye. Men hvordan kommer det til å smake? Det skal testes.

Acai pulver: Acaibær skal være veldig bra å få i seg, stappfulle av antioksidanter, vitaminer, mineraler og gode fettsyrer. Dette pulveret kan jeg strø på annen mat, for eksempel på yoghurten eller i grøt. Jeg har allerede testa det på müsli med yoghurt, og kjente i hvert fall ikke noen usmak. Men en eventuell annen effekt kommer nok først etter en tids bruk. Jeg gir det en sjanse (selv  om det er veeeeldig dyrt....).

Pukka detox-te: Jeg er veldig glad i te, men har ikke  prøvd noen av dem fra Pukka. Nå har jeg prøvd detox-teen, som smaker godt. Den skal virke rensende på kroppen, men akkurat hvordan jeg kommer til å merke det er uklart. Må innrømme at jeg kjente behov for å gå på do forholdsvis raskt etter å ha drukket teen, men jeg vet jammen ikke om det er slik rensingen skjer. Uansett; det kan ikke skade (håper jeg...).

Hvis du nå synes det er dårlig gjort at jeg reklamerer sånn for nyttig mat dagen før årets store is og brus-dag, så beklager jeg det, altså. Og hvis du har vært innom bloggen min før, så vet du godt at jeg er langt fra fanatisk og sjelden sier nei til en kakebit når anledningen byr seg. Jeg tror det er nyttig også, jeg - om ikke annet så for sjelen og humøret!

Russisk propaganda og norsk verdensstjerne

I går var jeg i Nasjonalbiblioteket for første gang. Det holder til i en staselig murbygning på Solli plass i Oslo.

Innenfor døra måtte vi (ja, det var mamma og jeg) ta oss tid til å titte på den flotte foajeen. Her er det malerier i taket, buegangene og på trappeveggene.

Forseggjort!

Her og der står det gamle klenodier fra Nasjonalbibliotekets lange historie. Se på dette gamle kartoteket, med kartotekkort i kartong. Det virket som det fortsatt er i bruk.

Men vi hadde ikke kommet bare for å se oss om, vi skulle se på en utstilling av russiske propagandaplakater fra 1920 og -30-tallet. Plakatene er utlånt fra Russland nasjonalbibliotek i St. Petersburg, og gir et innblikk i hvordan kommunistpartiet ville påvirke innbyggerne i Russland på mange forskjellige måter.

Noen plakater viste bilder av de store heltene, som her (f.v.) Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin og Josef Stalin.

Russlands nasjonalsymbol, hammer og sigd, lagd av en fotomontasje med bl.a. Lenin nederst i midten.

Til venstre er en plakat som reklamerer for den kommunistiske ungdomsbevegelsen. Til høyre er (igjen) Lenin. Blant andre motiver som gikk igjen var forakt for kapitalismen, sterke oppfordringer om å gi arbeidskraften sin for å bygge opp landet og - faktisk - nærmest påbud om å drive fysisk fostring (selvfølgelig for  holde kroppen frisk og sterk så den kunne tjene landet).

Utenfor utstillingsrommet hadde publikum muligheten til å skrive sine egne tekster på kopier av plakatene. Ordet er ditt! Her har en artig gjest latt seg inspirere av en skoplakat, og kommet opp med teksten "Flere skopar til alle kvinner nå!". Faktisk var plakaten opprinnelig en reklameplakat for et spesielt merke kalosjer - litt merkelig med en såpass kapitalistisk plakat i et land hvor kapitalismen var så forhatt av styremaktene.

Etter å ha kikket lenge og vel på alle plakatene kjente jeg på en stigende nysgjerrighet til å sette meg mer inn i Russlands historie, og da spesielt i tida rundt revolusjonen i 1917. Jeg får prøve å finne en god bok å lese.

Før vi forlot Nasjonalbiblioteket tok vi også en tur innom en utstilling over Kirsten Flagstad. I år er det 100 år siden hun debuterte, og det markeres blant annet med denne utstillingen. Til venstre er kostymet hun brukte som Brünnhilde i Richard Wagners opera Valkyrien. Jeg må innrømme at selv om Kirsten Flagstad kanskje er Norges største operasanger gjennom tidene, så har jeg nesten ikke hørt henne og vet lite om henne. Men - lysten til å lære mer om henne ble også vekket i går.

Og selvfølgelig - etter så mange inntrykk - var det på sin plass med litt mat. En sandwich og kaffe latte på Wayne's coffee smakte særdeles godt.

Skikkelig deilig jentehelg

Hysj - ikke fortell det til Bamse, men i helga koste jeg meg veldig med denne søte lille dama. Hun heter Kira, og bor hjemme hos...

... denne litt større søte dama som heter Hege. Jeg var så heldig å bli invitert til henne på middag og overnatting! Du ser kanskje hva det er Hege holder på med?

Jo - selvfølgelig: å åpne en flaske sprudlende drikke! Vi gikk for prosecco, som ble servert riktig lekkert med jordbær i glasset.

Og en aldri så liten hjemmebakt cookie ved siden av. Det smakte utrolig godt, spesielt fordi jeg hadde vært på reise i timevis for å komme dit. Men nei, Hege bor ikke så langt unna meg, hvis jeg kjører tar det en times tid. Dog hadde jeg ikke bil i helga, men tenkte at pytt pytt, det går da tog! Joda, vanligvis går det tog, men akkurat denne helga var det buss for tog på mange strekninger, blant annet den jeg skulle reise. Jeg skipper detaljene, la meg bare fortelle at det tok tre og en halv time fra jeg reiste hjemmefra til jeg gikk inn døra hos Hege...

Heldigvis er jeg ikke den som blir hengende fast i dårlige opplevelser (i hvert fall ikke en traurig buss-for-tog-reise...) så jeg la det bak meg og tenkte heller på det som sto foran meg: en nydelig middag med ovnsbakt lakt, asparges og tagliatelle. Og selvfølgelig nydelig vin!

Kira holdt seg i nærheten og håpet i det lengste på at en av oss skulle miste noe godt ned på gulvet... Noen små godbiter ble det på henne også.

Og Hege og jeg skravla langt utover natta, sov noen timer og gikk en lang søndagstur før jeg dro hjem. Da hadde togene begynt å gå igjen, så hjemreisen tok alt i alt to timer. Det kan jeg leve med! Og dessuten: når man har det så koselig, er det verdt å bruke noen timers reising. Tusen takk for en koselig helg, Hege!