Mine beste venner de siste dagene...

... har vært disse småtassene: et utvalg hjelpemidler for å karre seg igjennom noen dagers voldsom forkjølelse med potte tette bihuler og ubeskrivelig vondt i halsen. Akkurat nå skulle jeg ha vært på show på Edderkoppen med Vazelina Bilopphøggers og Øyvind Blunck, men i stedet sitter jeg hjemme og pleier siste rest av sykdommen. 

Jeg var sikker på at jeg hadde fått streptokokker i halsen, slik stakkars JE har. Men legen fant ikke noe galt med meg, bortsett fra at jeg var litt rød i halsen (og han sa at han merka at jeg var ganske dårlig allikevel, det er da en liten trøst...). Beskjeden var å pleie meg selv best mulig, drikke mye og hvile.

Og det er vel typisk å bli syk akkurat nå. Akkurat denne uka hadde vi planlagt middag med pokerjentene på onsdag, showet på Edderkoppen i kveld, og kakefest for HP som har bursdag i morgen. For meg ble det ingen middag, intet show - men nå ser det i alle fall ut til at vi kan ha kakefesten i morgen. Dog med noen reserveløsninger i kakeveien; det blir sjokoladekake fra butikken i stedet for hjemmebakt.

Du verden hvor godt det er å kjenne at  kroppen holder på å bli frisk igjen. Nå kan jeg svelge uten at det kjennes ut som noen rasker meg i halsen med grovt sandpapir. Nesa er fortsatt ganske tett, men bare i løpet av dagen har den også blitt mye bedre.

En liten trøst får være at jeg knapt har klart å spise siden tirsdag... Ergo må jeg fetes opp igjen, og morgendagens kakefest vil være en ypperlig anledning til det!

Når nettene blir lange...

... og kulda setter inn. Da flytter det en liten mus i kjellerboden inn... 

Joda, det oppdaga vi i går. Musa hadde gnagd hull i sekken med foret til Bamse. Forsåvidt har vi vel vært heldige, som har bodd i et hus som ligger så å si midt utpå et jorde i fem år uten å se spor etter mus i huset. Men uansett; vi vil ikke ha dem her inne!

Gode gamle Rapp musefelle ble innkjøpt på jernia. Det gjelder å være forsiktig når man setter opp denne (det var det HP som gjorde...) eller kan man lett få seg et rapp over fingrene som garantert vil svi.

Lokkematen er ikke ost, men biter av forkulene til Bamse.

Mens vi venta på at musa skulle bite på, tenkte vi på vaskejobben som venter i boden for å fjerne alle spor etter muselort... (vi satt ikke nede i boden og venta, altså...).

Allerede få timer etter at fella var satt opp i går, hadde en liten rakker bøtt med livet. Det var et skikkelig blodbad, som jeg forskåner dere for å vise bilde av. Vi gned hendene sammen og satte opp fella på nytt (ja, HP denne gangen også). Og i morges hadde vi jammen fanga mus nr. to. Men den hadde bare blitt sittende fast med halen og hadde klart å dra med seg fella ned fra en hylle, bortover gulvet og var på vei under en annen hylle.

Det er ikke mulig å skrive det ordet jeg utbrøt da jeg fikk se den sprellende musa i fella. Kort fortalt: HP (min helt!) løftet fella med musa hengende fast, bar den opp kjellertrappa og ut på gårdsplassen hvor han gjorde kål på den. Jeg veit ikke hvordan, for jeg venta inne.

Og nå har HP til og med klart å lokalisere museinngangen og sørga for stengte dører for alle andre pelskledte vesener enn Bamse. Allikevel skal fella få stå framme noen dager til, i tilfelle flere hadde kommet seg inn før inngangen ble stengt. Og hvis alle går i fella, kan vi om en måneds tid feire jul igjen.

Dagens jubilant

... er Bamsegutt, som fyller seks måneder i dag! Vi hadde tenkt han kunne pynte seg med krone på hodet, men det hadde ikke han tenkt.

Han var utrolig lite villig til å ha på seg krone.

Nei, hva er dette for noe tull (tenker han sikkert!)....

Men kanskje den smaker godt?

For sent ute...

Nei! Jeg var rett og slett ikke rask nok til å sikre meg en ekstra koselig adventskalender i år. Se bare på dette:

En te-adventskalender, med 24 utvalgte teer fordelt i porsjonsposer. Hadde ikke det vært noe? Det er to svenska tjeier som står bak dette, og de har hatt et ras av bestillinger etter at superbloggeren Underbara Clara skrev om dem for to dager siden. (Det var på Claras blogg at jeg fikk vite om dem...)

Nå er rett og slett alle kalenderne utsolgt. Buhu....!!!! Også jeg som hadde tenkt å bruke den daglige te-stunden som en slags stille meditasjon og oase i førjulstida...

Men men. Jeg får være raskere ute neste år! Og en stille stund hver dag må jeg da kunne klare å ha uansett. For i år som i fjor og alle tidligere år er den store ambisjonen å kose meg og stresse ned mens jeg steller og stuller til jul. Førsjulstida er nesten det beste med hele jula, synes jeg - men under forutsetning av at jeg ikke går rundt med konstant stress i kroppen.

(Mer om te-adventskalenderen kan du lese på http://teadventskalender.blogspot.no/  Bildet har jeg henta derfra.)

Ettermiddag med innekos

Å, hvilken deilig ettermiddagsstund! Etter å ha tilbrakt formiddagen hos fysioterapeuten på smerteklinikken, følte jeg for både mat og hvile da jeg kom hjem. Bamse hadde vært i hundegården mens jeg var borte, og ble gjerne med inn for å flate ut foran peisen. Var det noen som sa polarhund? Hmm... han koser seg i hvert fall godt inne ved peisen...

Det blir mørkt tidlig, så jeg tente lys for å ha det ekstra stemningsfullt.

Men etter en stund begynte villdyret å våkne. Han hadde fått nok kos og begynte å jakte på tøflene mine. Ikke så rart, han var nok proppfull av energi siden vi ikke hadde vært på tur på formiddagen. Sannelig godt at pappa (altså HP) var rett rundt hjørnet og klar for tur!

Helga - utvalgte høydepunkt

Vi har smakt på juleølet; tre forskjellige typer. Vår uhøytidelige rangering gir en ubestridt seier til Tuborg juleøl. På andreplass Hansa julebrygg og nederst Ringnes juleøl. Men det finnes mange flere typer juleøl, så det er ikke sikkert denne plasseringen vil stå seg helt fram til jul.

Vi har også spist hjemmelagd hamburger, og det var saker, det! Vi blandet 400 gram karbonadedeig med en passende mengde hakka sjalottløk, to egg, salt, pepper, oregano, chilipulver og litt barbecuesaus. Ikke godt å si hvor mye av hvert, vi bare tok oppi litt etter litt og smakte på det til vi syntes det virka passe. Så forma vi det til to passe kladder og stekte det.

Jammen tro vi også til med hjemmelagde pommes strips. Da kutta vi poteter i tynne strimler, varma opp tistelolje og rapsolje i panna, freste potetene og krydra med salt og grillkrydder.

Noen håpet at det skulle falle smuler fra de rikes bord.

Men da mat og øl var fortært...

...var håpet ute.

Og fortsatt er søndagskvelden ung!

Skogen i sort-hvitt

Skogen har skrudd av fargene, og viste seg kun i sort-hvitt i dag. Jeg var på tur for første gang siden mandag. Ok, det er ikke så lenge siden, men for meg er det lenge med tre dager uten tur. Faktisk har jeg så å si ikke vært utafor døra, og knapt nok gjort annet enn å sitte i en stol og slappe av. Jeg har vært så sliten, så sliten. I dag var jeg heldigvis litt kvikkere.

Det er ikke godt å si hvorfor jeg er så sliten. Kanskje har jeg rett og slett tatt litt for hardt i? Kanskje er det høsten som tynger? Kanskje jeg mangler noe; jern, vitaminer eller noe annet? Antagelig er det mest at jeg ikke har vært flink nok til å lytte til kroppen min, så det må - MÅ - jeg bli flinkere til. Men for sikkerhets skyld har jeg bestilt time hos legen for å tappe litt blod og sjekke det.

Bamse trenger i alle fall ikke å få sjekka blodet sitt. Derimot kunne han trenge å sjekke ørene sine litt, for i dag hørte han overhodet ikke da jeg ropte på ham. Han fikk løpe litt løs, som han ofte får når vi er litt utafor allfarvei i skogen. Han har alltid vært flink til å holde seg i nærheten, og komme når vi roper på ham. Men i dag var han plutselig sporløst borte. Jeg ropte og ropte, plystra, hoia og ropte igjen - men ingen firbent pelsdott var å se. Det gikk opp imot ti minutter, og jeg begynte å bli litt engstelig - da han bare spratt fram mellom trærne. Logrende og glad løp han bort til meg og satte seg ned for å få godbit. Det var jo ikke annet å gjøre enn å rose ham fordi han kom (selv om han skulle ha kommet ti minutter før).

Ja ja, nå må vi vurdere om vi kan ha ham løs lenger. Oppdretteren har advart oss om at det kommer en dag hvor han er så trygg at han kan finne på å løpe langt av gårde. Det er jo fint at han er trygg, da - men litt synd hvis han må holdes i bånd hele tida. Vi får se hva det blir til.

Nå er det i alle fall tid for fredagsettermiddagskos!

Mysteriet med venstrehanskene

Vanligvis er det sokker som blir borte. Men her hos meg er det hansker til venstre hånd som forsvinner. Det oppdaget jeg da jeg begynte på høstens store prosjekt: rydding i klær. Planen er å jobbe meg igjennom alle skap og skuffer, og først ut var garderobeskapet med yttertøy, skjerf, luer, tjukke sokker og altså hansker.

Da hanskene var ferdig sortert, satt jeg igjen med disse fire høyrehåndshanskene. Spørsmålene står i kø:
- hvor er de fire venstrehåndshanskene?
- hvem har tatt dem?
- hvorfor er det akkurat hanskene til venstre hånd som er borte?
- har noen spist dem? (Bamse, er du den skyldige...?)

Jeg kaster ikke høyrehåndshanskene, for da dukker garantert venstrehåndshanskene opp. Og hvem vet; kanskje jeg treffer på en person med kun høyrehånd som fryser. Da kan jeg hjelpe til!

Novembersløv

Jeg har ikke lyst til å gjøre noen ting. Bare sitte inne på mørke ettermiddager, tenne lys, drikke te og høre på Odd Nordstoga.

November. Det er nesten advent, det. Bare hør på plata, så kjenner du stemningen. Snart er den lyse tida her igjen. Jeg må bare sløve meg gjennom november først.

Osteshopping

Ja ja, kameraet lå igjen hjemme da jeg tok en tur til Strømmen storsenter i går for å se hvordan det er blitt etter at senteret ble utvidet med en hel haug med butikker. Nå må det skrives at jeg ikke er veldig glad i store kjøpesentre hvor man går seg bort blant altfor mange butikker som til sammen har så stort utvalg at det blir altfor mye og jeg ender med å reise tomhendt hjem... Men jeg ble virkelig positivt overrasket over nybygget på Strømmen. Det var luftig, oversiktlig og lekkert. Synd jeg ikke hadde med kamera, men jeg får heller gjenta det snart. 

Men jeg hadde ikke planlagt å handle mye. Nå tror du vel at den planen gikk i vasken, men nei da - jeg var flink! Dog møtte jeg noen fristelser jeg falt dypt for, for eksempel...

Osteutsalget til Den blinde ku. Denne norske osteprodusenten har jeg hørt og lest om, men jeg har ennå ikke smakt noen av ostene. Jeg er veldig glad i ost, og fant ut at nå var jammen tida inne til å slå til. Norskprodusert = kortreist ost. Dessuten produseres ostene på økologisk melk.

Selvfølgelig fikk jeg smake på ostene før jeg handlet. Lurt av dem, for da kjøpte jeg tre oster: tapas-ost, camenås (norsk camembert) og et stykke spansk manchego som var på tilbud. Også tok jeg med meg et glass fikenmarmelade. Det må jo bare smake nydelig sammen med en bit ost!

... og til god ost må man jo ha vin! Eller, man må ikke, da - men godt er det... Så det ble en snartur på polet også.

Godt å vite at hvis dette faller i smak, er veien til nye innkjøp ganske kort. Og vil du vite mer om Den blinde ku, kan du klikke her.