"Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?" tenker jeg når jeg ser på dette bildet av meg selv. Riktignok er jeg ikke så liten, ca 173 centimeter høy - men ved denne enorme porten i Montefiascone i Italia ser jeg ganske søt ut.
Søte er også disse hundene, som holdt til på en veranda i Bolsena. Den minste hunden rørte seg overhodet ikke i løpet av de minuttene jeg sto og så på. Den store hunden var det mer liv i.
Hvis hundeeieren drar på tur til Montefiascone og har glemt poser, kan han forsyne seg her - og kaste dem samme sted etterpå (dvs. ikke slenge dem på gata eller henge dem i et tre slik mange gjør her i landet...)
I Montefiascone kan hundene rusle forbi dette koselige huset. Jeg har ikke tall på hvor mange slike koselige gater med murhus pyntet med blomster jeg har sett. Må si jeg ble inspirert til å prøve å herme litt her hjemme, vi får se hva som kan komme ut av det.
Også Jesus har fått blomsterpynt rundt seg.
Her er et lite snapshot fra Orvieto. Byen er kjent for sin enorme, vakre katedral - men den har jeg sett før. Derfor droppet jeg den denne gangen, til fordel for å tusle i gatene.
Flere steder i Orvietos gater er prydet med kunst av en som heter Michelangeli. Denne hesten er ett eksempel. (Har prøvd å finne ut mer om Michelangeli, siden det er morsomt at han (hun?) er navnebror med den atskillig mer kjente Michelangelo - men nettet mitt hengte seg opp og jeg ga opp...)
Her er vertinne Helen og reisevenninne Tove på vei over brua til Civita de Bagnoregio. Det er en bitteliten by som ligger på toppen av et fjell. Deler av den har i årenes løp rast ut fra fjellet, men det som står igjen er vakkert.
Italiensk is er berømt. Det blir ikke mindre fristende med en så morsom isreklame, nam nam!
