Novembersløv

Jeg har ikke lyst til å gjøre noen ting. Bare sitte inne på mørke ettermiddager, tenne lys, drikke te og høre på Odd Nordstoga.

November. Det er nesten advent, det. Bare hør på plata, så kjenner du stemningen. Snart er den lyse tida her igjen. Jeg må bare sløve meg gjennom november først.

I stedet for å forbanne regnet...

... har jeg kjøpt meg nye støvler!
(Ok, helt ærlig: jeg kommer sikkert til å klage over regn i framtida også, når jeg synes det blir for mye av det - men akkurat i dag gleder jeg meg faktisk til å teste de nye støvlene mine!)

De har solide såler, som ikke skal være så glatte å gå på.

Kule detaljer med de sølvfargede spennene.

Litt morsommere å ta på seg enn de gamle grønne støvlene jeg hadde fra før. Jeg har tenkt på å kjøpe meg nye støvler lenge, og så oppdaget jeg disse i nettbutikken Landlige hjem. Klikk klikk, kode, klikk - kjøpt!

Ellers er jeg veldig glad i dag, fordi jeg slapp å sette injeksjoner i triggerpunkter i nakken i går. Jeg var på Ahus for å gjøre det, da legen konstaterte at vi kunne droppe det fordi jeg ikke har hatt noen effekt av det før. Sist jeg fikk det, var i juni - som du kan lese om her.

Dermed er formen som vanlig i dag, i stedet for at jeg er mørbanka i nakken og ekstra sliten og verkete. Det kommer nok til å bli feira med en aldri så liten lørdagskake om noen timer!

God lørdag!

Høst i hagen

Jeg liker høsten, jeg! Spesielt når dagene er så fine som det vi har nå for tida. Nå virker det som vi får all sola vi ikke hadde i sommer. Da er det deilig å surre rundt i hagen og nyte synet av alle de vakre fargene.

Det er sannelig ikke rart at burgunder er motefarge hver høst, hvem blir ikke inspirert av dette fargespillet?

Plenen er fortsatt grønn og fin.

Og Bamse opplever sin første høst. Han snuser litt ekstra på løvet som har falt på bakken. Hvem vet - det kan jo være en godbit!?!

Høst i hagen

Tenk at det er blitt november! Jeg synes tida går så fort, det virker ikke lenge siden det var sommer - men nå er det skikkelig høst i hagen. Egentlig er det ganske fint med løvet som ligger på bakken. Men allikevel tok jeg en sjau og raket litt i går  - i sol og deilig vær.
I fjor snødde det forresten 22. oktober, det skrev jeg om her.

Det er heldigvis bare to steder i hagen det ligger løv: rundt epletreet på det øverste bildet, og under en stor bjørk (som er på naboens tomt). Raking er veldig tungt for meg, så jeg holder ikke på lenge av gangen. Men det er koselig å pusle litt ute nå om høsten også, det gir meg så mye glede at det er verdt å bli litt sliten av.

Noen få roser blomstrer fortsatt.

Men de synger nok på siste verset, denne har kastet kronbladene og gitt seg helt over.

I dette "rotebedet" som bare klarer seg selv, er det fortsatt mye liv. Her gjør jeg stort sett ingen ting, det vokser jevnt og trutt mange høye stauder som jeg ikke vet navnet på.

Hmm... nå mener jeg å huske at mamma har fortalt meg at dette er en type asters. Noen som kjenner den igjen og kan bekrefte det?

Tomatene har virkelig gjort sitt for i år, nå er det bare visne kvaster igjen. Komposthaugen neste stopp!

Høst i skogen

Det er ingen tvil; høsten er her. I går gikk jeg en lang, deilig tur i skogen og jaktet på høstfargene. Men - hmm... - det er ikke så mange løvtrær i skogen min... Det du ser på bildet var det eneste jeg klarte å få tatt et brukbart bilde av i det skarpe solskinnet som faktisk har klart å skyve regnet unna for noen dager. At sola skinner skal jeg i hvert fall ikke klage på, for den har ikke akkurat jobbet overtid i sommer.

På grunn av alt regnet som har kommet i år er det ganske vått i skogen også. Her må jeg balansere på stokkene i vannet for å komme tørrskodd over. Utrolig nok går det veldig greit, jeg blir sjelden våt på beina når jeg bare tar det rolig over de våteste stedene.

Her er det en liten en som har mistet sokken sin... Det spørs vel om han (regner med at det er en gutt, jeg - siden det er fotballsokk...) leter etter den langt ute i skogen.

Under noen trær ligger fortsatt trerota jeg har lyst til å frakte med meg hjem. HP og jeg la den her i vår for at den skulle få ligge i fred til vi hentet den hjem. (Kan ikke bare ta den under armen, for den er ganske tung.)Vel... den ligger jo fortsatt her, i alle fall. Kanskje det rett og slett er meningen at den skal få bo i skogen, siden vi aldri klarer å måke oss til å hente den.