Nyttårsforsett

Mitt nyttårsforsett er å spise vafler oftere. Resten av familien er veldig støttende. Så langt ligger vi godt an, idet vi i helga spiste vafler for andre gang i år. Blir det en gang per uke, runder vi 52 vaffelkosestunder før 2014. To ganger per uke = 104. Tre ganger... ehh, nei nå tar det visst litt vel av her.. Men mange vafler skal det i vaffel - nei, jeg mener i hvert fall - bli!

Godt nytt år!

Bamse var overhodet ikke redd for fyrverkeriet i natt, slik vi fryktet han skulle være. Tvert imot; han var veldig nysgjerrig, og da HP krabbet opp i sofaen for å titte ut fulgte Bamse hans eksempel. 

Far og sønn!?! Hmmm... Bamse får jo egentlig ikke lov til å være i sofaen, men vi gjorde et unntak i går siden det var en spesiell kveld. Får håper han ikke tror at det nå er lov å stå i sofaen og se ut...

Vanligvis følger vi ham ut i hundegården for natta seinest rundt klokka 22, men i går holdt vi ham inne fordi vi ikke visste hvordan han ville reagere. Etter hvert ble han veldig rastløs og ville ut, men det virka som det var mest fordi han hadde lyst til å legge seg. Da fyrverkeriet hadde roet seg gikk vi en bitteliten tur før jeg fulgte ham til hundegården. Han ville ikke koses med en gang før jeg sa natta, så ivrig var han etter å bli alene og roe seg. Bra med en selvstendig hund!

Tidligere på dagen i går hadde vi vært på tur på glattisen. Ganske trist, synes jeg - når det var så fine vinterforhold, så kommer mildværet og ødelegger. Nå er det kjempeglatt over alt, men heldigvis var det godt strødd der vi gikk. Ingen beinbrudd, takk...!

Nyttårsfilosofisk

Jeg blir alltid litt ekstra filosofisk rundt nyttår. Tanken på at et helt nytt, blankt og ubrukt år kommer, får meg til å dvele ved hva jeg har gjort og hva jeg skal gjøre. Er jeg fornøyd med livet som det er? Vil jeg endre på noe, og i så fall hva? Hva vil jeg gjøre mer av, og hva kan jeg egentlig godt tenke meg å kutte ut?

Som regel ender det med at lite forandrer seg. I alle fall kan jeg knapt huske at jeg noengang har forandret på noe drastisk sånn - pang! - ved nyttår. Endringene kommer heller gradvis, som dråper fra en istapp som til slutt har gravd en grop som vannet samler seg i. Når jeg tenker tilbake og forsøker å erindre hvordan det ble som det ble, er det umulig å huske en utløsende årsak. Det bare ble sånn.

Heller ikke i år føler jeg behov for å gjøre drastiske tiltak i livet. Men noen små tilpasninger kan være på sin plass. En av dem er at jeg vil bli flinkere til å være til stede i øyeblikket. Det er noe jeg har tenkt på en stund, og som jeg er i gang med å øve meg i. Å virkelig være der jeg er akkurat når jeg er der - det burde jo være en selvfølgelig sak, men når jeg tenker over det er ofte tankene langt foran kroppen. Mens jeg står i dusjen, er hodet opptatt med hva jeg må gjøre når jeg har kledd på meg. Kaffekoppen etter frokost drikkes mens hjernen allerede er på vei til butikken for å handle. Jeg sitter her og blogger, og er samtidig på spranget til å gå og sette på en vaskemaskin.

Neida, jeg skal ikke slutte å planlegge hva som skal gjøres - jeg vil bare bli flinkere til å kjenne forskjellen på planlegging og gjennomføring. Lære meg å kjenne etter hvordan vannet fra dusjen føles mot kroppen; hvordan kaffen smaker mens jeg ser ut av vinduet og tenker på - ingenting... Kanskje klare å glemme tid og sted innimellom, slik at jeg kan oppleve å "våkne" fra øyeblikket og oppdage at en time har passert uten at jeg har registrert det fordi jeg var så opptatt med å være.

Joda, jeg er klar for 2013!

Stille og fredelig nyttårsaften

Overgangen til 2012 gikk stille og rolig for seg her på Heimtun.

HP og jeg koste oss med prosecco mens vi forberedte middagen.

Her er den ferdigstekte kalkunen, som ble kjempegod. Før vi stekte den, gned vi den inn med salt, pepper og persille. Utenpå penslet vi den i tillegg med litt smør.

Alt er klart for innhugg. Tilbehøret er mandelpoteter, saus, stuffing og waldorfsalat.

Stuffingen steker vi i en form ved siden av. Den lages av 400 gram medisterdeig, 150 gram bacon skåret i strimler, 1 dl kremfløte, 2 egg, litt salt og pepper. Bland det hele sammen. Du kan selvfølgelig stappe det inn i kalkunen, men vi har alltid stekt det i en brødform ved siden av. Smaker fantastisk!

Waldorfsalaten lages av 2-3 grønne epler, 2-3 stangselleri, 2 ringer ananas, noen blå druer og eventuelt valnøtter (jeg er allergisk mot valnøtter, så vi droppet dem). Kutt alt i små biter. Visp 1,5 dl fløte til krem og bland det med 1,5 dl majones. Hell oppi 2-3 spiseskjeer av saften fra ananasboksen. Bland alt sammen.

Sausen er HP mester for. Han tar utgangspunkt i vanlig sausbasis i terninger, og smaker det til med fløte, brunost og krydder.

Et skikkelig herremåltid!

Desserten tok vi veldig lettvint: is og småkaker. Når jeg i tillegg får vispet krem på isen, er jeg i mathimmelen - jeg synes det er over staur og vegger godt med krem, men spiser det ikke ofte. Da smaker det desto bedre!

Ønsker alle et fantastisk år i 2012!