I Rosehagen på Gamlehorten Gjestegård

I helga var jeg på familiebesøk i Horten, og da ble jeg tatt med til en perle av en kafe: Rosehagen kafe på Gamlehorten Gjestegård.

Kafeen (og hele Gamlehorten Gjestegård) er i den gamle stallmesterboligen i Befalsforlegningen Gamle Horten - på Karljohansvern. Du kan lese mer om alt sammen her. Jeg er veldig glad i gamle, fine bygninger med sjel, så for meg var det perfekt å tilbringe litt ettermiddagstid her sammen med min kusine og familien.

En kafe som heter Rosehagen må jo ha roseservise!

Maten var også veldig god, jeg spiste salsapai. Sterk og god i smaken, og akkurat passe mye mat til lunsj.

Venninnetreff i Botanisk Hage

I går var jeg på vift med disse to rypene; Tove og Helen fra pokerklubben min. I det fine sommerværet hadde vi tatt turen til Botanisk Hage på Tøyen i Oslo. Dit har jeg hatt lyst til å dra lenge, og jammen ville de være med dit da vi skulle treffes.

Botanisk Hage er stor, og vi rusla litt planløst rundt ganske på måfå mens vi skravla og fotograferte. Alle tre er ivrige instagram-brukere, så det var ikke fritt for at noen motiver ble spredd allerede mens vi gikk der. Ganske bra at vi er like hekta alle tre, da har vi stor forståelse dersom en av oss bare må få ut et bilde i full fart...

Også er vi så flinke til å la munnen gå samtidig som vi gjør andre ting! Vi er jo kvinner, og da funker det fint å instagramme og prate samtidig, he he...

Den eneste gangen munnen sto litt stille - i hvert fall pratemessig - var mens vi spiste. Kafeen er veldig koselig, og i går var det definitivt sitte ute-vær. Alle tre gikk for kyllingsalat, som var veldig god og stappfull av sunne grønnsaker. Spurvene som bor i parken liker også tomater, tydeligvis - i alle fall den som tok for seg av restene våre. Du ser den så vidt på det høyre bildet.

Tove er en ivrig geocacher, og fant ut at det ligger en cache gjemt i parken. Vi prøvde å finne den, men den må være veldig godt gjemt for vi klarte det ikke. Dessverre, Tove - du får ta med deg gubben og lete mer!

Historisk sus i nærområdet

Man blir lett blind på de nære tingene. Det ble jeg minnet om i går, da jeg besøkte Skedsmo bygdemuseum for første gang og virkelig fikk se hvilken perle det er. Kan du tro at jeg har bodd en drøy kilometer unna i 14 år, og ikke tatt turen dit for å se ordentlig på det? Det var på tide!

 

Skedsmo bygdemuseum ligger helt sentralt på Skedsmokorset. Det er den gamle storgården Huseby, omgitt av jorder på alle kanter. De siste årene har debatten gått voldsomt om hvorvidt det skal bygges boliger og forretninger på noe av jorda. Spør du en gjennomsnittlig skedmokorsetbeboer om hva han forbinder med Huseby gård, er det nok den debatten som blir nevnt først. Nå er det for lengst avgjort at det skal bygges ut noe, men det er ikke det jeg skal skrive om.

Derimot handler det om de flotte gamle bygningene som ligger der. Hovedbygningen er naturlig nok finest, malt i sommerlig gult og omkranset av rosebusker. Nydelig sommervær bidro til godfølelsen.

Hovedbygningen er fra 1830, da den ble bygd opp igjen etter en brann. Det eldste bygget som står der nå er stabburet, som du ser nederst til høyre her. Det er hele 300 år gammelt. Man skulle ikke tro det ved å se på bygningen, men som guiden fortalte meg: ofte kan man ikke se på bygningene hvor gamle de faktisk er.

Øverst til høyre er sagmesterboligen, som opprinnelig sto ved saga i Strømmen, 5-6 kilometer unna. Du husker kanskje at jeg nylig var på Sagelvafestivalen i Strømmen? Sagmesteren bodde altså rett ved saga, men for å gjøre det mer tilgjengelig for publikum er huset hans flytta til bygdemuseet.

Men tilbake til hovedbygningen. Se på dette lekre rommet! Husets opprinnelige møbler er stort sett forsvunnet, men tidsriktige møbler er skaffet for å vise hvordan det kan ha sett ut. Her var det prestebolig i hundrevis av år, i hvert fall fra cirka år 1000 og helt fram til 1883 da det ble bygd en ny prestebolig nærmere kirken  (som ligger cirka en kilometer unna). Noen år seinere ble Huseby fattiggård - snakk om kontrast fra å være prestegård.

Dette flotte gamle skapet er rikt på detaljer og utsmykninger, blant annet er det utskjæringer av bibelske motiver i alle speilene.

Prestens arbeidsrom inneholder blant annet et staselig skrivebord. Guiden og jeg var enige om at man burde kunne få inspirasjon til å skrive gode prekener ved det. Legg merke til den gamle prestekjolen som står i glassmonteret ved siden av skrivebordet.

På røkerommet står denne pipeholderen. Bare en pipe har fått lov til å henge i fred, de andre har blitt stjålet av besøkende. Hvor frekke kan folk være?

Hva med et elefantbord å ha blomster på?

Storstua er - som navnet sier - stor og flott! Den ble brukt til selskapeligheter, for eksempel når biskopen kom på besøk. Da hadde biskopen sete ved enden av langbordet og benyttet anledningen til å preke for alle de andre gjestene. Når han hadde sagt sitt trakk han seg tilbake for å slippe unna folkemengden.

Da presten hadde flytta ut og huset ble brukt som fattiggård, var storstua sovesal for fattiglemmene. her lå de på tepper eller tarvelige madrasser av strå og halm.

Fattiggård-tida varte i 35 år. Da var det mellom 30 og 50 fattige som bodde her, under svært enkle kår. Guiden kunne fortelle at de allikevel hadde det mye bedre enn de ville hatt hvis ikke fattigvesenet hadde eksistert. Tross alt var det bedre å vite at de hadde et sted å sove og at de fikk faste måltider hver dag enn å vandre fra gård til gård og tigge om arbeid eller mat.

Her er noen glimt fra sagmesterboligen, som er en mye mindre bygning. Koselig blå panel, flotte gamle møbler. Jeg liker sånt, jeg!

 

I hele to timer vandret guiden Guri Nørve og jeg rundt. Det var så få besøkende i går at jeg hadde henne helt for meg selv, og det ble en fantastisk opplevelse. Hvilken kunnskapsrik, reflektert og hyggelig guide!

 

 

Etterpå var jeg full av inntrykk, men også sliten og matt. En vaffel og kaffe var absolutt på sin plass. Da må jeg innrømme at det føltes rart å sitte ved dette bordet og spise. Selv om det ikke var akkurat dette bordet som har stått her i gamle dager, så var det i alle fall i dette rommet presten og hans kone vandret rundt. Seinere var det de stakkars fattiglemmene som var her. Tenk om veggene kunne snakke og fortelle om hvordan alt var?

Endelig på plass: kafesett i hagen!

Det er virkelig grunn til å understreke endelig, for vi fikk penger som vi skulle handle kafesett for da vi gifta oss for - gulp - snart fire år siden. Kjære familie som kanskje har lurt på hva i all  verden pengene har gått til (fyll? moro? ... i hvert fall ikke bleier...) - nå har vi oppfylt kriteriene for gaven! (Ok, det var vel snakk om hammock også, men herlighet da; fire år er ikke så lenge...)

Se på den nydelige mosaikken på bordet.

Stolene er enkle, men gode å sitte på.

En skyggefull plass mellom syrinene og epletreet er perfekt plassering. I går tilbrakte Bamse og jeg flere timer der ute. Det gjorde noen mygg også, dessverre, men heldigvis forsvant de summende småtassene etter hvert så pelsdotten og jeg kunne kose oss.

Her bør det være mulig å finne ro.

Bamsegutt likte i alle fall veldig godt å være der i skyggen.

Kafesettet kjøpte jeg på Skeidar, det heter Søgne og selges løst - altså bord og stoler hver for seg. Lenge har jeg hatt det i kikkerten, og tror du ikke at det nå er til halv pris! Jeg løp og kjøpte! Nei, det gjorde jeg ikke, jeg kjørte bil - ok: jeg kjørte og kjøpte!

Sommerferie på hytta - kort oppsummering

Nesten to uker hytteferie ble det på meg i år. Bamse og HP var der enda lenger. Dagene fløy unna, selv om vi egentlig ikke gjorde så mye. Men vi gikk masse turer! Totalt gikk jeg fem mil, og det er kanskje forklaringen på at jeg ikke ble tjukk selv om jeg spiste, drakk og koste meg...

Ellers var det både tåke...

... og solskinn.

Bamse fikk nærkontakt med hestene som gikk fritt og beitet i almenningen ved hytta. Jeg har sjelden sett hester som bare går fritt rundt som de vil, men her var de altså.

Når jeg sier nærkontakt, så mener jeg nærkontakt!

Bamse meldte seg også frivillig til å passe på godsakene som stekte seg på grillen.

Hytta har en praktfull og stor naturtomt. Dette bildet yter den ikke rettferdighet, men jeg merker at jeg blir litt blind på å fotografere de nære omgivelsene etter hvert. Når man har vært der mange ganger er det ikke det man velger å forevige.

Også i år fikk vi med oss Urbane totningers sommershow på Kapp. De levde nok en gang opp til forventningene - og forventningene er hvert år å le så du holder på å ramle av stolen. Har du muligheten bør du absolutt se showet! Det er få andre som får meg til å le så godt og hjertelig som Urbane-gjengen - med Gustav Nilsen og Paul Håvard Østby i spissen. Merk deg navnene, disse to har også show på Latter ved juletider.

På mat og drikke-området ble det meste spist og drukket. Her kun et par høydepunkter: øl og akevitt i ettermiddagssola på terrassen...

... og softis i bilen etter handletur.

Sol og sommer

Nå er det seriøs soling på gang. I bikini, solkrem påsmurt, lesestoff innen rekkevidde og sola skinner fra - ok, ikke skyfri men lettskyet himmel. Skal ikke mer til for å føle at livet er godt! 

Alltid en grunn til å drikke vin

Livet er ikke så verst. Nå er det meldt fint vær i flere dager framover, og jeg har inntatt terrassen med hvitvin, kjeks og bok. Riktignok er det overskya akkurat nå, men det regner ikke og bare det er jo grunn god nok til å ta et glass vin. (Vel, hadde det regna ville det vært en god grunn til å drikke vin...)

Noen timer på byfest i Lillestrøm

I går reiv jeg meg løs fra min rolige hjemmetilværelse og tok en tur på byfesten i Lillestrøm sammen med HP. Her ser det ut som jeg drikker øl, men det er faktisk kaffe latte.

Men - før jeg drakk kaffen hadde vi spist pizza og drukket øl på Casa Mia, en super italiensk restaurant som er veldig populær. Vi hadde flaks og fikk bord ganske kjapt.

Byfesten i Lillestrøm er andre helga i juni hvert år. Da myldrer byen av folkeliv, det er musikk fra mange forskjellige scener rundt omkring - og det er gratis å høre på! I år sto blant annet DDE, Hanne Boel, Kurt Nilssen og Admiral P på programmet.

Nesten hvert eneste år regner det når det er byfest. I år hadde arrangørene vært kloke av skade og satt opp et enormt telt på Torget, cirka 30 ganger 30 meter i to etasjer. På bakkeplan var det drikkeservering, og i andre etasje restaurant. Det krydde av folk der, og flere og flere kom til utover kvelden. Rundt midnatt var det så mange at folk sto som sild i tønne og ingen kom noen steder - har jeg hørt; jeg hadde heldigvis reist hjem da...

I tillegg til musikken er det diverse jalla-boder i hele sentrum, hvor man kan kjøpe alt fra rullekebab til fargerike parykker.

Tivoli er det også. Jeg tok ikke denne karusellen, den hadde jeg ikke tatt om jeg så hadde fått en million kroner... eller, jo forresten - hvis noen er gale nok til å faktisk gi meg en million ville jeg nok gjort det. Men jeg hadde vært livredd hvert sekund!

Hvis du må på do og ikke er inne på en vanlig restaurant, kafe, bar eller lignende, må du ty til disse latrinene (eller hva det heter...). Den ene gangen jeg trengte å bruke den, var heldigvis såpass tidlig på kvelden at den så rein og fin ut... men jeg vet at de blir ganske ekle og grisete utover kvelden.

Oftest når jeg er på byfesten, går turen innom jazzteltet. I går hørte jeg på Lillestrøm storband med gjestevokalist Morten Remberg. Han er utrolig god til å synge, og tro til med gode gamle klassikere som "Have you met miss Jones?" og "Feelin' good" (den som bl.a. Michael Buble synger).

Og så dro jeg hjem, jeg. Da var klokka nesten 21, og jeg var godt fornøyd. I grunnen blir det litt for mye folk for meg; for mye ståk og styr, lyder og leven. Så det var deilig å sette seg på bussen hjem og ha god tid til å strekke kroppen på sofaen før det var leggetid- mens HP koste seg på byfesten noen timer til. Det er så godt at begge kan få dekket behovene sine!

Softis, Sara og en ultrakort hyttetur

Akkurat da tida var inne for sommerens første softis i går, hølja regnet ned... Men isen smakte nydelig inne i bilen og, den. Mmmm, sjokoladestrø!

Isen var belønning på vei hjem fra dagstur til hytta for å klippe gresset. Vi lånte med oss niese Sara, som først sov over hos oss. Jeg vet sannelig ikke hvem som var gladest: Bamse som hadde en ivrig lekekamerat i to dager, eller Sara som storkoser seg sammen med Bamse. Hun har hund selv, og holder også på med ridning, så hun er vant til å hanskes med dyr. Pelsdotten vår fikk fart på seg med kaste ball-lek.

En aldri så liten pølselunsj smakte veldig godt. Heldigvis var det stort sett oppholdsvær mens vi var på hytta.

Og Sara og jeg gikk tur med Bamse mens HP strevde med å klippe det gjennomvåte gresset. Selv om været var så som så, var det allikevel kjempekoselig å være på hytta noen timer. Bare få uker igjen nå, så skal vi tilbake - og da blir vi der i maaaange dager.