Mersalg - fordi jeg fortjener det...?

Jeg skulle bare ha ny håndkrem, og smatt innom et apotek. Den hyggelige, smilende ekspeditøren (eller er hun kanskje farmasøyt, siden hun jobber på apoteket - bare at hun ikke drev med farmasøytiske aktiviteter akkurat da?) kom meg i møte og spurte blidt om jeg trengte hjelp.

Jeg liker ikke sånne smilende ekspeditører som spør om jeg trenger hjelp. Jeg føler at de bare er ute etter å få meg til å kjøpe mer enn jeg har tenkt... Mersalg, heter det - har jeg lært av min sønn JE som går på Service og samferdsel på videregående og lærer om alle mulige salgsmetoder. (Samtidig må jeg innrømme at jeg har fått hjelp til å velge gode produkter av - nettopp - slike smilende ekspeditører.)

"Jeg skal bare ha en håndkrem!" sa jeg, og lot meg føre bort til riktig hylle. (Tenk om det var så enkelt  å havne på rett hylle her i livet...) Der så jeg denne gamle kjenningen fra Lipikar, som jeg har brukt før og synes er kjempegod.
"Den!" sa jeg - "Den vet jeg er god!"
Ekspeditøren smilte bredere. "Ja, det er den jeg hadde tenkt å anbefale!" sa hun. "Har du forresten prøvd noen andre produkter i den serien?"

... ja, der kom det, tenkte jeg og kjente den første vaklende fornemmelsen. Skulle jeg virkelig bare ha håndkrem?

"Vi har dette settet...

... til kampanjepris nå! Under halv pris!"
Å, så fristende! En ny dusjolje og bodylotion, til under halv pris! Det er jo forbruksvarer, man trenger alltid noe  vaske seg med. Også så god som håndkremen er; tenk å få samme følelse i dusjen. Og jammen kan oljen brukes i badekaret også!

"Kom og kjenn på konsistensen på bodylotionen!" sa den smilende fristerinnen, og holdt tuben fram mot meg.

Da var jeg solgt! Eller: disse to nyanskaffelsene var solgt! Til meg. Sammen med sin gode venn håndkremen. Det var ikke dyrt, til sammen betalte jeg 200 for alt sammen. Da var det jo egentlig ikke noe å lure på!

Nå har jeg testa det i dusjen. Mmmmmmm.....!!!!!

Frihet...

... kan være så mangt. For Bamse var det å få slippe å gå i bånd en liten stund i dag. Vi gikk langt nok bort fra allfarvei til at det var greit å la ham løpe litt løs. Og jeg skal si deg han løp, som en foss fram og tilbake.

For meg var det en ypperlig mulighet til å trene på innkalling.
"Bamse!"
Han stopper og ser på meg. Legger merke til at jeg putter hånda i lomma og tar opp en godbit.
"Kom da!"

Og der kommer'n! Slafser i seg godbiten og stikker fornøyd av gårde igjen. Sånn har vi det, til det det er på tide å sette på båndet igjen og rusle hjemover.

Jeg - en fashionista?

Visstnok var det mange fashionistaer som hadde sett fram til dagen i dag, fordi Lindex lanserte sin Missoni-kolleksjon. Ifølge engelsk wikipedia er en fashionista en som er offer for moten, og som lett gir etter for materialisme (NB: min frie oversettelse fra wikipedia).

Vel, jeg troppet opp på Lindex rett etter åpningstid i dag for å se om jeg kunne finne Missoni-plagg som fristet. Så sånn er jeg altså blitt; et svakt offer for materialistisk motepress...

Joda, jeg handlet. Og for en lekker pose, da! Kanskje den blir et samlerobjekt?

Såre fornøyd med dagens innkjøp unnet jeg meg en latte og vaffel. Selv en fashionista trenger føde!

Og så var det de obligatoriske outfit-bildene. Jeg rigget opp stativ og satte i gang. Voila: min første Missoni-genser!

Baksiden (av genseren, altså...).

Og - en kjole! En av de andre damene som sto i kø i prøverommet, fortalte at hun alltid hadde ønsket seg en Missoni-kjole, og nå hadde hun endelig råd til det. Vel... kan ikke si at jeg alltid hadde ønsket meg dette, helt ærlig hadde jeg knapt hørt om Missoni før Lindex satte i gang sin voldsomme pr-kampanje. Der har du reklamens makt; jeg har aldri, aldri i hele mitt liv rast av gårde for å være først ute for å kjøpe noe som helst. Men en gang skal vel være den første for alt her i livet.

Til slutt baksiden av kjolen. Jada!

Og du: bildene er jo egentlig helt elendige. Jeg burde hatt en ryddig bakgrunn, bedre lys, sikkert dusja og sminka meg og i det hele tatt... Men jeg orka ikke. Nå er jeg glad min fashionista- og moteblogger-karriere er over for denne gang, for nå trenger jeg en hvil...

Skogstur med Sara

Bamses gode venn (og mitt tantebarn) Sara har vært på besøk hos oss. Hun sov over fra fredag til lørdag, og før hun måtte dra for å rekke en bursdag gikk vi tur i skogen. Bamse koste seg ekstra mye når Sara var med på tur!

Vi bestemte oss for å ta et gruppebilde med selvutløseren. Sånn ja, still opp, gjør klar kameraet - klare? Bamse! Du må jo se mot kameraet!

Ja ja, nytt forsøk. Men opps, der hadde kameraet skrudd seg tilbake til vanlig modus...

En gang til... Men det var da fælt, da!

Sånn ja! Etter et par forsøk, og med litt tvangsholding av den pelskledte, fikk vi et bilde hvor nesten alle ser i kameraet. Ikke verdens beste bilde, men det var uansett en veldig fin tur!

Litt føde for hjernen også

Det var tross alt ikke bare mat som sto i hodet på meg mens jeg var i London. Jeg tenkte på drikke også! He he, nei da - nå skal det faktisk handle om andre opplevelser enn de kulinariske. Vi rakk utrolig mye på fire dager. Selvfølgelig noen av de kjente landemerkene i London: Tower Bridge.

Big Ben.

Og så fikk vi med oss noen bydeler som var helt ukjente for meg. Selv om jeg har vært i London mange ganger, har jeg aldri vært i...

... Camden Lock, som er et sjarmerende område i Nord-London. Der er det massevis av små boder hvor man kan få kjøpt alt mulig; mat, drikke, klær, nips og naps, tull og fanteri. Morsomt!

Jeg hadde heller ikke vært i Neal's Yard, som ligger rett ved Covent Garden. Er det ikke stilig med alle fargene på husene? Også et koselig område å rusle rundt i, med massevis av kafeer, restauranter og litt alternative butikker.

En musical ble det også: Irving Berlins "Top Hat". Jeg husker godt at jeg så filmen med Fred Astaire og Ginger Rogers da jeg var jentunge, og hadde gledet meg voldsomt til forestillingen. Den levde opp til forventningene!

Endelig kom jeg også på Victoria and Albert museum, noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg har lest om museet i flere bøker (romaner, hvor en person i boka har V&A som sitt favorittmuseum), og var  nysgjerrig på å se det i virkeligheten. Helen (til venstre i bildet, i den lekre Missoni-toppen sin) og jeg fikk en flott guidet tur med damen i rosa som fantastisk, energisk, kunnskapsrik og morsom guide. En time i hennes selskap gikk altfor fort.

V&A holder til i disse grandiose bygningene, som omringer en fantastisk courtyard med plen og plaskebasseng. Hit skal jeg garantert tilbake!

Det er jo umulig å formidle alle inntrykkene fra turen. Er det ikke rart hvor mye mer man opplever i løpet av fire dager på reise, enn fire dager hjemme i den vante tralten?

Tilbake til virkeligheten...

Heldigvis er jeg enig i det gamle ordtaket "borte bra, hjemme best". Det var deilig å være i London, men nå er det deilig å ha kommet hjem (skjønt: et par dager til hadde jeg fint klart!).

Litt matt i hodet og sliten i kroppen. I hjernen spinner minner, det tar alltid tid å fordøye alle inntrykk ordentlig. Bildene jeg har tatt, er til god hjelp for å huske alt jeg har opplevd - og når jeg går igjennom bildene skjønner jeg godt hvorfor ikke bare kofferten, men også jeg, var tyngre da jeg kom hjem...

Sprudlende dråper - og vann for tørsten. Legg merke til at vannet er fra Voss. Ganske fjernt, egentlig - vi dro fra Norge til England og drakk vann som var fraktet fra Norge til England...

Nydelig mat...

Rosa champagne og te på Harrods.

English breakfast!

Et aldri så lite mellommåltid. 

Og sånn gikk dagene... I dag har dietten vært havregrøt, rugsprø med brunost og fisk til middag. Trivselsvekta er nok snart på plass igjen!

Afternoon tea i London

Her ser dere hva jeg spiste til lunsj i dag: afternoon tea på Harrods i London. Utrolig godt; sandwhiches, scones og små, søte bakverk. Ganen lesket seg også med rosa champagne og massevis av te (selvfølgelig...).

Er bare kjapt innom hotellet og strekker litt på kroppen mellom slagene, men har overhodet ikke tid til å fortelle mer nå. Must fly! Snart middagstid, toodeloo!