Min lille gutt - i militæret?

Livet har noen milepæler som gir grunn til litt ettertanke. Her om dagen møtte jeg en av dem, da sønnen min fikk brev fra Forsvaret. Den lille gutten min er innrullert i Forsvaret! Herregud, tenkte jeg. Tar de virkelig inn så unge gutter? Smågutter?

Men han er jo ikke smågutt, det er nettopp det. Han nærmer seg med stor fart 18 år, har skjeggvekst og tar kjøretimer, flyr ute om natta i helgene og bestiller utenlandsreise med kompiser. Uten mamma.

Akkja, det er noen år siden vi gikk til akebakken sammen mens han demonstrerte at han kunne telle til hundre og klamret seg til hånda mi... Begynner jeg først å tenke tilbake, er det ikke fritt for at jeg blir litt rørt - så jeg gir meg like godt mens leken er god.

Heldigvis synes han fortsatt det er greit å gjøre ting sammen med meg. Vi har allerede planlagt en ny tur til England sammen, til vinteren. Da skal vi selvfølgelig se en fotballkamp igjen. Når den tiden kommer, er han blitt en fersk 18-åring - og jeg fleiper med at da kan vi ta en øl sammen før kampen.
"Yo, bartender - give us a pint for the soldier, will you?!"

Vel, det gjenstår jo å se om han faktisk havner i militæret... Det er ikke noe han har veldig lyst til, og sånn som systemet er nå tror jeg det bare er noen få som faktisk må inn. Vi finner vel ut av det også, som vi har funnet ut av det meste.