Tid for kunstpause

I dag hadde jeg bestemt meg for å ta en kunstpause, på Akershus kunstsenter som holder hus i denne gamle fine bygningen i Lillestrøm.

Østlandsutstillingen avsluttes om fire dager, så det var sannelig på tide at jeg dro. Østlandsutstillingen er som Høstutstillingen: en utstilling med verk av mange forskjellige kunstnere. Billedkunstnere som ønsker å delta kan sende inn verk (men de må være fra Østlandet, da - det vil i denne sammenhengen si Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Vestfold og Østfold), og en jury plukker ut de som blir antatt. I år ble det sendt inn 332 søknaden, og bare 36 verk av i alt 28 kunstnere ble plukket ut.

Kunsten møtte meg med en gang jeg kom innafor døra, med denne sølvfargede kula som har tittelen "Lyden av lys". I åpningen i toppen er det vann, og en mikrofon et eller annet sted sender ut en dyp lyd som får kula til å dirre så det blir krusninger i vannet. Helt av meg selv fant jeg også ut at den runde formen gjorde nytte som tivolispeil!

Her er "Tilsammen", en rad med strømper dandert rundt andre tekstiler. Det gir meg assosiasjoner til utbrettede damebein... og når man matcher det med at de hvite tøystykkene i midten har rødbrune flekker, så blir det egentlig... litt ekkelt...

Disse minibarna har tittelen "Homo homini lupus". Hmm... homo må jo komme fra homo sapiens, altså menneske, mens lupus betyr ulv. Menneskeulver?

"Into thin air" heter denne skulpturen, som var ganske flott, synes jeg. Dekorativ på et vis.

Et lite bed med orkideer dekorert med metall har ikke fått noen tittel. Men ganske pent synes jeg det også var.

Også falt jeg for dette maleriet, som heter "Pruitt Igoe 5". Av en eller annen grunn får jeg assosiasjoner til 9/11, kanskje på grunn av de diffuse malingstrekene i høyre del av bildet som kan minne om et fly... uffameg...

Pruitt-Igoe var et stort byggeprosjekt i St. Louis i USA på 1950-tallet, som var ment å skulle gi husvære til mange boligtrengende. 33 bygninger på 11 etasjer ble bygd tett i tett på et lite område. Men ifølge wikipedia gikk det veldig galt, ganske snart ble området beryktet for fattigdom og kriminalitet. Folk begynte å flytte derfra, og etter hvert måtte myndighetene innse at prosjektet var en stor feil. På 1970-tallet ble alle bygningene revet. Du kan lese mer på wikipedia, her.

Så lærte jeg noe nytt i dag også, for jeg hadde aldri hørt om Pruitt Igoe.