Det er så typisk! Ikke før hadde jeg kjørt av gårde i mammas bil, som jeg skal låne noen dager (blant annet fordi JE skal øvelseskjøre...), så skjer det...
Jeg putrer av gårde i den søte, røde rotta med manuelt gir. Svinger ut på motorveien og kjører så fort jeg tør i regnværet. Og opp på sida av meg kommer en lastebil, og han som sitter bak rattet i den er tøffere enn meg (i regnet). Vroooom, så er han forbi, og kakk så smeller en stein i ruta på bilen til mamma.
Om jeg sa et par stygge ord? Ja (takk...).
Grrr... Dette var i går. Så i dag dro jeg til bilglassbutikken, mens jeg krysset alle fingre for at de ikke skulle behøve å skifte ruta. Og noen ganger har man flaks, for jeg fikk vite at dette holdt akkurat - de kunne bare sprøyte inn hva det nå er de sprøyter inn. Dermed betaler forsikringsselskapet hele moroa!
"Vent en halv time, så er det i orden!" sa mannen og viste meg inn på et venterom...
... og der var det en god sofa, kaffe, sjokolade og lokalavisen.
Og snipp, snapp snute, så ble mammas frontrute like fin igjen.
Så kjedelig da, men flott at det endte godt.....
SvarSlettUff så kjedelig, men godt at det løste seg. Vi kjørte med en stensprut litt for lenge (hadde ikke tid til å få fikset det) med det resultatet at hele frontruten sprakk.
SvarSlettKlem T
Ingenting er bedre enn når sinne dreies over til glede ;.)
SvarSlettDette var et godteposeinnlegg som handlet om "Søtt, salt og syrlig" (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen)
Lykke til med øvelseskjøringen ;))