Nyttårsfilosofisk

Jeg blir alltid litt ekstra filosofisk rundt nyttår. Tanken på at et helt nytt, blankt og ubrukt år kommer, får meg til å dvele ved hva jeg har gjort og hva jeg skal gjøre. Er jeg fornøyd med livet som det er? Vil jeg endre på noe, og i så fall hva? Hva vil jeg gjøre mer av, og hva kan jeg egentlig godt tenke meg å kutte ut?

Som regel ender det med at lite forandrer seg. I alle fall kan jeg knapt huske at jeg noengang har forandret på noe drastisk sånn - pang! - ved nyttår. Endringene kommer heller gradvis, som dråper fra en istapp som til slutt har gravd en grop som vannet samler seg i. Når jeg tenker tilbake og forsøker å erindre hvordan det ble som det ble, er det umulig å huske en utløsende årsak. Det bare ble sånn.

Heller ikke i år føler jeg behov for å gjøre drastiske tiltak i livet. Men noen små tilpasninger kan være på sin plass. En av dem er at jeg vil bli flinkere til å være til stede i øyeblikket. Det er noe jeg har tenkt på en stund, og som jeg er i gang med å øve meg i. Å virkelig være der jeg er akkurat når jeg er der - det burde jo være en selvfølgelig sak, men når jeg tenker over det er ofte tankene langt foran kroppen. Mens jeg står i dusjen, er hodet opptatt med hva jeg må gjøre når jeg har kledd på meg. Kaffekoppen etter frokost drikkes mens hjernen allerede er på vei til butikken for å handle. Jeg sitter her og blogger, og er samtidig på spranget til å gå og sette på en vaskemaskin.

Neida, jeg skal ikke slutte å planlegge hva som skal gjøres - jeg vil bare bli flinkere til å kjenne forskjellen på planlegging og gjennomføring. Lære meg å kjenne etter hvordan vannet fra dusjen føles mot kroppen; hvordan kaffen smaker mens jeg ser ut av vinduet og tenker på - ingenting... Kanskje klare å glemme tid og sted innimellom, slik at jeg kan oppleve å "våkne" fra øyeblikket og oppdage at en time har passert uten at jeg har registrert det fordi jeg var så opptatt med å være.

Joda, jeg er klar for 2013!