Villmarkens datter

Som en ekte villmarkens datter har jeg tilbrakt det siste døgnet langt ute i skogen. Blant annet med å slappe av med å lese bok. Veldig smart å ha med seg en bok på overnattingstur, for uansett hvor idyllisk og deilig det er, kan tida bli litt lang utover kvelden når man camper. I går kveld satt jeg og leste - selvfølgelig avbrutt av diverse andre camp-aktiviteter - til klokka var over ti om kvelden. Det er jo lyst!

HP, Bamse og jeg gikk hjemmefra til denne fantastiske idyllen oppe i Romeriksåsen.

Rundtjern heter det, og for lokalkjente kan jeg røpe at det ligger et par kilometer nordvest for Ringdalshytta. Alt i alt cirka sju kilometer fra utgangsdøra vår. Så kjapt er det å komme seg langt ut i villmarka, det er helt fantastisk!

Rett forbi her går skiløypa mot Busterudvangen, og HP har lagt merke til denne gapahuken når han har vært på skitur. Vi har lenge tenkt at det hadde vært fint å gå hit og overnatte, og nå passa det.

 

God og enkel mat er viktig når man camper. Lapskausen fra Real turmat er veldig smakfull! Kok opp vann, hell oppi posen og rør rundt, vent noen minutter og spis. Nam nam, godt og næringsrikt.

 

Selv om det står en gapahuk der, hadde vi med oss et lite telt. Det var lurt, for det kom en del mygg og knott utpå natta, og da var det deilig å slippe å ligge i friluft som levende mat for dem...

Bamsegutt sov ute i marka for første gang, og han var kjempeflink. Det tok litt tid før han slo seg ordentlig til ro, han kunne jo ikke uten videre skjønne at vi skulle bli der til dagen etter. Men - som du ser - etter hvert ble han helt kul.

HP liker å fiske...

 

... og jammen fikk han en ørret på omtrent en halv kilo! Den kokte vi i kaffekanne til kveldsmat og delte broderlig i tre. Både de med og uten pels syntes det var kjempegodt.

Selv om det var en varm sommerkveld var det deilig å fyre bål når sola begynte å gå ned. En ting er varmen fra bålet, men en annen ting er kosen med å stirre inn i flammene og høre på knitringa.

Jeg skal være ærlig og innrømme at søvnen ikke blir den aller beste på en sånn tur; litt for hardt underlag, litt for varmt i teltet og alt er uvant... Klokka 5 i dag følte vi oss ferdige med å ligge i teltet, da hadde sola allerede vandret et stykke opp på himmelen. Vi la oss på fjellet utenfor teltet og tok det rolig, etter hvert lagde vi kaffe og spiste frokostmatpakker, mens småfugler sang og kvitra overalt rundt oss. Da er det faktisk helt greit selv om det har vært lite soving, ingen blir grinete av den grunn.

Og ja - vi er enige om at det har vært en fin tur!