Urban og kulturell

Ja, det var jeg i går. For andre gang denne uka spiste jeg lunsj ute (tredje gang hvis man regner med kvikklunsjen jeg spiste på den kalde pikniken i skogen på torsdag). Denne gangen dro jeg til min nærmeste by, Lillestrøm. 

På jernbanestasjonen er det en koselig kafe som heter Garcon. Jeg har aldri spist lunsj der, bare tatt en kaffe eller et glass vin, men i går valgte jeg gresk salat. I den var det rikelig med både fetaost og oliven, nesten litt vel mye rød løk og litt snaut med soltørka tomat. Men god var den!

Rett ved jernbanestasjonen, ligger et av Lillestrøms eldste hus. Doktorgården som sto ferdig i 1884, og som - som navnet sier - var hjemmet til Lillestrøms første doktor. En flott bygning! Nå for tida brukes den til utleie av selskapslokaler, og jeg har vært der flere ganger på diverse selskaper. Men i går skulle jeg ikke dit.

Derimot skulle jeg til huset vegg i vegg. Også dette huset er gammelt, og har vært både lærerbolig og politistasjon. Nå er det Akershus kunstsenter som holder til der, og jeg hadde bestemt meg for å gi meg selv litt kulturelt påfyll.

Akershus kunstsenter bytter utstilling hver måned. Nå i januar vises verkene til fire forskjellige kunstnere. Alle fire er kvinner, men hvorvidt det er tilfeldig glemte jeg faktisk å spørre om. Hmm...

Disse båtene, som ser ut som de svever i løse lufta, er lagd av Heidi Johansen. Hun har bygd dem av balsatre, papp, ståltråd og tau .

Ifølge informasjonen om verkene "representerer de et skråblikk på samfunnets stadige statusjag og økt fokus på selvrealisering". I tillegg vil jeg for egen regning legge til at de er ganske humoristiske (men det er kanskje det som menes med "et skråblikk"...?)

Ser alldeles ikke vondt ut å slange seg på denne flåten!

Det som gjorde mest inntrykk på meg, var videoene og fotografiene til Elna Hagemann. Her er to av fotografiene, som dessverre synes dårlig på grunn av reflekser i glasset.

Hagemann stiller ut tre videoer og fem bilder i utstillingen som har navnet The Last Daze. I informasjonen står det: "Hun har hentet inspirasjon fra livshistorien til den kjente filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche (1844-1900).  ... Nietzsche slet i årevis med sykdom, smerte og ensomhet. 44 år gammel fikk han et sammenbrudd som invalidiserte ham fullstendig og gjorde ham ute av stand til å ta vare på seg selv og kommunisere med omverdenen. Han tilbrakte de ti siste årene av sitt liv sengeliggende, helt avhengig av morens og søsterens pleie."

Etter å ha lest denne informasjonen, var det fritt fram for min fantasi å spinne videre.

Her er et nærmere bilde av mannen som er gjennomgangsfigur i bildene og filmene. Han ser jo ganske gæren ut, ikke sant? Etter å ha sett litt på filmene var i alle fall ikke jeg et sekund i tvil om at denne mannen hadde mistet grepet fullstendig. Ikke fordi han gjør så mye fælt; på en av filmene danser han i en stor seng, på en annen vandrer han hvileløst rundt i et rom. På den tredje - og den eneste med lyd - ligger han som et spebarn i fanget til en kvinne og hulker, sukker høylytt og utstøter noen brøl som høres ganske groteske ut.

Da jeg etterpå kom ut i Storgata i Lillestrøm, var det godt å kjenne på stilheten og roen der. For - som du ser - det er ikke akkurat folkemylder i den nye flotte gågata en fredag ettermiddag. I grunnen er det visst sjelden det er noe særlig folkemylder der i det hele tatt. Men det vet egentlig ikke jeg så mye om, siden jeg stort sett er mest i skogen... når jeg da ikke er urban og kulturell for noen timer.

Hvis du vil lese mer om de gamle husene i Lillestrøm, er det masse informasjon og fine bilder på nettsidene til Gamle Lillestrøm BA.