I går var søsteren min, Eirin, og jeg på en flott tur til Akershus' høyeste punkt: Fjellsjøkampen i Hurdal. Vi har snakka om det lenge, og endelig klarte vi å måke oss til å faktisk gjøre det. Hurra for oss!
En godt opptråkka sti slynger seg oppover gjennom skogen. Det var litt bratt innimellom; vi klatret tross alt over 300 høydemeter på ca. 3 kilometer. Jeg trodde det skulle være ugreit å gå ned igjen, men det gikk overraskende bra.
På toppen ventet en fantastisk utsikt, og det er til og med et utsiktstårn der! Vi hadde skikkelig klarvær, og kunne se over alle blåner (som det heter...) Vi har fått vite at man kan se både Gaustadtoppen, Rondane og Jotunheimen - og det gjorde vi sikkert!
Selvfølgelig hadde vi med oss niste, som vi koste oss med på en benk som sto strategisk plassert ved siden av utsiktstårnet. Mmm! Smelta Kvikklunsj er i grunnen ganske godt!
Kort info: Fjellsjøkampen er 812,29 meter over havet. Dermed er det hele 13 cm høyere enn Lushaugen, som er det nest høyeste punktet i Akershus. Strengt tatt ligger Lushaugen på grensa mellom Akershus og Oppland, faktisk ikke så langt fra hytta vår. Jeg har nesten vært der også!
Vi kjørte bil til Hurdal og fulgte riksvei 180 mot Brandbu . Etter noen kilometer var det skiltet Fjellsjøkampen til høyre. Logisk nok svingte vi av der, kjørte noen kilometer til på humpete grusvei, betalte 20 kroner i veiavgift, og parkerte på anvist plass. Så ga vi oss skogen i vold!
En godt opptråkka sti slynger seg oppover gjennom skogen. Det var litt bratt innimellom; vi klatret tross alt over 300 høydemeter på ca. 3 kilometer. Jeg trodde det skulle være ugreit å gå ned igjen, men det gikk overraskende bra. Skogen vi gikk gjennom, er gammel. Trærne vokser tett, så stedvis er det litt mørkt og mystisk. Men etter hvert som vi kom høyere, åpnet det seg lysninger hvor sola slapp igjennom.
På toppen ventet en fantastisk utsikt, og det er til og med et utsiktstårn der! Vi hadde skikkelig klarvær, og kunne se over alle blåner (som det heter...) Vi har fått vite at man kan se både Gaustadtoppen, Rondane og Jotunheimen - og det gjorde vi sikkert! 
Selvfølgelig hadde vi med oss niste, som vi koste oss med på en benk som sto strategisk plassert ved siden av utsiktstårnet. Mmm! Smelta Kvikklunsj er i grunnen ganske godt! Nedoverturen brukte vi ganske lang tid på, siden vi er ivrige fotografer begge to. Vi var enige om at det er greit så lenge begge stopper for å knipse hele tida. Verre hvis den ene bare blir utålmodig... Her er noen av bildene jeg tok:
Takk for tipset, dit vil sikkert søsteren min ha med meg også ;D
SvarSlettKvikklunsj er den norskeste turmaten, og er et MUST ;)
ÅÅh, jeg elsker kvikk-lunsj, nesten like mye som freias melkesjokolade !
SvarSlettNyyyydelige bilder Kjersti, med unntak av det av deg...måtte le, du ser ut som du har åndenød, men det var vel også meningen? Hehe
Flinke dere er, fint vær også ser jeg ;)
Men du Tove, nå er jeg usikker på om du egentlig er ganske iroooonisk???? Er dette virkelig noe du og søsteren din kunne gjort? ... men ikke misforstå; jeg anbefaler det på det sterkeste! :)
SvarSlettHehe, min søster er supersporty i forhold til meg, hun kommer stadig med forslag på utflukter vi bør gjøre sammen.
SvarSlettEtter at jeg har begynt å blogge, har jeg blitt mer bevisst på omgivelsene rundt meg, så nå er det håp om å få meg med ut på tur hvis det ikke er altfor strevsomt ;D
Kanskje vi møtes på Romeriksåsen en gang, et år? hihi
Ser ut som en kjempe fin tur, Kjersti. Flotte bilder til inspirasjon!
SvarSlett