Smak av sommer

Jeg har lagd rabarbrasyltetøy. Nam nam! Må innrømme at jeg var spent på hvordan det skulle smake, for jeg har aldri spist rent rabarbrasyltetøy før. Ville det bli for surt, siden rabarbraen jo er veeeeldig sur? Da jeg var liten spiste jeg massevis av rabarbrastilker som jeg dyppet i en kopp med sukker. Det har jeg prøvd nå også - og vi kan kort si det sånn at noen barndomsinner gjør seg best som - nettopp - minner...




Rabarbrabusken vår er enorm, så vi vil jo gjerne brukde den til noe! Jeg har brukt det sammen med jordbær, og det blir kjempegodt. I fjor lagde jeg rabarbrasaft, og den ble kjempesøt og god. Dermed tenkte jeg at kanskje syltetøyet også ville bli godt - og satte i gang. Kjøpte en pose certo (sylte-og frysepulver), og der står det til og med oppskrift.







En god del rabarbrastilker er høstet. I bakgrunnen står plommetreet, som er tregt med å bli grønt sammenlignet med andre trær i hagen. Men det meste er jo et par uker forsinka i år.









Rabarbrastilker klare til skrelling og kutting. Det var en slitsom jobb, og egentlig ikke veldig bra for armen og nakken min. Dilemma: Jeg storkoser meg med å lage syltetøyet, men blir utrolig sliten og verkete. Dermed måtte jeg ta det veldig rolig resten av dagen + deler av dagen etter.
"Da må du ikke gjøre det" sa min kjære. Men jeg tenker at det gir meg så mye annen glede. Og når jeg vet at jeg blir litt ødelagt av det, så kan jeg legge opp dagen etter det. Jo, han skjønner det - og han synes syltetøyet ble så godt at han har meldt seg som skreller og kutter til neste porsjon.



Jeg skulle ha 2 kilo ferdig kuttet rabarbra. Sola skinte inn gjennom kjøkkenvinduene (selv om det var kald vind utenfor...), på radioen var det koselige program (NRK P1 er min store favoritt!).

Den store syltekjelen står i kjellerboden vanligvis. Nå skal den bo på kjøkkenet i sommer - det blir jo mer sylting, safting, geleing (altså lage gele...). Jeg er blitt helt frelst, men må innrømme at for noen år siden streifet ikke tanken meg en gang. Selv det å plukke bærene, er koselig. Det skulle noen sagt til meg da jeg ble utkommandert til ripsplukking som barn...

Ferdig fylte glass. Og hvorfor står de på hodet, tror du? Jo, for at det skal bli vakuum i glasset. Da blir det mer holdbart! (Og før du blir for imponert: det står på certo-pakka...)

Resultatet av 2 kilo rabarbra, ca 1/2 kilo sukker og en pose certo + noen timers jobb! Nå er glassene trygt plassert i kjellerboden. Jeg er blitt en liten maur, som fryder meg over å fylle opp vinterlagrene våre. Men det er lov å spise det i sommer også: deilig på en skive ristet brød!