Kvinneliv i gamle dagers Kina

Å gå på oppdagelsesferd i biblioteket, er veldig moro. Vandre litt hit og dit mellom hyllene, trekke ut en bok her og der. Lese litt på baksiden, og hvis det fenger slå opp på side en og lese begynnelsen. Noen begynnelser fenger ikke i det hele tatt, mens andre gir deg lyst til å lese boka. Atter andre begynnelser sier deg at du bare må låne med deg boka hjem og tusle inn i en ny verden.

Sånn var det med denne boka: "Snøblomst og den hemmelige vifte". Forfatteren, Lisa See, var helt ukjent for meg - men nå må jeg nok lese flere bøker av henne. Hun er halvt kinesisk, halvt amerikansk - og i likhet med flere andre forfattere med bakgrunn fra Asia skriver hun historier derfra. Hovedpersonen Snøblomst er oppdiktet, men historien hennes er sann i så måte at forfatteren forteller om kvinneliv i Kina for nesten 200 år siden. Og for en forunderlig verden å gå inn i!

Jeg visste jo at i Kina er gutter uendelig mye mer verdt enn jenter. Det har nok endret seg litt i det siste, men på den tiden denne historien foregår var jenter og kvinners viktigste oppgave å behage menn. Først skulle de hedre fedrene sine, så mennene og mot slutten av livet sønnene. De var fullt klar over hvor lite de var verdt, og kvinnene i denne historien aksepterer det som en del av livet.

Noe av det mest groteske de gjennomgår for å være atraktive for mennene, er å snøre føttene sine. Jeg har aldri lest en så konkret beskrivelse av hvordan det foregikk, og skal ikke prøve å gjengi det. Men kort fortalt: Tærne ble bøyd innunder fotbladet og snørt stramt fast. Jentene - som var 6-7 år gamle når dette begynte - måtte gå mest mulig slik at beina i føttene skulle brekke så de kunne bli snørt enda strammere. Idealet var føtter på 7 cm.. Det er omtrent like langt som en tommel... I gjennomsnitt døde en av ti jenter på grunn av komplikasjoner som oppsto, for eksempel blodforgiftning.

Snøblomst har perfekte føtter. Når de er ferdig snørt, har hun de vakreste små føttene i mils omkrets - og det sikrer henne ekteskap med en mann i en flott, rik familie. Mannens kjæling med føttene hennes er en viktig del av det erotiske livet deres.

I all elendigheten et kvinneliv omfatter, har de en stor trøst: sitt eget skriftspråk som ikke menn forstår. Skriftspråket heter Nu shu, og er det eneste kjente skriftspråket i verden som kun er utviklet av kvinner. Forfatter Lisa See skriver om det her.

Kvinnene kommuniserer med hverandre gjennom å skrive brev. De broderer også budskap i Nu shu på klær, sko og annet håndarbeid. Snøblomst broderer dessuten meldinger til sin sjelevenninne Lilje på en vifte (ja, det er jo den hemmelige viften i bokas tittel!). Disse jentene blir hjertevenninner når de ganske små, og vennskapet mellom dem varer hele livet. De utsettes for mange prøvelser, tragiske hendelser og mye de må kjempe seg igjennom.

I tillegg til selve historien som fortelles, sitter jeg igjen med mange tanker omkring hva vennskap betyr og hvor viktig det er å være overbærende med andre mennesker fordi man ikke alltid vet hvorfor de handler som de gjør. Dessuten: hvor mye klokskap disse kvinnene hadde til tross for at de levde så isolert og uten å få skolegang.

Til slutt gjengir jeg et av de mange kinesiske visdomsordene som står i boka. Disse ordene skulle gi visdom til kvinnene: "Bare gjennom smerte får du skjønnhet. Bare gjennom lidelse vil du finne fred." Les boka, så ser du i hvor stor grad disse ordene - dessverre - var riktige.