Fotball - foran og bak kulissene

Mange av dere som leser bloggen vet - eller har gjettet - at hovedmålet med turen til Blackburn var fotballkamp. Blackburn Rovers er det engelske favorittlaget til sønnen min, JE. Han så sin niende kamp denne gangen. For meg ble dette den femte kampen! Jeg må innrømme at det ikke er like viktig for meg å se kampene som det er for ham. Men det som virkelig er viktig er at vi to reiser på tur sammen, har god tid og hygger oss. Så lenge han gidder å reise sammen med meg, kommer vi til å ta minst en årlig tur på tomannshånd.

Når det er sagt: Jeg synes det er gøy med fotballkamp når lagene spiller bra og det er litt fart på banen. Motstanderne denne gangen var Wolverhampton (i orange). Forrige sesong klarte både Blackburn og Wolverhampton på hengende håret å berge plassene sine i Premier League (britisk tippeliga), derfor var det ekstra spennende å se dem spille mot hverandre i sesongåpningskampen.

... og i perioder hvor spillet er litt mer kjedelig og stillestående, er det alltids spillere å hvile øynene på. Når man sitter på tribunen bak mål, blir det mye utsyn til keeperens bakside. Dessverre har denne (Wolverhampton sin) litt for posete shorts etter min mening.

JE og jeg har lenge snakket om at vi må bli med på en omvisning på Ewood Park, Blackburns hjemmestadion. Tidligere har det ikke passet, fordi vi enten har bodd i Manchester eller Liverpool - og da blir det upraktisk å reise til Blackburn to dager på rad. Men denne gangen bodde vi jo rett utenfor byen, så vi hadde meldt oss på omvisning dagen etter kampen!

Ewood er en stor stadion etter norsk målestokk, med plass til drøyt 30.000 tilskuere. I England er den ikke så stor, siden de mest populære lagene har plass til både 60.000 og 70.000 mennesker. Allikevel er det så mye som skjuler seg i rom og ganger inne på stadionområdet, at jeg velger ut noen få bilder. Ovenfor er spillerinngangen. Den er jo ekstra stas å se og å kunne gå gjennom. Jeg er en lettrørt person, så da guiden satte på lydbånd med opptak av jubel fra en fullsatt stadion og ba de to yngste deltakerne på omvisningen om å løpe ut og hilse på publikum - ja, da måtte jeg svelge noen ganger...

Se på de to stolte småtassene!

Spillergarderoben er også stas å se. Den var heldigvis grundig vasket etter kampen dagen før, det luktet kun klor og rent. Jeg klarte ikke å motstå dette motivet av far og sønn på Blackburn-opplevelse sammen. Og legg merke til de oppmuntrende ordene spillerne kan lese på veggen: Score more goals! Jepp, det er det man skal!

Her er det ikke like stas å være; dette er fengselscellene. Guiden fortalte at det havner folk her på hver eneste kamp. Det er tre celler, en for hjemmefans, en for bortefans og en for damer. Av det kan vi tolke at det ikke er så farlig om damer fra rivaliserende lag havner i celle sammen... Hmm, mon tro om det ikke kan bli skikkelig catfight...?

Kontrasten til fengselet må jo være dette VIP-rommet. Her kan man altså sitte og spise en bedre middag, ta to skritt til siden og ha praktfull utsikt over kampen, for så i pausen sette seg igjen og ta en øl eller to før andre omgang. Høres bra ut.

Blackburn hadde nok ikke vært der laget er i dag uten sin aller største supporter, Jack Walker. For ordens skyld; statuen er Jack Walker, siden han døde i 2000. Han var en lokal fyr som ble milliardær på stålindustri og luftfart. Som enorm fan av Blackburn, kjøpte han laget og brukte flere hundre millioner på å utvikle klubben med spillerkjøp og stadionanlegg. Takket være det, rykket Blackburn opp fra å være en middelmådig klubb til å hevde seg i toppen av Premier Lague på 90-tallet. I 1995 vant de ligagullet.

Jack Walker var nok en spesiell fyr, noe dette bildet viser. Det synes litt dårlig, for bildet er tatt gjennom vinduet fra rommet ved siden av - men i enden av rommet er det innredet en kopi av stua til Walkers mor. Han var veldig knyttet til henne, og hadde alltid drømt om å kunne sitte hjemme i stua hennes og se favorittlaget sitt. Da han eide laget, kunne han jo gjøre hva han ville. Selv om han har vært død i over 10 år, står rommet fortsatt slik.

Nylig ble Blackburn kjøpt opp av indere. Mange er misfornøyd med det, for de er visst ikke genuint opptatt av laget, men mest av hvilken status det gir dem å eie et fotballag.

Vel, uansett - jeg har fått en helt ny forståelse for hva fotballaget betyr for Blackburn. Mange tusen (titusener?) fotballfans besøker byen hvert år, og legger igjen penger i overnatting, mat, drikke, taxi osv. osv. Det gir utrolig mange mennesker arbeid. Ikke rart at det under hvert eneste byskilt som forteller deg at du er kommet til Blackburn, henger et annet skilt hvor det står: The proud home of Blackburn Rovers.