Hyttepåske med sibirvind og dobesøk

Jeg har nettopp kommet hjem fra hytta, etter å ha vært der på en kort påskeferie. Selv om det virker som værgudene har brukt opp varmegradene, ble det tidvis mulighet til å kjenne litt på sola. Vi måtte sørge for å sitte godt i le, for iskald vind (fra både Sibir og Nordpolen, sier de på værmeldinga...) herjet rundt hytteveggene.

Slik så det ut foran meg, der jeg satt på hytteterrassen. Stort mer snø enn dette var det ikke. Dog var det fortsatt skiføre, for den som er skikkelig entusiast og bare må ut og gå i knallharde, isete løyper. Jeg er ikke så entusiastisk, så jeg nøyde meg med noen turer til fots.

Dagene forløp ellers stille og rolig. Det mest spennende var nok at jeg ble innelåst på do av mannen min, HP. Han var på vei ut fra do når jeg skulle inn, og hva skjer da? Jo, når man er vant til å sette på kroken på utsiden, så gjør man jo det selv om noen akkurat har gått inn. Jeg trodde først han skulle tulle med meg, så jeg bare lo litt og gjorde det jeg skulle. Men da oppdaget jeg at HP hadde gått utenfor hørevidde. Først ropte jeg litt, forholdsvis rolig. Deretter økte jeg volumet og banket litt i døra. Til slutt hylte jeg det jeg kunne mens jeg dundret i døra så jeg hadde vondt i hånda etterpå. Da hørte han meg.

Jeg var sur. Dritsur (om du unnskylder koblingen mellom ordet drit og hvor jeg befant meg...).

Men det gikk jo over, da. Og vi er fortsatt gift!