Når nettene blir lange...

... og kulda setter inn. Da flytter det en liten mus i kjellerboden inn... 

Joda, det oppdaga vi i går. Musa hadde gnagd hull i sekken med foret til Bamse. Forsåvidt har vi vel vært heldige, som har bodd i et hus som ligger så å si midt utpå et jorde i fem år uten å se spor etter mus i huset. Men uansett; vi vil ikke ha dem her inne!

Gode gamle Rapp musefelle ble innkjøpt på jernia. Det gjelder å være forsiktig når man setter opp denne (det var det HP som gjorde...) eller kan man lett få seg et rapp over fingrene som garantert vil svi.

Lokkematen er ikke ost, men biter av forkulene til Bamse.

Mens vi venta på at musa skulle bite på, tenkte vi på vaskejobben som venter i boden for å fjerne alle spor etter muselort... (vi satt ikke nede i boden og venta, altså...).

Allerede få timer etter at fella var satt opp i går, hadde en liten rakker bøtt med livet. Det var et skikkelig blodbad, som jeg forskåner dere for å vise bilde av. Vi gned hendene sammen og satte opp fella på nytt (ja, HP denne gangen også). Og i morges hadde vi jammen fanga mus nr. to. Men den hadde bare blitt sittende fast med halen og hadde klart å dra med seg fella ned fra en hylle, bortover gulvet og var på vei under en annen hylle.

Det er ikke mulig å skrive det ordet jeg utbrøt da jeg fikk se den sprellende musa i fella. Kort fortalt: HP (min helt!) løftet fella med musa hengende fast, bar den opp kjellertrappa og ut på gårdsplassen hvor han gjorde kål på den. Jeg veit ikke hvordan, for jeg venta inne.

Og nå har HP til og med klart å lokalisere museinngangen og sørga for stengte dører for alle andre pelskledte vesener enn Bamse. Allikevel skal fella få stå framme noen dager til, i tilfelle flere hadde kommet seg inn før inngangen ble stengt. Og hvis alle går i fella, kan vi om en måneds tid feire jul igjen.