Skogen har skrudd av fargene, og viste seg kun i sort-hvitt i dag. Jeg var på tur for første gang siden mandag. Ok, det er ikke så lenge siden, men for meg er det lenge med tre dager uten tur. Faktisk har jeg så å si ikke vært utafor døra, og knapt nok gjort annet enn å sitte i en stol og slappe av. Jeg har vært så sliten, så sliten. I dag var jeg heldigvis litt kvikkere.
Det er ikke godt å si hvorfor jeg er så sliten. Kanskje har jeg rett og slett tatt litt for hardt i? Kanskje er det høsten som tynger? Kanskje jeg mangler noe; jern, vitaminer eller noe annet? Antagelig er det mest at jeg ikke har vært flink nok til å lytte til kroppen min, så det må - MÅ - jeg bli flinkere til. Men for sikkerhets skyld har jeg bestilt time hos legen for å tappe litt blod og sjekke det.
Bamse trenger i alle fall ikke å få sjekka blodet sitt. Derimot kunne han trenge å sjekke ørene sine litt, for i dag hørte han overhodet ikke da jeg ropte på ham. Han fikk løpe litt løs, som han ofte får når vi er litt utafor allfarvei i skogen. Han har alltid vært flink til å holde seg i nærheten, og komme når vi roper på ham. Men i dag var han plutselig sporløst borte. Jeg ropte og ropte, plystra, hoia og ropte igjen - men ingen firbent pelsdott var å se. Det gikk opp imot ti minutter, og jeg begynte å bli litt engstelig - da han bare spratt fram mellom trærne. Logrende og glad løp han bort til meg og satte seg ned for å få godbit. Det var jo ikke annet å gjøre enn å rose ham fordi han kom (selv om han skulle ha kommet ti minutter før).
Ja ja, nå må vi vurdere om vi kan ha ham løs lenger. Oppdretteren har advart oss om at det kommer en dag hvor han er så trygg at han kan finne på å løpe langt av gårde. Det er jo fint at han er trygg, da - men litt synd hvis han må holdes i bånd hele tida. Vi får se hva det blir til.
Nå er det i alle fall tid for fredagsettermiddagskos!
Hm, kroppens veier er noen ganger vanskelig å tyde, ikke lett å bli klok på.
SvarSlettHar sagt det før, og støtter konklusjonen din med å bli flinkere til å lytte til kroppen din. Ignorerer du signaler, kan det slå uheldig ut.
Skulle gjerne gitt deg noen lure råd om hunder også, men der kryper jeg unna. Har ikke peiling på hva som foregår oppi hodene deres. Spør Hundehviskeren.
God helg kjære Vic :-)
Ja, det er veldig viktig å lytte til kroppen. Ikke det at jeg alltid er så flink til det selv, men vi lærer alle med årene!
SvarSlettNå vil Bamse utforske verden og er veldig sikker på at du alltid er i nærheten. Har hørt at det lønner seg å gjemme seg hvis hunden stikker av i lang tid. Han vil alltid komme tilbake og bli litt engstelig hvis han ikke finner deg med en gang (her må du bare være tålmodig!!!) Når du gjemmer deg vil han ikke ta det som en selvfølge at du alltid er der, men stadig komme tilbake for å sjekke om du er der! Og en ting til - ikke rop mange ganger.
SvarSlettHøsten er en prøvelse for kroppen, så lykke til med besøk hos legen. Klem
Aha! Takk for tipset, Hege. Når du skriver det, kommer jeg på at oppdretteren også har sagt det samme for lenge siden. Skal huske det! :)
SlettSpidshunde er som katte, tager imod besked og kommer når det passer dem.
SvarSlettDesværre kun.
Vores halvgamle samojedespids har også meget dårlige ører, når han er fri. Og det er så ærgerligt for ham selv, at vi ikke kan lade ham løbe omkring selv, når vi er ude at gå.
Heldigvis har vi i DK hundeskove med hegn om, hvor han kan få lov at løbe.