I dag har jeg hatt på meg hjerteørepynten min som et lite bidrag til kjærlighetsbudskapet i anledning 22. juli.
Nordahl Griegs dikt "Til ungdommen" til toner av Otto Mortensen har vært spilt flere ganger i forbindelse med markeringen av at det er ett år siden terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Jeg klarer knapt å høre noen toner før jeg blir på gråten...
Tankene mine går til alle som direkte eller indirekte ble rammet for ett år siden. Tankene mine går videre til de mange mørkhudede som ble utsatt for sjikane og hets i tida som gikk fra bomben eksploderte til det ble kjent at gjerningsmannen er en hvit nordmann. I neste omgang går tankene til romfolket, som neppe føler at de opplever at nordmenn er et kjærlighetsfylt folk.
To av versene fra "Til ungdommen" går slik:
Edelt er mennesket
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Er det naivt å tro at vi kan klare å betrakte våre medmennesker som edle? Er det naivt å tro at alle, uansett hudfarge, tro eller seksuell legning er like mye verdt?
I så fall er jeg naiv - og det har jeg hardnakket tenkt å anstrenge meg for å fortsette å være!
Så minnemarkeringen faktisk på BBC news idag, ser mye på den pga Terjes jobbing i utlandet, og jeg ble trist av å tenke på denne grusomme hendelsen i vår historie......håper aldri vi i Norge opplever noe tilsvarende, igjen....
SvarSlettSå også på minnesendingen, og kan fortsatt ikke forstå at det virkelig har skjedd her i lille norge. Det vil vel alltid finnes mennesker med fordommer, men vi kan jo drømme om og håpe om at alle kan respektere hverandre og at alle blir like mye verdt.
SvarSlettHenger litt etter med bloggbesøk om dagen, mannen har begynt med ferie og det er mye som skal ordnes før vi reiser bort til neste uke.
Synes det ser ut som Bamse har vokst endel allerede! Så herlig han er!
Klem T