Forsommertreff med pokerklubben

I går tok jeg turen inn til hovedstaden for å treffe damene i pokerklubben. Vi spiste, drakk prosecco og skravla - og det var spesielt hyggelig å treffe Tove igjen, for henne var det lenge siden jeg hadde sett.

Vi var på Restaurant NI&TYVE i Parkveien (selvfølgelig i nummer 29...). Bygningen er en utrolig sjarmerende gammel trevilla, som er fredet. En riktig perle av et hus, som gir en flott ramme rundt en ut og spise-opplevelse.

Inngangen er på baksiden av huset, opp en liten trapp. Drikkevarer ligger til kjøling og det er nok av glass der, i hvert fall.

Vi hadde en fantastisk dyktig og hyggelig servitør som virkelig gjorde sitt ytterste for at vi skulle ha det bra. Det har så mye å si for totalopplevelsen, synes jeg - og denne fyren virket som han virkelig trivdes med å stå på for gjestene.

Jeg spiste kveite med deilig tilbehør, og valgte ost til dessert. Og drikke? Prosecco, så klart - det er jo det som er pokerjentenes favorittdrikk.

Pokerklubben har eksistert i - tja, nå er det vel 11-12 år. De første årene var vi 6-7 stykker, og vi spilte faktisk poker når vi møttes. Selvfølgelig spiste og drakk vi også... Etter som årene har gått, er vi en hard kjerne på fire damer igjen, og det er mange år siden vi la kortstokken i skuffen. Men navnet beholder vi; det er litt tøft å si at man skal på treff med pokerklubben!

Helen er hjemme fra Italia for noen uker. Skjønt - "hjemme" er vanskelig å definere når det gjelder henne, hun føler seg hjemme både i Norge og i Italia.

Hun har alltid noen gode historier på lager, og forteller med et overskudd og en selvironi som er helt fabelaktig. På bildet er det Else som ler med av Helens opplevelser som bilselger, men jeg skal love at Tove og jeg lo like bredt på den andre siden av bordet. Hurra for deg og humøret ditt, Helen!

Jeg er glad for at jeg har pokerjentene. Vi er fire litt ulike damer som utfyller hverandre på mange måter. Nå har vi kjent hverandre i så mange år at vi er veldig trygge på hverandre og vet hvor vi har hverandre. Jeg håper vi fortsatt sitter og flirer over en flaske prosecco når vi er riktig, riktig gamle.